Tresnitt er en av de eldstegrafiske trykkteknikkene forbilder. Avtrykket oppstår etter trykking fra en utskåret plate avtre. Begrepet dekker både teknikken og selve avtrykket eller bildet som blir laget ved hjelp av denne teknikken.
Xylografi, også kalt trestikk, er tresnitt skåret ut i tett, hard endeved som gir finere linjer og detaljer. Teknikken var vanlig for bilder i bøker og blader på 1800-tallet.
Hnizdovsky lager tresnittet «Copper Beech» («Blodbøken») 1985. Lysbrune områder på treplata viser det som allerede er skåret bort, de mørkbrune det som gjenstår. Felt med svart trykkfarge blir stående urørt og dermed opphevet som på et trykkstempel.
Tresnitt er ethøytrykk, det vil si at de partiene i trykkplaten som skal avgi farge, er opphøyd, i motsetning tildyptrykk, hvor de innrissede linjene gir avtrykket. Motivet i bildet skjæres derfor ut på en planslipt treplate. Alt som skal være hvitt, skjæres bort med kniv ellerhuljern, og motivet blir stående igjen i opphøyetrelieff. Trykksverte påføres treplaten medvalser, og ved trykking overføres trykksverte fra treplatens opphøyde partier tilpapiret.
Xylografiet eller trestikket er i prinsippet det samme som tresnitt, men fordi treet i trykkplaten er hard endeved, blir detaljene i bildet mye finere. Xylografi ble særlig populært som trykkteknikk for billig massetrykk på1800-tallet og la grunnlaget for den moderne kulørte presse.
Vedfargetresnitt skjæres det gjerne ut en trykkplate for hver eneste farge.Edvard Munch lagde imidlertid fargetresnitt ved å skjære opp motivet og trykkplata i grove biter, valse delene inn i forskjellige farger og sette bitene sammen som i et puslespill før han trykte bildet. Fargetresnitt ble en populær uttrykksform i Norge i tiåret etter andre verdenskrig, og man snakker gjerne omen norsk fargetresnittskole.
Tysk tresnitt avJost Amman1568 som forenklet viser hvordan en grafiker skjærer motivet i en trykkplate og en annen påfører det trykksverte ogfarger.
Tresnitt ble vanlig sist på 1300-tallet for å lagespillekort ogblokkbøker. Omkring midten av 1400-tallet hadde teknikken blitt et selvstendig kunstnerisk uttrykksmiddel, en utvikling som toppet seg med den tyske kunstnerenAlbrecht Dürers verk på 1500-tallet. Det eldste bevarte daterte tresnittet ble utført i 1423 av enS Kristoffer og oppbevares i Manchester i England. Like før 1450 utvikletJohannes Gutenbergboktrykkerkunsten i Europa. Han benyttet løse, enkeltstående bokstavtyper i metall istedenfor å skjære ut hver hele bokside i én trykkplate. Dermed ble det mye enklere å bygge opp ord og tekster i ulike bøker. Oppfinnelsen ble et verktøy som revolusjonerte trykking av bøker og dermed spredning av informasjon. Fra da av ble tresnitt brukt tilillustrasjoner i bibler og andre bøker.
Tresnittet fikk imidlertid konkurranse frakobberstikket allerede på 1400-tallet. Det var en grafiskdyptrykksteknikk der man risset fine linjer i en kobberplate og oppnådde større detaljer ogskraverte gråtoner. Tresnittet ble fra da av gradvis den billigste og enkelste illustrasjonsmetoden. Den ble brukt blant annet ifolkebøker og andre populære trykk. På 1700- och 1800-tallet var tresnitt den vanligste trykkteknikken for håndkolorertekistebrev, billige ettbladstrykk med enkelt utførte illustrasjoner og korte tekster laget for folk flest. De nye illustrasjonsteknikkene xylografi oglitografi overtok tidlig på 1800-tallet nesten helt for tresnittet. Teknikken opplevde en oppblomstring på 1800-tallet gjennom den engelske kunsthåndverkerenWilliam Morris og andre. Tresnitt som moderne kunstuttrykk ble vanlig tidlig på 1900-tallet. Særlig tyskeekspresjonister somErnst Ludwig Kirchner ogErich Heckel skapte verk med en kraft og originalitet mange mener ikke hadde blitt oppnåd siden Dürers tid.
IKina ogJapan, særlig gjennom den populære sjangerenukiyo-e, har tresnittkunsten lenge holdt et spesielt høyt nivå i forfinede fargetresnitt. Blant annetVincent van Gogh lot seg inspirere av japanske fargetresnitt.
