Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Trajan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Trajan
Traianvs
FødtMarcus Ulpius Traianus
18. september53
Italica
Død9. august117
Cilicia
Naturlige årsaker
BeskjeftigelseStatsmann,politiker,offiser Rediger på Wikidata
Embete
EktefellePompeia Plotina[1]
FarMarcus Ulpius Traianus[2][3]
Nerva (familierelasjon: adoptivfar)
MorMarcia
SøskenUlpia Marciana[3]
BarnHadrian (familierelasjon: adoptivsønn)
NasjonalitetRomerriket
GravlagtTrajansøylen
Navn før tiltredelseMarcus Ulpius Nerva Traianus Germanicus
Navn som keiser:Imperator Caesar Divi Nervae Filius Nerva Traianus Germanicus Augustus
Regjerte27. januar987. august117
DynastiNerva-antoninske
ForgjengerNerva
EtterfølgerHadrian

Marcus Ulpius Nerva Traianus ellerTrajan (født18. september53 formodentlig iItalica iHispania Baetica, død9. august117 iSelinus iKilikia) varromersk keiser fra27. januar98 til7. august117. Han blir ofte regnet for å være den beste av alleRomerrikets keisere, sammen medAugustus. Under Trajan nådde riket sitt største i geografisk utstrekning.

Han skal ha vært en ganske dyktig keiser, som fulgte den samme rettferdige og kloke politiske linje som hans forgjenger førte. Han sørget for de vanskeligstilte i riket ved at de fikk en slags pengestøtte.

Veien til makten

[rediger |rediger kilde]

Til Domitians død

[rediger |rediger kilde]

Trajan ble født iSpania i en gammel romersk slekt som hadde valgt å flytte dit fra Italia. Han ble på dette vis den første keiseren som ikke hadde italiensk hjemstavn. Hans far, som også het Marcus Ulpius Traianus, hadde gjort en lysende karriere som kommandant for den tiende legion under den jødiske krig, konsul år 70,guvernør iSyria samtHispania Baetica ogAsia.

Takket være sin far hadde Trajans gode karrieremuligheter. Han varmilitærtribun i Syria på 70-tallet, ble senere kommandant for den syvende legion i Legio (dagensLeón). Som kommandant for denne legion kom han til Domitians hjelp med å slå ned Saturninus' opprør iGermania Superior, men kom fram først etter at stridene hadde avtatt. Deretter ble han en av Domitians favoritter og fikk tjenstegjøre sompraetor omkring år 85 og somkonsul år 91. Men etter at den upopulære Domitian ble myrdet, fikk Trajans karriere i stå for en tid.

Med Nerva som keiser

[rediger |rediger kilde]

Da Nerva ble keiser i 96 ble Trajan guvernør iGermania Superior. Senere samme år kom en meddelelse om at Nerva hadde adoptert ham. Nerva, som var upopulær blant de militære etter et mytteri sompraetorianergarden hadde gjort i 97, var tvunget til å styrke sin støtte innen militæret. Derfor adopterte han Trajan.[4] Det var underforstått at keiserens adoptivsønn også skulle være keiserens etterfølger på tronen. Denne skikken ble fulgt av mange keisere i en tid fremover.

I stedet for å gjenopprette orden i Roma gjennom militær intervensjon, innbød Trajan mytteriets ledere til et møte. Han gjorde det under påskudd av at han ville gi dem en særlig utmerkelse, men i stedet lot han dem henrette. Handlingsmåten styrket Trajans autoritet og da han ble keiser etter Nervas død så han ingen grunn til å besøke Roma.[5]

Som keiser

[rediger |rediger kilde]
Byste av Trajan iNasjonalmuseet i Oslo

Det første Trajan gjorde som fersk keiser var å gjennomføre en inspeksjon avRhin- ogDonaufrontene. En tredjedel avlegionene var forlagt langs Donaufronten; et personlig besøk var en god måte å sikre seg deres fremtidige lojalitet.[6]

Byste av Trajan iMünchens glyptotek.
Romerrikets utbredelse i 117, ved keiser Trajans død

Sensommeren 99 gjorde Trajan sitt inntog i Roma til fots. Han omfavnet senatorene og pratet med folk på gatene. Selv om Trajan skulle bli en eneveldig hersker, ga han inntrykk av å være lett tilgjengelig og til forskjell fra Domitian å holde seg til de tradisjoner som inngikk i keiserrollen. Trajan ble raskt svært populær blant folket og senatorene. HistorikerenDio Cassius forteller at han var svært glad i vin, unge menn og krig.[7]

I101 og106 invaderte TrajanDacia i det nåværendeRomania. Etter at hovedstadenSarmizegethusa var blitt tatt, begikk kongDecebalus av Dacia selvmord og Dacia ble en ny romerskprovins.

I113 fikk han reistTrajan-søylen til minne om seieren. Den er 30 meter høy, fire meter i diameter, og består av syttenmarmortromler satt oppå hverandre. Her snor et 200 meter langtrelieff seg oppover og viser de dakiske felttogene i 155 scener med ca. 2.500 figurer. Søylen står på en høy sokkel, og da Trajan døde i 117, ble asken hans plassert inni sokkelen, som da fungerer som hans enormegravmæle. Beretningen begynner nede og snor seg oppover, og var nok lettere å skjelne iantikken, da figurene var fargelagt. Til gjengjeld hadde man ikkekikkert, så relieffene kan være beregnet pågudene mer enn på folk. Uansett er scenene vanskelige å tolke fordi Trajans skriftlige beretning er gått tapt.[8]

Etter dette vendte Trajan blikket østover motPartia. Felttoget mot Parthia begynte i114 og i117 faltBabylon ogKtesifon for Trajans legioner. Etter å ha fullført erobringen avMesopotamia planla Trajan å vende tilbake til Roma, men han ble syk underveis og døde8. august iKilikia. Dagen etter utpekte Trajans enkePlotinaPublius Aelius Traianus Hadrianus til Trajans adoptivsønn.

Arv

[rediger |rediger kilde]

De romerske, så vel som bysantiske, keisere etter Trajan ble innfridd av Senatet med følgene sitat:felicior Augusto, melior Traiano, som betyr «måtte han bli heldigere enn Augustus, og bedre enn Trajan».

Tidlig på 700-tallet dukket det opp en beretning om atGud innvilget Trajanfrelseforbønn frapaveGregor I.Thomas Aquinas avfant seg med dennelegenden ved å forklare at Gud i dette og lignende tilfeller hadde forutsett forbønnen, og derfor ikke helt og holdent hadde fordømt disse gudløse, men innvilget dem en ny prøvetid.[9]Dante plasserer også i sinGuddommelige komedie Trajan blant de frelste.

Se også

[rediger |rediger kilde]

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^RSKD / Plotina[Hentet fra Wikidata]
  2. ^Ulpii[Hentet fra Wikidata]
  3. ^abUlpii[Hentet fra Wikidata]
  4. ^Chris Scarre:Chronicle of the roman emperors, London 1995, s. 87–89
  5. ^Chris Scarre:Chronicle of the roman emperors, London 1995, s. 91
  6. ^Chris Scarre:Chronicle of the roman emperors, London 1995, s. 91–94
  7. ^Chris Scarre:Chronicle of the roman emperors, London 1995, s. 94–95
  8. ^Johan Henrik Schreiner: «Den historiske tradisjonen om Traianus»,To gode keisere? (s. 178), forlaget Messel, Oslo 1995,ISBN 82-991248-2-4
  9. ^Olav Aukrust:Dødsriket (bind 3, s. 142), forlaget Dreyer, Oslo 1995,ISBN 82-504-2256-2

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]


  Romersk keiser  
Nerva-antoninske dynasti
Forgjenger:
Nerva
98117Etterfølger:
Hadrian
Romerriket
Augustus ·Tiberius ·Caligula ·Claudius ·Nero ·Galba ·Otho ·Vitellius ·Vespasian ·Titus ·Domitian ·Nerva ·Trajan ·Hadrian ·Antoninus Pius ·Marcus Aurelius ·Lucius Verus ·Commodus ·Pertinax ·Didius Julianus ·Septimius Severus ·Pescennius Niger ·Clodius Albinus ·Caracalla ·Geta ·Macrinus ·Heliogabalus ·Alexander Severus ·Maximinus Thrax ·Gordian I ·Gordian II ·Balbinus ·Pupienus ·Gordian III ·Filip araberen ·Decius ·Gallus ·Aemilianus ·Valerianus ·Gallienus ·Claudius II ·Quintillus ·Aurelianus ·Tacitus ·Florianus ·Probus ·Carus ·Numerianus ·Carinus ·Postumus ·Laelianus ·Marius ·Victorinus ·Tetricus I ·Tetricus II ·Diokletian ·Galerius ·Maximianus ·Konstantius I Klorus ·Maximinus Thrax ·Flavius Valerius Severus ·Konstantin den store ·Flavius Valerius Severus ·Maxentius ·Maximinus II Daia ·Licinius ·Valerius Valens ·Martinianus ·Konstantin II ·Konstans ·Magnentius ·Konstantius II ·Julian den frafalne ·Jovian ·Valentinian I ·Valens ·Gratian ·Valentinian II ·Theodosius I den store
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Trajan&oldid=23848748»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp