| Tovdalselva | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylker | Agder | ||
| Kommuner | Åmli,Froland,Birkenes,Iveland,Kristiansand | ||
| Lengde | 143 km | ||
| Nedbørfelt | 1 864,74 km²[1] | ||
| Start | Søylfjorden | ||
| – Høyde | 217 moh. | ||
– Koord.  | 58°48′31″N8°09′32″Ø | ||
| Fjerneste kilde | tjern ved Sjutjønnheia,Fyresdal | ||
| – Høyde | ca 890 moh. | ||
– Koord.  | 59°09′30″N7°45′03″Ø | ||
| – Vannstreng | Bekker uten navn–Krossvatn–Ramvassåni–Straumsfjorden–...–Topsæ–Storåni–Dalsåna–Vrålstadvatn–Søylfjorden–Tovdalsåna | ||
| Munning | Topdalsfjorden | ||
– Koord.  | 58°11′39″N8°04′28″Ø | ||
| Sideelver | |||
| – Høyre | Koppsåna, Austrebekken,Uldalsåna, elv fra Ristjønn, Dikeelva, Bjorvatnbekken, Prestbekken | ||
| – Venstre | Håkodalsåna, Vesbekken | ||
    Tovdalselva (Agder) | |||
 Tovdalselva 58°11′39″N8°04′28″Ø | |||
Tovdalselva,Topdalselva ellerTovdalsåna er en 143 km langelv, og den lengste elveløpet påSørlandet som fortsatt renner fritt i hele sitt løp.
Den ligger mellomOtra ogNidelva med sitt ene utspring iSetesdalen iTelemark, 1.100 meter over havet, og renner ut i havet vedKristiansand lufthavn, Kjevik iAgder.[2] Den har navn etter bygdaTovdal iÅmli kommune som den renner igjennom. ITopdalsfjorden mellomHamresanden og Kjevik har elva på høyre bredd bygget opp en veldigsandbanke som flyplassen ligger på. Gjennomsnittlig vannføring ved utløpet er 65 m³/sek.
Elva har et østlig og et vestlig utspring som løper sammen iHerefossfjorden.
Den østlige delen,Tovdalsgreina, er smal og langstrakt og har sitt utspring i fjelltraktene mellomValle i Agder ogFyresdal i Telemark. Øvre deler avvassdraget har mange innsjøer, medStraumsfjorden (757 moh.) som den største.
Den vestlige greina,Uldalsgreina, har tre tilførselselver:Skjeggedalsåna,Vatnedalsåna ogHovlandsåna. Her er det også enkraftstasjon,Hanefoss kraftverk. I elvas nedre del er det også et mindre elvekraftverk.
Elva får også tilførsel fra et tredje, noe mindre sidevassdrag, med innsjøenOgge i sentrum. Ogge har to utløp. Det største av disse er Rettåna, som går nordover til Uldalsgreina. Dikeelva renner ut iFlakksvann iBirkenes langt nede i vassdraget.
I vassdragets nedre del ligger Boenfoss i bygda Tveit ved Topdalsfjorden. Dette er en foss med industriell betydning, bl.a. for Boenfoss bruk. Her liggerBoen kraftverk.
Nedbørsfeltet er ca. 1 800 km², og høyeste punkt ligger på 1 101 moh. Følgende kommuner har deler av dette feltet: Fyresdal, Valle,Bygland,Evje og Hornnes, Åmli,Froland,Grimstad, Birkenes,Iveland,Lillesand ogKristiansand.
Ved Tovdalsvassdraget er det registrert en rekke fornminner, blant annet steinalderboplasser og jernvinneplasser. Ved Straumsfjorden er det registrert hele 32 boplasser og ved Topsæ 10.
Tovdalsvassdraget går gjennom store skogsområdet og var viktig fortømmerfløting. En rekke kulturminner knyttet til denne virksomheten finnes fortsatt langs hovedelva og sideelvene.
En rekke bruer over elva er å betrakte somkulturminner, blant annetSlettene bru i Birkenes.
På 1970-tallet ble det vurdert om deler av vassdraget skulle bygges ut for vannkraftproduksjon. Det ble den gangen fremhevet at Sørlandet er en av de hardest belastede landsdeler når det gjelder vassdragsutbygging, og at i vernemessig henseende var landsdelen en hvit flekk på kartet.
Vassdraget nord forRjukanfossen ble vernet gjennomVerneplan IV for vassdrag. Isupplering av Verneplan for vassdrag i 2005 ble vernet utvidet ned til Heresfossfjorden. I juni 2009 ble også den nedre delen av vassdraget tatt inn i verneplanen, og med det er hele Tovdalsvassdraget unntatt den allerede utbygde Uldalsgrenen vernet mot kraftutbygging.[3]
Elva var lenge ei av de bestelakseelvene i landet. I årene 1880-83 var den nummer tre i landet, regnet både etter vekt og verdi.Sur nedbør begynte å få betydning for elva allerede ved inngangen til 1900-tallet. Omkring 1970 var laksebestanden i elva tapt pgaforsuring.[4]
Det ble startet kalking i 1997, og dette ga resultater for fiskebestanden. I 2003 ble det tatt ca. 300 kg laks. Dette er likevel svært beskjedent i forhold til toppårene på 1880-tallet da fangsten var over 12 tonn. Laksen kan i dag vandre opp til Herefossfjorden, en strekning på ca. 45 km. Tidligere gikk den noe høyere, tilStorefoss ovenforGauslåfjorden.
Nå (2012) er laksen på full fart tilbake i vassdraget. De senere år har fangstene økt, takket være rognutsetning, laksetrapper og kalking. Elva leverer meget gode resultater på lakseyngel og utvandrende smolt til havet.
De siste års fangster har vært som følgende:
Gleden over å få laksen tilbake i elva er stor.
5. juni 2015 gjorde Klagenemnda for stedsnavnsaker et endelig vedtak på at for elven fastsettes skrivemåten Tovdalselva for den øverste delen, og Topdalselva og Tovdalselva sidestilt for den aller nederste delen.[6]
.JPG)
.jpg)
