| Toste Godwinson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca.1026[1] | ||
| Død | 25. sep.1066[2] Stamford Bridge | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Judith av Flandern (1051–)[3][4] | ||
| Far | Godwin av Wessex[3][5][6][7] | ||
| Mor | Gyda Torkelsdatter[3][5] | ||
| Søsken | 6 oppføringer | ||
| Barn | Skule Kongsfostre[5] Ketel (?)[5] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
| Gravlagt | York Minster | ||
Toste Godwinson, jarl avNorthumbria (født ca. 1026, død25. september1066), benevnes også somTostig. Toste var alliert med kongHarald Hardråde (1015–25. september 1066) og en rival til broren kongHarald Godwinson (ca. 1020–1066) til den engelske trone. Han døde islaget ved Stamford Bridge i 1066. Det hevdes at Toste var far tilSkule Kongsfostre som fikk godsetRein og ble stamfar til blant annet kongInge Bårdsson ogHertug Skule. Dette slektskapet tilbakevises av en del engelske forskere, men blant annet Frank Barlow og Emma Mason mener det ikke er usannsynlig.
Toste Godwinson var tredje sønn av den mektige angelsaksiske jarlGodwin av Wessex (død15. april1053) avWessex ogKent ogGyda Torkelsdatter (død etter1067). I september 1051 giftet Toste seg med grevinneJudith av Flandern (død5. mars1094), datter av grevBalduin IV av Flandern, halvsøster tilBalduin V av Flandern og dermed tante til Matilda som ble gift medVilhelm Erobreren av Normandie - som igjen Judiths mor var tante til . I1061 reiste Toste med Judith som pilegrim tilRoma og ble meget ærefullt mottatt av Paven.
Det samme året som han ble gift ble Toste og hans far jaget fra Northumbria, men de kom sterkt tilbake året etter. Tre år senere i1055 utnevnte kongEdvard Bekjenneren Toste til jarl av Northumbria etter at jarlSiward døde i 1055. For å sikre sitt herredømme over de nordlige distriktene av Northumbria introduserte Toste den hensynsløse krigsloven (engelsk «martial law»). De som utfordret hans autoritet ble meget strengt straffet, og det gjorde ham ekstremt upopulær og forhatt.
Innbyggerne gjorde opprør og erstattet ham medMorcar, bror avEdwin, jarl avMercia, som erklærte Toste for fredløs. Opprørerne tvang Toste på flukt sørover, hvor de ble møtt av jarl Harald Godwinson vedOxford som, på grunn av sine egne ambisjoner om den engelske tronen, aksepterte opprørernes krav til tross for kong Edvard Bekjennerens ønske. Toste fikk ikke høye tanker om broren etter dette.
Etter å ha seilt til Flandern søkte Toste å innynde seg hoshertug Vilhelm iNormandie som holdt på å forberede en invasjon av England. Han hadde også kontakt medSvein Estridsson iDanmark for å få den danske kongen til å gå mot broren Harald, men uten å lykkes. Det rapporteres at Toste herjet på den engelske øyaWight og på kystene avKent ogLincolnshire før han dro nordover motSkottland, derfra dro han tilNorge og ble tatt vel imot av kongHarald Hardråde. Disse gjorde felles planer om å invadere England. Harald Hardråde hadde en stor hær av erfarne og profesjonelle krigere.Snorre Sturlason skriver iHarald Hardrådes saga at:
Ved elvenTyne møtte Toste sin allierte kong Harald av Norge og med støtte fra norske krigere seilte han oppHumber, kom i slag med sin fiende Morcar og Edwin vedFulford. Harald Hardrådes hær invaderte og tok den store byenJorvik, nåværendeYork.
Tostes bror, kong Harald Godwinson, marsjerte med hæren nordover fra det sted hvor de ventet på normannernes invasjon. De møtte deler av den norske hæren overraskende vedStamford Bridge den 25. september 1066. Både kong Harald Hardråde og Toste Godwinson døde i slaget, mens kong Harald Godwinson skyndte seg sørover for å møte normannerne vedHastings hvor han falt den 14. oktober og ble den siste angelsaksiske konge i England.
Etter at Toste døde tok hans to sønner,Skule Tostesson Kongsfostre ogKjetil Krok, tilflukt i Norge under beskyttelse av kongOlav Kyrre. Tostes kone Judith (datter avEleanora av Normandie) ble derimot igjen i England og giftet seg senere med hertugWelf I av Bayern.
| Forgjenger | Jarler av Northumbria 1055–1065 | Etterfølger |