Tregrense betegner grensen øverst mot høyfjellet eller ytterst mot kysten der enkeltvise trær naturlig kan vokse.[1] Den må ikke forveksles medskoggrensen, som gjerne ligger20–30 meter lavere enn tregrensen og defineres som at høyden av trærne må være mer enn 2–3 meter og tettheten mellom trærne mindre enn 30 meter.[1] Det er i hovedsak klimatiske forhold, særlig temperatur og vind, som bestemmer tregrensen. Den stiger med fjellmassivenes høyde og mot kontinentale strøk, og synker med høyerebreddegrad og mot kysten.
Tregrensen og skoggrensen er noen av de skarpeste vegetasjonsgrensene i naturen.
INorge ligger tregrensen høyest iJotunheimen, for eksempel iUtladalen, på 1200 m over havet, mens den bare er et par hundre meter ut mot kysten påVestlandet. INord-Norge er det mange steder ikke vekstgrunnlag for trær (tregrensen er 0 m).[2]
Den arktiske tregrensen er grensen for trær motArktis. IAlaska ogCanada harkvitgran ogsvartgran omtrent samme nordgrense, men de to treslagene har ulike økologiske krav. Enkelttrær avamerikalerk vokser noen steder like langt nord, men danner ikke bestander. Noen få steder i østlige Canada dannerbalsamedelgran skoggrensen.Furuarter danner aldri den arktiske skoggrensen iNord-Amerika.[3]
Lengst øst iSibir motBeringhavet dannersibirsk dvergfuru tregrensen, selv om den sjelden har treform.Mongollerk dekker store områder i sentrale og østlige Sibir. I Vest-Sibir ogeuropeisk Russland overtarsibirlerk. Den vokser ikke helt nord til tregrensen som i dette området dannes avgran ogfuru. IFennoskandia dannerfjellbjørk ogosp skoggrensen ettersom bartrær ikke trives i det fuktige klimaet med kjølige somre. Fjellbjørk vokser også i nordlige og sentrale deler avUralfjellene, i munningen tilOb, påIsland og sørvestligeGrønland og iSkottland.[3]
Kamtsjatkabjørk vokser i store bestander og danner tre- og skoggrensen i fjellene motStillehavet påKamtsjatka,Kurilene,Sakhalin ogHokkaido. I fjellene i sørlige Alaska voksergrønnor (subsp.crispa) i et belte over bartrærnesitkagran ogfjellhemlokk. Lengst øst i Sibir dannerSalix arbutifolia tregrensen, ogPopulus suaveolens vokser nesten like langt nord. I Nord-Amerika vokseramerikaosp,balsampoppel og noenbjørkearter nesten like langt nord som bartrærne, og i Alaska finnes det bestander av balsampoppel nord for bartrærne.[3]
