Torino[a] er en by i nordvestreItalia med 848 000 innbyggere (2021).[3] Den er Italias fjerde største by og et viktig industrisentrum. Blant annet hører bilfabrikantenFiat (Fabbrica Italiana Automobili Torino) hjemme i byen.
Byen er administrasjonssentrum for regionenPiemonte. Den er også et katolsk erkebispesete. I den katolske domkirken oppbevares det såkaltelikkledet i Torino.
Navnet Torino kommer muligens fratauro ellertur,keltiske ord som betyr henholdsvis «fjell» og «vann». Den folkelige tradisjonen har imidlertid lenge tolket navnet som å stamme fra detlatinske ordettaurus (okse), og det reflekteres i byvåpenets avbildning av en gullokse.[4]
Byen Torino hadde i 2021 en befolkning på rundt 848 000 innbyggere, mens Torino-regionen hadde 2 213 000 innbyggere.[5] Torino med forsteder har en lav befolkningsvekst som skyldes en lav fødselsrate; innenfor bygrensene har befolkningen faktisk hatt en nedgang.[6] Rundt 12,2 prosent av befolkningen er under 14 år (tall fra 2021), mens rundt 25,7 prosent er over 65 år. Byen med omegn har hatt en sterk økning i innvandringen, men byens innbyggere er fremdeles overveldende etnisk italienske (92,1 prosent). Store minoritetsgrupper errumenere (2,3 prosent),marokkanere (1,5 prosent),peruvianere (0,5 prosent) ogalbanere (0,4 prosent).
Området ble bosatt avtaurinerne i førromersk tid. I det første århundre f. Kr. anla romerne et militærfeste her (Castra Taurinorum, tradisjonelt datert til27 f.Kr.), og det ble kort tid etter dedisert tilAugustus (Augusta Taurinorum, ellerJulia Augusta Taurinorum). Innbyggerne ble gitt romersk borgerskap. Underfirekeiseråret69 e.Kr. ble byen delvis ødelagt under en brann som brøt ut da keiserneOthos ogVitellius' styrker barket sammen.
På500-tallet ble Torino et langobardisk hertugdømme. I773 ble det erobret avKarl den stores tropper og omgjort til et frankisk markgrevskap. På1100- og1200-tallet var det en frittstående bystat.
Et viktig og varig skille i byens historie skjedde i1280, dahuset Savoia la området under seg. De skulle beholde det i hundrevis av år, med bare kortvarige avbrudd. Franskmennene regjerte over byen fra1536 til1562, daEmanuele Filiberto (Duca Testa di Ferro, norsk oversettelse: «hertugen med jernhodet») kunne gjeninnlemme det i savoiernes rike. I1563 ble byen hovedstad for husetSavoias besittelser, da hertugene flyttet dit fra sin gamle hovedstad iChambéry. Det var i den forbindelse at Milano-kardinalenCarlo Borromeo klarte å sørge for at det berømtelikkledet ble bragt fraChambéry til Torino.
Underden spanske arvefølgekrigen beleiret franskmennene i1706 byen i 117 dager uten å innta den. Under fredsslutningen iUtrecht noe senere blekongedømmet Sardinia tillagtSavoia. Nå begynte større byggearbeider i det som nå var hovedstad for et europeisk kongedømme; mye av byfornyelsen skjedde eller ble igangsatt under densicilianske arkitektenFilippo Juvarra (1678–1736). På denne tiden hadde Torino omkring 90 000 innbyggere.
Etter atNapoleon Bonaparte hadde okkupert Piemonte var Torino mellom1802 og1814 administrasjonsbyen for det franske departementetPô.
Etter byggingen avFrejustunnelen underAlpene ble Torino et viktig europeisk trafikknutepunkt. Folketallet var nå rundt 250 000.
I1861 ble Torino Italias første hovedstad underViktor Emmanuel II av Italia, men i1865 overtokFirenze – og fra1870Roma. Nå skjøt industrialiseringen av byen kraftig fart. DaVerdensutstillingen ble lagt til Torino i1911 var befolkningen kommet opp i 430 000 innbyggere.
Etterførste verdenskrig opplevde byen arbeidskonflikter mellom arbeidere og industriherrer; de første streikene fant sted i1920 og samme år bleLingotto-fabrikken okkupert.
I tiden før og underandre verdenskrig førte Italias krigsforberedelser underMussolini til at industrien i Torino ble gjort om til krigsproduksjon. I1942 la alliert bombing mye av industriområdene i byen i grus, og i1943 gjorde arbeiderne i byen opprør. Da tyskerne rykket inn i september1943 og gjeninnsatte Mussolini, trakkpartisanene (partigiani) opp i fjellene.18. april1945 paralyserte en streik byen, og26. april begynte partisanenes forsøk på å ta kontroll over byen. Da de allierte ankom3. mai, var Torino under partisanenes kontroll.
I tiden etter krigen flokket mennesker fra Sør-Italia til Torino for å finne jobb. Hovedsakelig var dette i bilindustrien, som på den tiden bygde de første italienske økonomibileneFiat 500 og600. Bydelene Falchera og Valette ble bygget for å huse de nye innbyggerne. I1960 hadde Torino cirka 1 million innbyggere.
I etterkrigstiden gjenoppbygget også arkitektene Antonio Bassi og Pietro BoschettiGalleria d’Arte Moderna (Galleriet for moderne kunst), arkitekten Albertini tegnet et nytt bygg forMuseo dell’Automobile (Bilmuseet) og i forbindelse med Italiautstillingen i1961 ble bådePalazzo del Lavoro (tegnet avPier Luigi Nervi) ogPalazzo a Vela (tegnet av arkitekten Annibale Rigotti og ingeniøren Nicolas Esquillan) reist. Disse bygningene er med på å gi Torino det preget byen har i dag, sammen med alle bygningene fra mesterarkitektenCarlo Mollino.
I1969 kom det i Torino til blodige arbeideroppstander, som førte til opprettelsen av terrororganisasjonenDe røde brigader.
Befolkningstoppen ble nådd i1975 med 1,5 millioner. I1980-årene ble byen rammet av sin første industrielle krise, og befolkningen begynte å synke. Den synker fremdeles (2006) innenfor bygrensene, skjønt det bymessige området inklusive forsteder har nå en liten vekst.
Langs motorveien ligger Torino 110 km fraAosta, 138 km fraMilano og 170 km fraGenova. Den italienske hovedstaden Roma er 673 km unna.
De som kommer til Torino for første gang vil straks legge merke til at denne byen er annerledes enn andre italienske byer. Gater, torg og byens «layout» virker vid, åpen og svært raffinert – og ikke «bare» som en stor industriby slik den har vært tenkt siden industriens inntog på midten av1900-tallet. På mange måter kan man si at byen har forblitt tro mot sitt renommé som Italias tidligere hovedstad, og som det prestisjefulle finansielle og kulturelle sentrum.
Sentralt i byen ligger plassenPiazza Castello. For noen år siden ble plassen stengt for biltrafikk, som en del av myndighetenes prosjekt for å gjenopplive gamlebyen. Et antall kaféer, barer og restauranter kom til etter det. Piazza Castello ble tegnet på slutten av1500-tallet av arkitektenAscanio Vitozzi på oppdrag av hertugCarlo Emanuele I.
Fra Piazza Castello går hovedgatene utover i byen. De heterVia Po,Via Roma ogVia Garibaldi. Rundt plassen ligger Palazzo Madama, og rundt dette igjen ligger Palazzo Reale, Prefettura, Armeria Reale og Teatro Regio.
Et viktigvartegn i byen er bygningenMole Antonelliana, reist 1863–1880 etter tegninger av arkitektenAlessandro Antonelli (1798–1888). Her huses nå det nasjonale filmmuseum. En spektakulær heiskonstruksjon trekker glassheisen fritt svevende langs ledekabler gjennom hovedrommet under kuppelen og til utsiktsplattformen.
I katedralenDuomo di San Giovanni (Johannes Døperens katedral), bygd 1491–1498, befinner det berømteLikkledet seg. Det æres av mange pilegrimer somJesu likklede fra hulegraven utenforJerusalem. Til tross for atden katolske kirke har gjennomført og offentliggjort dateringsundersøkelser som plasserer kledet i middelalderen, er den internasjonale pågang og interesse uforminsket hver gang likkledet utstilles. De siste gangene det har skjedd var i1978,1998 og i2000. Det er også dem som mener atkarbondateringen som ble gjennomført hadde svakheter, og at likkledet bør undersøkes på nytt fordi det er så mange andre indikasjoner på dets ekthet. Katedralen er sete forerkebiskopen av Torino.
En av de internasjonalt viktigste samlinger av antikkegyptisk kunst befinner seg i TorinosMuseo Egizio. Den har verdens nest største samling avmumier etter museet iKairo.
Savoia-hertugenes residenser og slott ble i1997 oppført påUNESCOs liste oververdensarven. I Torinos sentrum liggerPalazzo Reale, som var kongepalass for herskerne avPiemonte-Sardinia fra1600-tallet og frem til1860, da det ble sete forKongedømmet Italia. Her henger et selvportrett avLeonardo da Vinci. Her finner vi også en verdens største antikke våpensamlinger. Bak den strenge fasaden på slottet skjuler det det seg rikt dekorerte rom, blant annet et fantastisk galleri, den overdådig dekorerte tronsalen, det mesterlige kinesiske kabinettet og for ikke å glemme prosjektmakerietLa scala delle Forbici (saksetrappen) avFilippo Juvarra fra1720. Bak slottet finnes store flotte hager som vender mot nord.
Ved siden av liggerPalazzo Madama, sentralt på Piazza Castello. Den består av to deler: En middelalderfestning som ble reist på1200-tallet over restene av en byport fraromertiden, og et nyere tilbygg i barokkstil utført rundt 1700. Denne delen fikk en raffinert balustradefasade, og det nye utseende ble føyd til av Juvarra etter ønske fra en kongelig enke i1718. (Juvarra var også byggmester for en rekke residensslott for Savoiahertugene.) Palazzo Madama rommer Museet for eldre kunst(Museo di arte antica).
Barokkirken San Lorenzo med sin særpregede geometriske kuppel avGuarino Guarini ligger like i nærheten.
Palazzo Carignano er et barokkpalass og Guarinis mesterverk. Praktbyggets fasade er ikledd flott mursten, og er desidert den fineste blant palazziene i Torino. Det ble bygd i1679. Etter å ha huset medlemmer av den kongelige slekt rommer Palazzo Carignano i dag Museo Nazionale del Risorgimento som gjennom kunst og gjenstander forteller historien omItalias samling.
Piazza San Carlo, kalt «Torinos penstue», heter egentlig Piazza San Carlo, der et knippe av barokkarkitektur i en sofistikert utførelse pryder byen. I sentrum av plassen står det en statue fra1800-tallet som fremstillerEmanuele Filiberto og har blitt et symbol på Torino. Her på det staselige torget i sørenden finner vi ikke minst tvillingkirkene Santa Cristina og San Carlo som ble oppført på1630-årene.
Pilegrimsbasilikaen Superga på en høyde litt utenfor sentrum er også en severdighet. Entannhjulbane fra forstadenSasso letter adkomsten. Den er en nydelig barokk- kirke ble bygget av Juvarra i 1717–1731, på en høyde øst for Torino. Oppdragsgiver var hertug Vittorio Amadeo II. Han ønsket å innfri et løfte gitt av jomfru Maria. Basilikaen ble oppført som minne over Torinos befrielse i 1706 fra den franske beleiringen av byen og hertugens hær. Fasaden på basilikaen er holdt i gult og hvitt, og den fremskutte delen domineres av søyler og er utformet som et klassisk tempel. Interiøret er holdt i lyseblått og gult. Under basilikaen finnes et stort mausoleum, med gravene til hertugene avHuset Savoia fraViktor Amadeus II tilKarl Albert, med unntak av én,Karl Felix. På baksiden av basilikaen står det en minnetavle over ofrene – blant dem byens fotballag – , etter en stor flyulykke i Torino i 1949. Basilica di Superga har en flott utsikt over byen Torino. Både barokkirken og utsikten berettiger et besøk dit.
Nede i byen tilbys også en omvisning til alle de steder der filmklassikerenThe Italian Job (1969, medMichael Caine) ble innspilt. Denne filmen bidro i sin tid til økt interesse for Torino.
I Stupinigi, en forstad til Torino, ligger lystslottetPalazzina di Caccia.
BilfabrikantenFiat(FIAT = Fabbrica Italiana Automobili Torino) har siden sin grunnleggelse i1899 hatt sitt hovedkontor og sin viktigste fabrikk i Torino. Det var mange søritalienere og sicilianere som reiste til bilfabrikkene for å få arbeide og bedre levekårene. Tog som gikk fra Sør-Italia til Torino og andre steder i nord ble kaltIl treno della speranza (håpets tog) fordi de ble fylt av fattigfolk i håp om arbeid og velstand.
Lingotto-bygget var engang i tiden verdens største bilfabrikk. Den er kjent for sin testbane for biler på taket. Idag er bygningen et kongressentrum, med konsertsal, kunstgalleri, butikksenter og hotell.
En annen berømt bilfabrikant tilknyttet Torino erLancia, som ble grunnlagt i1906 og ble inkorporert i Fiatgruppen i1969.
Torino har også flyindustri. Noen viktige deler av Den internasjonale romstasjonen har blitt produsert i Torino.
Torino er den fastesjokoladens fødeby. Tidligere var sjokoladen gjennomgående en drikk. Det var i Torino at en franskmann ved navn Doret tidlig på1700-tallet oppfant den revolusjonerende hydrauliske maskinen som kunne omdanne kakaobønnene til en pasta, noe som var en forutsetning for de faste plater og former som man har kjent og etterhvert foretrukket siden siden1800-tallet. Det mest kjente sjokolademerke som produseres i Torino erGianduiotto (etterGianduia, en lokalCommedia dell'arte-maske). Den kjenteCaffarel-sjokoladen hører også hjemme i byen, men det er også en rekke mindre sjokoladeprodusenter over hele byen.
Lavazza (etablert1895) er den desiderte største kaffeprodusenten i Italia, med omkring 45 prosent markedsandel i2004, og selger til mer enn 60 land.[trenger referanse]
Martini (etablert1847) står blant annet bak vermuteneMartini Extra Dry ogMartini Bianco, og har opprettet datterselskaper over hele verden.
Venchi (etablert1878) oppnådde selskapet umiddelbart popularitet i Italia med sin Nougatine, små søtsaker laget av knuste og karamelliserte hasselnøtter trukket med mørk sjokolade.
Tre universiteter hører hjemme i byen. Det eldste erUniversitetet i Torino (Università degli Studi di Torino). Det stammer fra1400-tallet, en periode med ustabilitet iLombardia-regionen, da forelesere fra universitetene i Pavia og Piacenza foreslo at det skulle opprettes et lærested for høyere utdanning i området. Valget falt på Torino, da det lå sentralt til, det hadde et kirkesete og prinsen var villig til å etablere et universitet på sine egne landområder. På høsten1404 kom det enpavelig bulle framotpavenJohannes XXIII som etablerte universitet. Det ble formelt godkjent både av keiseren og paven i Roma, og fikk en rekke pavelige privilegier.
I tidlige år ble universitetet plaget av omveltningene i forbindelse medpest i området. Universitetet var stengt i forbindelse med den franske okkupasjonen fra1536. Fra1558 ble det startet undervisning igjen vedMondovì. Først i1566 åpnet universitetet igjen dørene i Torino.
Fram til andre halvdel av1600-tallet hadde universitetet en glansperiode. En serie medepidemier, sult og kriger gjorde at institusjonen først stagnerte, og så krympet. I1720 eller1721 flyttet de inn i en ny bygning på Via Po, i sentrum av Torino. Dette markerte begynnelsen på en ny oppgangsperiode. Under hertugViktor Amadeus II ble også utdanningssystemet reformert. Viktor mente at et statlig styrt utdanningssystem var viktig for å bygge opp en trofast herskerklasse som kunne hjelpe ham å «bygge nasjonen». Nye studier, blant annet i italienskretorikk, og et internat komplett med studieassistener, ga universitetet et ry som påvirker utdanningsreform i andre deler av Italia.
Nok en krig mot Frankrike gjorde at universitetet var stengt fra1792 til1799. Under det franske departementet Pô ble studiene reorganisert i1800. Universitetet ble det nest største i det franske keiserriket, bare overskygget avParis. EtterNapoleons fall ble universitetet igjen reorganisert, nå etter gamle retningslinjer. I forbindelse med opptøyene i1821 ble universitetet igjen stengt for en tid.
Utover på1800-tallet åpnet en rekke nye fakulteter. Selv om hovedstaden ble flyttet tilFirenze overlevde universitetet og blomstret på tross av byens synkende innbyggertall. I1893 flyttet noen av de naturvitenskapelige fakultetene ut tilValentino-området. I1923 ble universitetet statlig, som en del av en utdanningsreform som etablerte 21 statlige universiteter i Italia.
Et annet universitet i byen erPolitecnico di Torino. Det ble stiftet i1906, men kan spore røttene sine tilbake til en ingeniørskole som ble stiftet i1859.
Istituto Europeo di Design som også har universitets rang, er også representert med en avdeling i Torino.
Byen er hjemby tilfotballklubbenJuventus, som er en av de største klubbene i italiensk fotball. En annen klassisk Torino-klubb erTorino Calcio. Begge disse lagene spilte på byens største arena,Stadio delle Alpi (et stadion med plass til cirka 71 000 tilskuere), helt til Torino flyttet til Stadio Grande Torino i starten av 2006/07-sesongen.
Fra byggingen av metrostasjonen ved jernbanestasjonenPorta Nuova (mars 2005)
Torino er godt betjent av den italienske jernbanen. En høyhastighetsstrekning for tog ble åpnet i2005 mellom Torino ogNovara. Den reduserer reisetiden også tilMilano og storflyplassenMilano-Malpensa. I 2009 ble toglinjen forlenget helt frem til Milano, og reisetiden kom ned i mellom 90–110 minutter. Det er også planlagt en raskere togforbindelse tilLyon, men dette har vist seg å være veldig kontroversielt, på grunn av tvilsomme fordeler (linjen skal betjene kun godstransport), høye kostnader, og at samferdselministerenPietro Lunardis eget selskap, Rocksoil, har store interesser i byggearbeidet. De viktigste jernbanestasjonene i Torino erPorta Nuova,Porta Susa ogLingotto. Hovedbanegården erPorta Nuova, men det vil endre seg nårPorta Susa er ferdig opprustet.
Torino betjenes av flere motorveier i det italienske nettet: A4 fraMilano, A5 fraAosta, A6 fraSavona, A21 fraPiacenza, A32 fraFrejustunnelen (som kobler Italia til Frankrike). For å benytte de fleste av disse motorveiene må man betale bompenger.
Torino betjenes av eninternasjonal flyplass oppkalt etter politikerenSandro Pertini (TRN – LIMF). Den ligger iCaselle Torinese og har togforbindelse rett ned til Torino sentrum. Milanos vestlige lufthavn,Malpensa, er heller ikke langt borte.
I forbindelse med Vinter-OL 2006 fikk Torino et nytttunnelbanesystem. Metroen har kun én linje med 23 stasjoner. Linjen begynner ved jernbanestasjonenPorta Nuova, går via sentrum og jernbanestasjonenPorta Susa og ender opp vest i byen. Linjen åpnet4. februar 2006, få dager før åpningen avVinter-OL. I tillegg er detbusser ogtrikker, drevet av selskapet Gruppo Torinese Trasporti. Et delt offentlig/privat selskap kalt 5T utvikler trafikkovervåkningen for byen.
.jpg)
.jpg)
