Den første utgaven i 1903. VinnerenMaurice Garin (t.h.).
Tour de France (også kjent somFrankrike rundt) er verdens størstesykkelritt. Det kjøres hver sommer iFrankrike i juli. Rittet starter på en lørdag og varer i tre uker. Det arrangeres avAmaury Sport Organisation.
Tour de France ble arrangert første gang i 1903, og er siden den gang blitt arrangert hvert år, bare avbrutt av verdenskrigene. I 2013 ble rittet arrangert for 100. gang.
Sammenlagtlederen i Tour de France bærer til enhver tid dengule ledertrøyen,maillot jaune. Vinneren av rittet mottar 500 000 euro (per 2023) av arrangøren.
De fire som deler på rekorden med 5 sammenlagtseiere er:Jacques Anquetil (Frankrike),Eddy Merckx (Belgia),Bernard Hinault (Frankrike) ogMiguel Indurain (Spania). Indurain er den eneste som har vunnet sammenlagt fem år på rad (1991-1995).
I Europa arrangeres det årlig ytterligere to treukers etapperitt på sykkel:Giro d'Italia (Italia rundt) ogVuelta a España (Spania rundt). Alle disse tre rittene betegnes som enGrand Tour.
Tour de France ble startet som etPR-stunt avHenri Desgrange som ville skape blest rundt avisenL'Auto som han jobbet for. Det første rittet ble gjennomført i1903 og ble en stor suksess. Opplaget til avisen ble doblet, noe som gikk utover den største konkurrent,Le Velo, som etter hvert ble nedlagt. Det første rittet var på 2 428 kilometer fordelt på seks etapper. Den lengste etappen gikk fraParis tilLyon og var 467 kilometer, og man måtte derfor også sykle om natta. Rittet ble vunnet av franskmannenMaurice Garin to timer og 49 minutter foran nummer to,Lucien Pothier.
I1904 begynte skandalene. Syklistene kjørte både bil og tog for å komme seg fram på strekningene uten kontroll og publikum kastet spiker på veien for å ødelegge for sine favoritters rivaler. Franskmannen Maurice Garin vant dette året også, men seieren ble fratatt ham da det ble kjent at han hadde tatttog på deler av strekningen. Til slutt ble rittets femtemann,Henri Cornet, kåret til vinner etter at de fire foranliggende ble diskvalifisert. Arrangøren så på rittet som ferdig, men allerede året etter var det tilbake.
Rittet er blitt arrangert årlig siden 1903, med unntak av opphold under første og andre verdenskrig.
I dag er Touren organisert avSociété du Tour de France, et underselskap avAmaury Sport Organisation (ASO), som er del av mediegruppen som eier sportsavisenL'Équipe.
Tour de France er et sykkelritt delt inn i flere etapper, hvor hver etappe blir gjennomført på én dag. De fleste etappene er fellesstart, men det er også vanlig med én eller fleretempoetapper. Det har tidligere vært vanlig med enlagtempo-etappe, men denne typen etapper har blitt sjeldnere de siste årene. Tiden hver rytter bruker på etappene blir registrert og lagt sammen. Rytteren som har raskest tid sammenlagt leder touren og får bære dengule trøya, også kjent sommaillot jaune. Den som ved målgang iParis har den korteste sammenlagttiden er vinneren av Tour de France. Det er mulig å vinne sammenlagt uten å vinne en eneste etappe, somGreg LeMond gjorde i 1990. Å vinne en etappe er sett på som en stor prestasjon, ofte større enn å vinne et endagsritt. Antallet etapper har variert over tid. Touren består i dag av 21 etapper, eventuelt 20 etapper pluss enprolog, og har vanligvis en totallengde på mellom 3000 og 4000 kilometer.
Tour de France starter vanligvis den første lørdagen i juli. Tidvis starter Touren med en kortindividuell tempoetappe kalt prolog.
Deretter fortsetter etappene vekselvis med og mot klokka gjennom Frankrike. De mest avgjørende etappene foregår iPyreneene ogAlpene, der kjente stigninger somCol du Tourmalet,Mont Ventoux,Col du Galibier ogL'Alpe d'Huez er gjengangere fra år til år. Etappene før, etter og mellom Alpene og Pyreneene er vekselvis flate eller mer kuperte. De tre ukene rittet varer inneholder vanligvis to hviledager, som noen ganger blir brukt til å frakte rytterne lange avstander mellom etappene. Det har også vært vanlig at rittet avgjøres med en tempoetappe den nest siste dagen.
Før 1975 ble rittet avsluttet iParc des Princes stadion, vest i Paris, men siden1975 har Tour de France hatt målgang påChamps-Élysées iParis. Rittet er i praksis avgjort før den siste etappen. På den siste etappen inn til Paris, inngår rytterne på etappens første halvdel en midlertidig "våpenhvile". Det er da en uskreven regel at det ikke er lov til å angripe før man kommer til Paris, og rytterne bruker anledningen til å feire at de har fullført rittet. Lederen i sammendraget skåler som regel med champagne med lagkameratene og sportsdirektøren, og syklistene poserer for bildet. Når rytterne kommer inn til Paris, opphører våpenhvilen. Da er det tillatt å forsøke å rykke fra feltet, men de fleste gangene blir etappen avgjort i en massesprint på Champs-Élysées. Å vinne denne etappen anses som noe av det mest prestisjefylte en syklist kan gjøre.
De fleste etappene foregår iFrankrike. I 2013 bleKorsika besøkt for første gang da de to første etappene gikk på denne øya. Det er vanlig å ha ett par etapper i nærliggende land somItalia,Spania,Sveits,Belgia,Luxembourg ogNederland men det har også vært etapper iIrland,Storbritannia ogDanmark. Det er svært prestisjefylt å ha start eller målgang i byen, og de som ønsker å være arrangørby er villige til å betale store summer for det.
I tillegg til tiden rytterne får ved målgang, ble det tidligere delt ut tidsbonuser underveis og ved målgang. Bonussekunder var viktige for å avgjøre Tour de France. På de innlagte spurtene har det vært vanlig å dele ut 6, 4 og 2 bonussekunder til de tre første over streken, samt at de tre beste i mål har fått 10, 6 og 4 sekunder. Fra 2018 ble også såkalte passeringspunkter innført, der de tre første rytterne får henholdsvis 8, 5 og 2 bonussekunder.
For å unngå at sammenlagt-konkurrentene hindres av velt som kan oppstå på slutten av flate etapper der spurtlagene kjører høyt tempo for å hindre noen i å stikke fra, har man innført regler som sier at de som er involvert i krasj på de siste tre kilometerne på flate etapper får samme tid som hovedfeltet i mål.
Rytterne blir ekskludert fra resten av rittet hvis de ikke kommer i mål på hver etappe innen en viss frist. Denne henger sammen med hvor mye stigninger det er, og hvor fort etappen går. På en flat etappe som går seint (under 34 km/t), må man være i mål innen vinnertiden + 4 %. Prosenten stiger frem til 12 % hvis hastigheten er 48 km/t. På fjelletapper kan prosenten være helt oppe i 18 %. Påtempoetapper er grensen 25 %.
Disse reglene er ikke absolutte, så arrangørene kan velge å la være å ta regelen i bruk hvis det f.eks er et brudd med stort forsprang der hovedfeltet kommer inn etter tidsgrensen.
Tidsgrensen er sjelden et problem på flate etapper. På fjelletapper vil oftesprintere og andre som har problemer i stigningene samles i engruppetto, også kaltbuss, der de jobber sammen for å komme seg i mål innen tidsfristen.
I Tour de France konkurreres det i tillegg til etappeseire om fire trøyer som representerer fire konkurranser. De fire konkurransene er sammenlagtleder, beste sprinter, beste klatrer og beste rytter under 26 år. Den som leder konkurransen får kjøre i den tilhørende trøya, henholdsvis gul, grønn, polkadott og hvit. Tour de France-trøyene har forrang over denasjonale mestertrøyene ogverdensmestertrøya.
Trøyene rangeres i et hierarki, der den gule trøyen er mest prestisjefylt. Deretter følger den grønne trøya, polkadott-trøya og den hvite ungdomstrøya. Dersom en rytter leder flere konkurranser, bærer han den mest prestisjefylte trøya, og de(n) som er nummer to i de(n) andre konkurransen(e) bærer de(n) andre. De som gir seg underveis, strykes fra alle konkurransene, og man må derfor fullføre rittet for å vinne konkurransene.
Det deles ut pengepremier som vanligvis deles mellom rytterne på laget (per 2016).[1][2]
For de fleste ryttere vil det å vinne en etappe i Tour de France fremstå som et av karrierens aller største øyeblikk.Mark Cavendish har flest etappeseiere gjennom rittets historie, med 35 seiere.[3][4]
Det er den gule trøya som er hovedkonkurransen i Tour de France. Det er et mål å vinne den til slutt, samtidig som den som til enhver tid leder sammenlagt, får kjøre i den. Derfor vil også ryttere som er sjanseløse i sammendraget ha mulighet til å kjøre i den tidlig i rittet, slik Thor Hushovd gjorde i 2011. Hushovd bar den også i 2004 og 2006. Det erEddy Merckx som har hatt trøya oftest, med 96 dager i gult.[5][6]
Konkurransen om den grønne trøya avgjøres ved at man samler poeng på innlagte spurter og ved målgang. Poenggivningen varierer etter hvor krevende etappen er. Det er vanligvisspurterne som vinner denne trøya.Peter Sagan har vunnet syv ganger. NorskeThor Hushovd har vunnet den grønne trøya to ganger.
Konkurransen om klatretrøya avgjøres ved at man samler poeng på de kategoriserte stigningene underveis i løpet.Richard Virenque har vunnet hele sju ganger.
Ofte vil ryttere gå i brudd (stikke av fra hovedfeltet) for å sikre seg poeng i konkurransen. Dette er gjerne gode klatrere som av ulike årsaker ikke har mulighet til å hevde seg i sammendraget. Klatretrøya har likevel hatt en tendens til å bli vunnet av rytteren som vinner sammendraget, på grunn av måten løpet er lagt opp på. Sammenlagtfavorittene kjemper gjerne om seieren på etapper som avslutter i en stigning, og på disse etappene er det gjerne mange poeng å hente.
Beste rytter under 25 år - hvit trøye/ungdomstrøye
Den hvite trøya (ungdomstrøya) går til den av de yngste rytterne som gjør den best sammenlagt. I denne konkurransen deltar kun de rytterne som ikke har fylt 26 år 1. januar det året rittet går. Konkurransen ble innført i 1975, men var uten trøye i perioden 1989–1999.
På hver etappe kårer en jury den mest offensive rytteren. Det er vanligvis en rytter som har vært lenge i brudd, eller på annen måte har utmerket seg og økt underholdningsverdien i rittet. Vedkommende kjører med rødt startnummer på neste etappe. Når rittet er over deles det ut ensuper-combativity-pris til Tourens mest offensive rytter totalt.
Lagkonkurransen avgjøres av lagets tre første ryttere i mål. For hver etappe legges tidene til lagets tre beste ryttere på hver etappe sammen. Laget med best tid sammenlagt, leder konkurransen. Det ledende laget har siden 2006 kjørt med gule startnummer. I 2012-utgaven ble det også innført gule hjelmer for det ledende laget.[7]
Frem til 1989 var det også to andre trøyer. Denrøde trøya ble avgjort av poeng samlet på de innlagte mellomspurtene. Konkurransen ble innført i 1971, men trøya kom først i 1984.Kombinasjonstrøya gikk til den som hadde best plassering i konkurransen om gul, grønn og klatretrøya tilsammen. Konkurransen eksisterte i perioden 1968–74, 1980–82 og 1985–89, trøya var hvit i den første perioden.
Det nederlandske laget i 1960.Discovery-laget prøver å legge til rette for den syvende seieren tilArmstrong (i gul trøye og med startnummer 1) i 2005.
Antall lag og ryttere pr. lag har variert opp gjennom historien. De siste årene har det vært 198 ryttere fordelt på 22 lag til start. I dag består Touren av sykkellag med storesponsorer bak seg, men det begynte som et ritt mellom individuelle ryttere, og har i perioder også bestått av nasjons- og regionlag. I 2018 er reglene endret og det er 8 ryttere per lag i motsetning til tidligere 9 ryttere.
Arrangøren av Tour de France (ASO) velger hvilke lag som skal inviteres. Etter atProTouren ble innført i 2005 har alle ProTour-lagene (senere ProTeams) hatt rett og plikt til å stille. ASO valgte likevel å ikke invitere ProTour-lageneUnibet.com i 2007 ogAstana i 2008. I tillegg er det vanlig å invitere 2–3 profesjonelle kontinentallag.
Rytterne stiller med ulike ambisjoner og oppgaver. Noen har som mål å konkurrere om sammenlagtseieren,spurterne har mål om å vinne massespurter og grønn trøye, andre er med som hjelperyttere og har i oppgave å passe på lagets sammenlagtkandidat eller bidra til å hente inn brudd og organisere opptrekk slik at lagets spurter(e) kan vinne, og på en god dag kan de selv gå i brudd og kanskje være med å kjempe om en etappeseier. Fjorårets vinner har startnummer 1, og lagkapteinene har vanligvis nr. X1. Deretter er de resterende åtte rytterne nummerert i stigende orden alfabetisk.
Sylvain Chavanel fraFrankrike stilte i 2018 til start i Tour de France for 18. gang, noe som var rekord.[8] Han fullførte alle utenom to utgaver. Han er også den som har deltatt i flest etapper, med 368.[9]EstlenderenJaan Kirsipuu har deltatt 12 ganger, men aldri fullført.
Edvald Boasson Hagen er den nordmannen som har deltatt flest ganger med tretten deltagelser, deretter følgerThor Hushovd med elleve deltagelser. Thor Hushovd har flest etappeseire (10), mensJostein Wilmann står for den beste sammenlagtplasseringen med en 14.-plass.
Lanterne rouge («rød lykt») kalles den rytteren som ligger sist i sammendraget.Wim Vansevenant har «vunnet» den konkurransen flest ganger (2006, 2007 og 2008).
Et viktig innslag for publikum langs løypa er reklamekaravanen. Den har vært med siden 1930. Dette er en rekke med biler som kjører gjennom løypa noen timer før rytterne kommer. En viktig del er utdeling av diverse smågaver og annetreklamemateriell.
De første 100 årene av rittets historie ble det ikke bruktsykkelhjelm. I 2003 ble det innført obligatorisk hjelmbruk, men på egen risiko kunne syklistene ta av seg hjelmen på den siste stigningen til målgang hvis stigningen var minst fem kilometer. Fra 2005 ble dette unntaket fjernet, og man kan få bot for å kjøre uten hjelm.
_pictogram.svg)