| Traité de mécanique céleste | |||
|---|---|---|---|
| Forfatter(e) | Pierre-Simon Laplace | ||
| Språk | Fransk | ||
Traité de mécanique céleste er et fembinds (eller firebinds) verk ommatematisk analyse avhimmelmekanikk, skrevet avPierre-Simon Laplace og utgitt årene 1798–1825.
Bind 1 tar for segdefinisjoner og grunnleggendeaksiomer,bevegelse generelt samtekvilibriumtilstand og bevegelsesligninger for flere legemere i et gitt system, og ekvilibrium og bevegelsesligninger forvæske, altsåfluidmekanikk.
Bind 2 tar for seg grunnleggendeastronomi. Her beskrives derettergravitasjon og hvordan dette kan beskrives ved hjelp avdifferensialligninger. Videre forklares planeteneselliptiske baner og hvordan disse varierer periodisk over tid, tildels som et resulatat av andre legemer slik som solen og ulike mindre satelitter.
Bind 3 tar for segMånen og beskriver hvordan dennes bane også kan beskrives ved en ellipse, og hvilke ulikheter som gjelder for månen. Videre tar den for seg Jordens form og hvilke ulikheter det medfører, samt andre planeter og et hypotetisk «uendelig medium».
Bind 4 tar for segJupiter ogSaturn spesielt, med fokus på deres mange satelitter.
Bind 5, utgitt 10 år etter bind 4, er av og til ikke inkludert i samlingen, og ble ikke oversatt til engelsk i sin samtid.
Det ble gjort flere forsøk på å oversette verket til engelsk på begynnelsen av 1800-tallet. PastorenJohn Toplis (1814) og vitenskapsmannenThomas Young (1821) publiserte begge en oversettelse av bind 1, mens Henry Harte tok for seg både bind 1 og 2.[1][2][3] De opplevde imidlertid alle at matematikken gjorde det vanskelig å oversette verket direkte, særlig der det ikke var mulig å følge Laplaces utregninger direkte – der deler av de matematiske utledningene manglet, eller ved at britisk matematikk ikke alltid var oppdatert i forhold til fransk matematikk.
Den amerikanske forskerenNathaniel Bowditch gjorde første forsøk på å oversette hele verket – i form av de fire første bindene. Disse ble utgitt i rekkefølge i 1828, 1832, 1834 og 1839. Bowditch la til matematiske utledninger i form av egne notater for å oppklare det som ikke var tydelig fra Laplaces utledninger[4]
Mary Somerville startet, oppfordret avHenry Brougham og veiledet avJohn Herschel, på et tilsvarende oversettelsesprosjekt rundt 1829. I mars 1830 fikk hun, via Herschel, tilsendt Bowditchs oversettelse av bind 1. Hun uttrykte imidlertid at hun fortsatt ønsket å fortsette med prosjektet – der hun ønsket å presentere de grunnleggende prinsippene først, og deretter resultatene på «enklest mulig måte». Somerville startet verket med et eget forord, «Preliminary Dissertation», der hun forklarte de matematiske fremgangsmåtene brukt i oversettelsen og sammenlignet disse med utledninger baseert pånewtonsk mekanikk. Da manuskriptet hadde blitt akseptert for publikasjon ble en rekke andre britiske forskere involvert for å dobbeltsjekke at innholdet og utregningene var korrekte.[5] I 1831 ble oversettelsen, i form av forord og fire bind, publisert under tittelenThe Mechanisms of the Heavens. Boken ble godt tatt imot i Storbritannia, med gode anmeldelser og vidt spredt blant andre vitenskapsmenn. Til dags dato er dette den mest brukte oversettelsen avTraité de mécanique céleste til engelsk.