Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Toste Godwinson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Toste Godwinson
Fødtca.1026[1]Rediger på Wikidata
Død25. sep.1066[2]Rediger på Wikidata
Stamford Bridge
Embete
EktefelleJudith av Flandern (1051–)[3][4]
FarGodwin av Wessex[3][5][6][7]
MorGyda Torkelsdatter[3][5]
Søsken
BarnSkule Kongsfostre[5]
Ketel (?)[5]
NasjonalitetKongeriket England
GravlagtYork Minster

Toste Godwinson, jarl avNorthumbria (født ca. 1026, død25. september1066), benevnes også somTostig. Toste var alliert med kongHarald Hardråde (1015–25. september 1066) og en rival til broren kongHarald Godwinson (ca. 1020–1066) til den engelske trone. Han døde islaget ved Stamford Bridge i 1066. Det hevdes at Toste var far tilSkule Kongsfostre som fikk godsetRein og ble stamfar til blant annet kongInge Bårdsson ogHertug Skule. Dette slektskapet tilbakevises av en del engelske forskere, men blant annet Frank Barlow og Emma Mason mener det ikke er usannsynlig.

Bakgrunn

[rediger |rediger kilde]

Toste Godwinson var tredje sønn av den mektige angelsaksiske jarlGodwin av Wessex (død15. april1053) avWessex ogKent ogGyda Torkelsdatter (død etter1067). I september 1051 giftet Toste seg med grevinneJudith av Flandern (død5. mars1094), datter av grevBalduin IV av Flandern, halvsøster tilBalduin V av Flandern og dermed tante til Matilda som ble gift medVilhelm Erobreren av Normandie - som igjen Judiths mor var tante til . I1061 reiste Toste med Judith som pilegrim tilRoma og ble meget ærefullt mottatt av Paven.

Hensynløs jarl

[rediger |rediger kilde]

Det samme året som han ble gift ble Toste og hans far jaget fra Northumbria, men de kom sterkt tilbake året etter. Tre år senere i1055 utnevnte kongEdvard Bekjenneren Toste til jarl av Northumbria etter at jarlSiward døde i 1055. For å sikre sitt herredømme over de nordlige distriktene av Northumbria introduserte Toste den hensynsløse krigsloven (engelsk «martial law»). De som utfordret hans autoritet ble meget strengt straffet, og det gjorde ham ekstremt upopulær og forhatt.

Innbyggerne gjorde opprør og erstattet ham medMorcar, bror avEdwin, jarl avMercia, som erklærte Toste for fredløs. Opprørerne tvang Toste på flukt sørover, hvor de ble møtt av jarl Harald Godwinson vedOxford som, på grunn av sine egne ambisjoner om den engelske tronen, aksepterte opprørernes krav til tross for kong Edvard Bekjennerens ønske. Toste fikk ikke høye tanker om broren etter dette.

På flukt

[rediger |rediger kilde]

Etter å ha seilt til Flandern søkte Toste å innynde seg hoshertug Vilhelm iNormandie som holdt på å forberede en invasjon av England. Han hadde også kontakt medSvein Estridsson iDanmark for å få den danske kongen til å gå mot broren Harald, men uten å lykkes. Det rapporteres at Toste herjet på den engelske øyaWight og på kystene avKent ogLincolnshire før han dro nordover motSkottland, derfra dro han tilNorge og ble tatt vel imot av kongHarald Hardråde. Disse gjorde felles planer om å invadere England. Harald Hardråde hadde en stor hær av erfarne og profesjonelle krigere.Snorre Sturlason skriver iHarald Hardrådes saga at:

Kong Harald tenkte nøye over det jarlen sa, og skjønte at det var mye sant i det, og dessuten fikk han også lyst til å vinne riket. Siden talte de sammen, kongen og jarlen, lenge og ofte, og de avtalte da at om sommeren skulle de fare til England og vinne landet. Kong Harald sendte et bud over hele Norge og bød ut leidang, halv almenning. Overalt ble det nå talt om dette, og det var mange slags gissinger om hvorledes det ville gå på denne ferden. Noen regnet opp storverkene til Harald, og sa at ingenting ville være umulig for ham; noen sa at England ville det ikke være lett å vinne, der var mange folk...

Ved elvenTyne møtte Toste sin allierte kong Harald av Norge og med støtte fra norske krigere seilte han oppHumber, kom i slag med sin fiende Morcar og Edwin vedFulford. Harald Hardrådes hær invaderte og tok den store byenJorvik, nåværendeYork.

Tostes bror, kong Harald Godwinson, marsjerte med hæren nordover fra det sted hvor de ventet på normannernes invasjon. De møtte deler av den norske hæren overraskende vedStamford Bridge den 25. september 1066. Både kong Harald Hardråde og Toste Godwinson døde i slaget, mens kong Harald Godwinson skyndte seg sørover for å møte normannerne vedHastings hvor han falt den 14. oktober og ble den siste angelsaksiske konge i England.

Etter at Toste døde tok hans to sønner,Skule Tostesson Kongsfostre ogKjetil Krok, tilflukt i Norge under beskyttelse av kongOlav Kyrre. Tostes kone Judith (datter avEleanora av Normandie) ble derimot igjen i England og giftet seg senere med hertugWelf I av Bayern.

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^Oxford Dictionary of National Biography[Hentet fra Wikidata]
  2. ^EB-11 / Tostig, «Taking the Norwegians by surprise at Stamford Bridge he destroyed their army on the 25th of September 1066, and in this battle both Tostig and the king of Norway were slain.»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^abcdefghKindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ The Peerage person IDp10668.htm#i106672, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^abcdThe Peerage[Hentet fra Wikidata]
  6. ^EB-11 / Tostig[Hentet fra Wikidata]
  7. ^EB-11 / Godwine[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger |rediger kilde]
  • Frank Barlow,The Godwins : the rise and fall of a noble dynasty, Harlow: Longman, 2002
  • Emma Mason,The house of Godwine : the history of a dynasty, London: Hambledon, 2004


Forgjenger Jarler av Northumbria
10551065
Etterfølger
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Toste_Godwinson&oldid=20172786»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp