Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Tove Jansson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tove Jansson
FødtTove Marika Jansson
9. aug.1914[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Helsingborg[5][4]
Død27. juni2001[2][3][4][6]Rediger på Wikidata (86 år)
Helsingfors[7][4]
BeskjeftigelseKunstmaler,[8][9]skribent,[8][9]illustratør,[8][9]barnebokforfatter,tegneserieskaper, karikaturtegner,[10] exlibrisist,[11]forfatter,[12]tegner,[12] muralist[9]
Utdannet vedBildkonstakademin (19331937)
Konstfack
Läroverket för gossar och flickor
Partner(e)Tuulikki Pietilä (19562001)[13]
Atos Wirtanen
Vivica Bandler (19461946)
FarViktor Jansson[13]
MorSigne Hammarsten-Jansson[13]
SøskenLars Jansson[13]
Per Olov Jansson[13]
NasjonalitetFinland[14]
GravlagtSandudds begravningsplats[15][16]
MorsmålSvensk
SpråkSvensk,[17][18][19]finsk[18]
Utmerkelser
14 oppføringer
Stiftelsen Selma Lagerlöfs litteraturpris (1992)[20]
Smilets orden (1975)[20]
Pro Finlandia (1976)[21]
H.C. Andersen-prisen (1966)[20]
Svenska Akademiens Finlandspris (1972)[20]
Tollanderska priset (1971)
Anni Swan Medal (1964)
Mårbackaprisen (1972)
Nils Holgersson-plaketten (1953)[20]
Elsa Beskow-plaketten (1958)
Svenska Akademiens stora pris (1994)[20]
Längmanska kulturfondens Finlandspris (1965)[20]
Will Eisner Hall of Fame (2016)[22]
Ducat Prize
PseudonymVera Haij
Debuterte1933,1928
Aktive år1933,19281993,1998
Viktige verkMumintrollen,Mummitrollet,Muminvärlden,Mummitrollen
IMDbIMDb
Signatur
Tove Janssons signatur

Tove Marika Jansson (1914–2001) var enfinlandssvensk forfatter,tegneserietegner ogmaler. Hun er kjent for sine bøker omMummitrollet.

Den første av bøkene ommummitrollene utkom i 1945. De ni mummibøkene tar utgangspunkt i Janssons barndomsminner fra sommerferier i den finske skjærgården. Personer og mennesketyper er kamuflert som mummiverdenens forskjellige figurer. Bøkenes tilsynelatende enkelhet oppfattes som en overbygning over vesentlige spørsmål.

Liv

[rediger |rediger kilde]

Hun ble født den 9. august 1914 iHelsingfors, og vokste opp samme sted som eldste barn avtegnerenSigne Hammersten Jansson ogbilledhoggerenViktor Jansson.

Hennes første publiserte arbeid var vers og tegninger iAllas Krönika i 1928. Hun ga ut bildebokenSara och Pelle och neckens bläckfiskar i 1933, under psevdonymet Vera Haij.[23] Da var hun 19 år gammel.

1930–1933 var hun elev vedKonstfack i Stockholm.[24] Gjennom hele 1930-årene skrev og illustrerte hun for ulike blad, samtidig som hun delvis fullførte malerutdanning vedAtheneum. Hun var også redaktør for Atheneums tidsskrift 1933–1936. Hun deltok på sin første kunstutstilling i 1937 og holdt sin første separatutstilling på Konstsalongen i 1943.[24][25]

Siden 1955 var Jansson samboer og livspartner medgrafikerenTuulikki Pietilä (1917–2009). Hun ble modell for Too-Tikki.

I det meste av livet var Janssons somre knyttet til den finske skjærgården, først sammen med foreldrene og fra 1964 på den lille holmen Klovharu iPellingeøyene, hvor hun og Tuulikki Pietilä bygde ei hytte sammen med brorenLars Jansson.[26][27][28] Hennes siste bok,Anteckningar från en ö (1993), skildrer livet her, til illustrasjoner av Pietilä.

Virksomhet

[rediger |rediger kilde]

Utdypende artikkel:Mummitrollet

Hovedverket i forfatterskapet er de ni prosabøkene og fire bildebøkene omMummitrollet og de andre figurene i Mummidalen. Bøkene utkom fra 1945 til 1970, med en etterrakst av to bildebøker i 1977 og 1980. Bøkene veksler i stil og sjanger og kan deles i tre faser: de første, utprøvende fortellingene i krigens skygge, den gjennomarbeidede barnebok-fasen og den siste fasen hvor fortellingene muligens er allaldersbøker, eller fortellinger for voksne innenfor et barnebokunivers.

Tove Jansson debuterte som tegneserieskaper i den svenskspråklige finske ukeavisaNy Tid i 1947, med historien «Mumintrollet och världens undergång».[24] TegneserienMummitrollet ble fra 1954 laget på engelsk og formidlet til 120 aviser i over 30 land.

Hennes første bok for en entydig voksen målgruppe var den selvbiografiskeBildhuggarens dotter (1968). «Hela Janssons prosaproduktion genomsyras av ett ensamhetstema, där konstnärens individualism kontrasteras till det sant mänskliga behovet av gemenskap bortom könsgränser.»[24]

Som maler ble Jansson i 1940- og 1950-årene regnet blant de fremste i Finland.[24] Somillustratør hadde Jansson flere større utsmykningsoppgaver i 1940-årene: veggmalerier til Strömbergs fabrikk i Sockenbacka 1945 og i Stadshuskällaren iHelsingfors i 1947, videre en barnehage i Kotka i 1949, et selskapslokale i Fredrikshamn og en yrkesskole i Kotka i 1952 og i Nordiska Föreningsbanken i Helsingfors 1954.[25][24] Hun har også laget kirkeutsmykninger.[24] I tillegg til sine egne utgivelser illustrerte Jansson bøker av forfattere somJ.R.R. Tolkien ogLewis Carroll.

I 1958 tonesatteErna Tauro Janssons tekster til«Sex muminvisor» for teaterstykketTroll i kulisserna, basert på bokenFarlig midtsommer. Utover 1960- og 1970-årene kom flere sanger til. Etter Tauros død i 1993 ble det utgitt enbildevisbok med disse sangene,Visor från Mumindalen. I 2003 tonesatteMika Pohjola, i samarbeid med Janssons arvinger, noen av hennes senere tekster.

Allerede i 1965 tonesatte Tauro Janssons «Höstvisa», som siden gjennom flere tiår ble spilt inn mange ganger med mange forskjellige artister og ble begges størsteslager.

Ettermæle

[rediger |rediger kilde]

Historiene om Mummitrollet er filmatisert flere ganger, først i den tyske dukkefilmserienDie Muminfamilie (1959–1960) og senere blant annet som julekalender på svensk tv i 1973 (Jul i Mumindalen) og en polsk-tysk-østerrikske TV-animasjonenOpowiadania Muminków (1977–82). Særlig kjent og utbredt er den japansk-finsk-nederlandske tegnefilmserienI Mummidalen (1990–1991).

Mummimuseet i Tammerfors har en samling av om lag 2000 av Janssons tegninger og skisser og rundt 40 tablåer og modeller fra Mummiverdenen.[29][30] Den første kimen til museet var en Tove Jansson-utstilling iTammerfors kunstmuseum i 1986, og den faste utstillingen åpnet9. mai 1987 i Tammerfors bibliotek.[31][25] Samlingen er basert på donasjoner fra Jansson og Pietilä.

TemaparkenMuminvärlden iNådendal åpenet i 1993.[30][32] Den ble etablert etter et initiativ fraDennis Livson[33], opphavsmannen til animasjonsserienI Mummidalen (1990–91), som en oppfølger av serien.

Det finske firmaetArabia har siden 1950-årene laget varer med mummimotiv.[34] Den «andre bølgen» med varer, som ble innledet i 1990, skapte imidlertid en ny og mer intens samlerbølge. Fra 1990 til 2013 ble det utgitt 62 ulike krus.[35] Samlerverdien på Mummitroll-krus kan være betydelig, spesielt for sjeldne og utgåtte design. For eksempel ble verdens dyreste Mummitroll-krus, kjent som “Fazerkoppen,” solgt for rundt 80 000 kroner på en auksjon i 2018. Andre sjeldne krus kan også oppnå høye priser, ofte mellom 25 000 og 40 000 kroner.[36]

Det finske postvesenet har fra 1992 til 2013 utgitt i alt 45 ulike mummifrimerker, fordelt på ti serier.[37] I tillegg ble det utgitt to frimerker med Tove Janssons portrett til 100-årsjubileet i 2014.[38]

I 2020 hadde filmenTove premiere, det er en finsk-svensk biografisk film regissert avZaida Bergroth. Filmen handler om Tove Jansson på 1940- og 1950-tallet. Filmens manus er skrevet avEeva Putro og musikken er komponert avMatti Bye.

Liste over bøker

[rediger |rediger kilde]

Priser og utmerkelser

[rediger |rediger kilde]
H.C. Andersen-prisen 1966.

Tove Jansson-prisen deles ut fra 2002 hvert tredje år til minne om Tove Jansson til en person som fortjenestefullt har arbeidet for barne- og ungdomskultur iFinland.

Litteratur

[rediger |rediger kilde]

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^Biografiskt lexikon för Finland, «Tove Jansson», Biografisk leksikon for Finland ID (urn.fi)4317-1416928956923[Hentet fra Wikidata]
  2. ^abGemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^abRKDartists, «Tove Jansson», RKD kunstner-ID233126[Hentet fra Wikidata]
  4. ^abcdDigitale Bibliotheek voor de Nederlandse Letteren, DBNL-idjans346, besøkt 17. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ProDetLit[Hentet fra Wikidata]
  7. ^Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^abc Kunstarkivet, abART person-ID 118104,Wikidata Q107456632, http://isabart.org 
  9. ^abcd (på nl) RKDartists, RKD kunstner-ID 233126,Wikidata Q17299517, http://www.rkd.nl/en/explore/artists 
  10. ^«Salvaje y de espíritu libre, Tove Jansson, la finlandesa más leída y querida fuera de su tierra» (på spansk). 3. desember 2023. Besøkt 22. oktober 2024. 
  11. ^https://mmm-web.adlibhosting.com/AIS6/Details/collect/7559391;online catalogue of Huis van het boek; inventarnummer: H 4254; besøksdato: 12. desember 2024; oppført som: Tove Marika Jansson; utgivelsesdato: 1944.
  12. ^ab (på nl) RKDartists, RKD kunstner-ID 233126,Wikidata Q17299517, http://www.rkd.nl/en/explore/artists 
  13. ^abcde«Salvaje y de espíritu libre, Tove Jansson, la finlandesa más leída y querida fuera de su tierra», verkets språkspansk, utgitt 3. desember 2023, besøkt 22. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ arkiv-URLweb.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  15. ^www.helsinginseurakunnat.fi[Hentet fra Wikidata]
  16. ^Find a Grave, besøkt 11. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
  17. ^Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 119085992,Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  18. ^ab CONOR.SI, CONOR.SI-ID 18352739,Wikidata Q16744133 
  19. ^ (på ru) ПроДетЛит, 17. september 2019, Wikidata Q124821483, https://prodetlit.ru/ 
  20. ^abcdefgFinlands Nasjonalbiografi, Kansallisbiografia-ID1395, besøkt 26. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  21. ^Helsingin Sanomat, side(r)21, utgitt 6. desember 1976[Hentet fra Wikidata]
  22. ^www.comic-con.org, besøkt 3. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  23. ^Sara och Pelle och neckens bläckfiskar; katalogpost i biblioteksystemet Libris
  24. ^abcdefgTove JanssonArkivert 30. desember 2014 hosWayback Machine.; uppslagsverket.fi
  25. ^abcBoel Westin.Tove Jansson: ord, bild, liv. Stockholm: Bonniers, 2007.ISBN978-91-0-011325-4
  26. ^Klovharu; moomin.com
  27. ^An Island Of Her Own: Susanna Pettersson on Tove JanssonArkivert 14. juni 2015 hosWayback Machine.; Institute of Contemporary Arts
  28. ^KlovharuArkivert 24. februar 2015 hosWayback Machine.; tovejansson.com
  29. ^MummilaaksoArkivert 7. juni 2015 hosWayback Machine.; tampere.fi
  30. ^abPlaces; moomin.org
  31. ^Mirja Kivi.Mumindalen : figurerna som kom på museum. Schildts förlag, 2000.ISBN951-50-1113-2
  32. ^muminvarlden.fi
  33. ^Muumimaailman isä jätti teemapuiston lapsilleen; yle.fi, 26.6.2012
  34. ^Moomins at Arabia
  35. ^Josefin Svenske. «Mumin och muggarna : kommersialiseringen av ett tankegods». I:Bild & bubbla : magasin om serier; nr. 3, 2013
  36. ^«Mummikopper som samleobjekt». 
  37. ^History of the Moomin stamps in Finland; moomin.com
  38. ^Tove Jansson och gamla slott på de första finländska frimärkena 2014Arkivert 16. juni 2015 hosWayback Machine.; posti.fi, 16. oktober 2013

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]

Portal:Kunst

Bøkene
Bildebøker
Figurer
Tv og film
Annet
Forfattere
Eleanor Farjeon (1956) ·Astrid Lindgren (1958) ·Erich Kästner (1960) ·Meindert DeJong (1962) ·René Guillot (1964) ·Tove Jansson (1966) ·James Krüss ogJosé María Sánchez-Silva (1968) ·Gianni Rodari (1970) ·Scott O’Dell (1972) ·Maria Gripe (1974) ·Cecil Bødker (1976) ·Paula Fox (1978) ·Bohumil Říha (1980) ·Lygia Bojunga Nunes (1982) ·Christine Nöstlinger (1984) ·Patricia Wrightson (1986) ·Annie M.G. Schmidt (1988) ·Tormod Haugen (1990) ·Virginia Hamilton (1992) ·Michio Mado (1994) ·Uri Orlev (1996) ·Katherine Paterson (1998) ·Ana Maria Machado (2000) ·Aidan Chambers (2002) ·Martin Waddell (2004) ·Margaret Mahy (2006) ·Jürg Schubiger (2008) ·David Almond (2010) ·María Teresa Andruetto (2012) ·Nahoko Uehashi (2014)  ·Cao Wenxuan (2016) ·Eiko Kadono (2018) ·Jacqueline Woodson (2020) ·Marie-Aude Murail (2022) ·Heinz Janisch (2024)
Illu-
stratører
Alois Carigiet (1966) ·Jiří Trnka (1968) ·Maurice Sendak (1970) ·Ib Spang Olsen (1972) ·Farshid Mesghali (1974) ·Tatjana Mavrina (1976) ·Svend Otto S. (1978) ·Suekichi Akaba (1980) ·Zbigniew Rychlicki (1982) ·Mitsumasa Anno (1984) ·Robert Ingpen (1986) ·Dušan Kállay (1988) ·Lisbeth Zwerger (1990) ·Květa Pacovská (1992) ·Jörg Müller (1994) ·Klaus Ensikat (1996) ·Tomi Ungerer (1998) ·Anthony Browne (2000) ·Quentin Blake (2002) ·Max Velthuijs (2004) ·Wolf Erlbruch (2006) ·Roberto Innocenti (2008) ·Jutta Bauer (2010) ·Peter Sís (2012) ·Roger Mello (2014) ·Rotraut Susanne Berner (2016) ·Igor Oleynikov (2018) ·Albertine Zullo (2020) ·Suzy Lee (2022) ·Sydney Smith (2024)
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tove_Jansson&oldid=24740879»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2026 Movatter.jp