| Tor Mikkel Wara | |||
|---|---|---|---|
| Født | Tor Mikkel Vara 27. des.1964  (60 år)Karasjok (Finnmark) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker,lobbyist | ||
| Akademisk grad | Mastergrad (2017) (studieretning:filosofi) | ||
| Partner(e) | Laila Anita Bertheussen (1994–2023) (kildekvalitet:cirka)[1][2][3] | ||
| Parti | Fremskrittspartiet (1980–1993)[4] Fremskrittspartiet (2006–) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Fremskrittspartiets Ungdom (1980–1994) | ||
| Norges justis-, beredskaps- og innvandringsminister | |||
| 4. april 2018–29. mars 2019 | |||
| Regjering | Solberg | ||
| Forgjenger | Sylvi Listhaug | ||
| Etterfølger | Jøran Kallmyr | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1989–1993 | |||
| Valgkrets | Oslo | ||
Tor Mikkel Wara (født27. desember 1964 iKarasjok iFinnmark) er ennorskpolitiker (FrP). Fra 4. april 2018 til 29. mars 2019 var hanjustis- og innvandringsminister iErna Solbergs regjering; han gikk av som følge avBertheussen-saken.
Wara harmastergrad i filosofi,[5]mellomfag isosialøkonomi[6] og enkeltemner istatsvitenskap fraUniversitetet i Oslo og i markedsføringsledelse fraBedriftsøkonomisk Institutt.
Han var medforfatter på debattbokaSkolen i krise? (1988)[7][6]
Wara satt påStortinget fra 1989 til 1993. Wara var en avliberalistene i partiet, noe som skulle skape et motsetningsforhold til deverdikonservative. Han trakk seg fra rikspolitikken etter å ha takket nei til stortingsplass etter valget i 1993. Han meldte seg siden ut avFremskrittspartiets Ungdom (FpU) i 1994 etter detopprivende landsmøtet påBolkesjø samme år. Han arbeidet siden som kommunikasjonsrådgiver i PR-bransjen.[8]
Wara startet sin politiske karriere på begynnelsen av 1980-tallet, først som formann iVadsø FpU 1982–1984 ogFinnmark FpU 1982–1984, noe senere som redaktør i partiavisenFremskritt 1986–1987 og formann i Fremskrittspartiets Ungdom 1987–1990. Han var finanspolitisk talsmann og medlem avOslo bystyre 1987–1989. I 1989 ble han valgt inn på Stortinget, og var også nestformann i Fremskrittspartiet 1991–1993. Wara var i flere år ansett som Hagens mest betrodde medarbeider, og var partiets finanspolitiske talsmann på Stortinget.[9] Han ble på begynnelsen av 1990-tallet ansett som favoritt til å overta ledervervet i partiet, etter Carl I. Hagen.[10][11] Allerede i 1988 ble han beskrevet som en av de fremste ideologer partiet hadde.[12] Wara var en utpregetliberalist mens han var politisk aktiv.[13][12] Dette kom konkret til uttrykk i en rekke saker, blant annet mente han at innvandring var en berikelse for samfunnet, men var mot at Staten brukte penger på formålet.[12] Han frontet også en mer liberal pornografilovgivning, og ville ha bortden kristne formålsparagrafen i skolen.[12] Han understreket likevel at det arbeidet som utføres i kristelige organisasjoner, er verdifullt.[12] Han mente at antall departementer burde halveres og ville nedlegge uhjelps-, miljøvern-, fiskeri-, landbruks-, olje-, kultur-, forbruker- og kommunaldepartementet.[12] Han tok også til orde for å kutte all statlig uhjelp.[12] Han arbeidet videre for saker som fri matvareimport og likestilling mellom ekteskap og samboerforhold, samt avskaffelse avStatskirken.[14] Han markerte seg også som tilhenger av norsk medlemskap iEF (EU).[15] Flere av disse sakene bidro etterhvert til å synliggjøre en motsetning mellom de liberale og de verdikonservative i partiet.[14]
Wara tilhørte denliberale fløyen i partiet, og kom etter hvert i konflikt med Hagen,Fridtjof Frank Gundersen,Jan Simonsen ogFinn Thoresen som tilhørte den konservative/populistiske fløyen.[16][17] I 1992 dalte oppslutningen til partiet, noe som gjorde at den mer populistiske siden, ledet an av Jan Simonsen, ville spille sterkere på innvandring. Den liberale fløyen ønsket ikke dette og dermed økte konfliktnivået mellom partene.[18] På samme tid ble det konflikt mellom Wara og Hagen på grunn avEØS-avtalen.[19] Striden endte med at Wara ble vraket som sekretær i stortingsgruppen.[20] Finn Thoresen meldte seg ut av partiet i protest mot liberalistene. Han mente at Wara ogPål Atle Skjervengen benyttet Frp for å skape sine karrierer.[21] Wara ble i denne striden regnet inn under det som ble kalt «Skjervengen/Wara-fløyen» i partiet.[22] Høsten 1992 meddelte han at han aktet å gå av som nestleder, og sa også samtidig nei til gjenvalg på Stortinget.[23] Han meldte seg ut av ungdomspartiet sommeren 1994, mye på grunn av den splittelsen som oppstod pålandsmøtet på Bolkesjø.[24][25] I 2006 uttrykte Hagen at han ønsket Wara «inn i varmen» igjen.[11]
Wara selv hevdet at han ble politisk interessert allerede som 15-åring. Han meldte seg inn i partiet i 1980, etter å ha lestArve Lønnums bokEnkeltmenneskets siste skanse.[26] Partiet hadde på den tiden minimal oppslutning.[26]
Fra 1993 til 2018 hadde han ikke politiske verv eller var aktiv folkevalgt på rikspolitisk nivå, men særlig etter lederskiftet i 2006 engasjerte han seg i partiet, og jobbet også som rådgiver forSiv Jensen under valgkampen i 2009.
Wara ble utnevnt til justis-, beredskaps- og innvandringsminister i ekstraordinært statsråd 4. april 2018.[27]
Utdypende artikkel:Bertheussen-saken
Vinteren 2018–2019 ble Wara og hans samboer utsatt for en rekke trusler og hærverk.[28] Den 6. desember 2018 ble Waras bolig i Oslo tilgriset og bilen forsøkt påtent. Den 17. januar 2019 ble søppelkassa påtent, og den 11. februar ble brannfarlig væske funnet bundet til familiens bil. Den 2. mars mottok paret et trusselbrev som inneholdt hvitt pulver. Den 10. mars ble Waras private bil påtent. I løpet av november 2018 gikkWays of Seeing, et teaterstykke i regi avPia Maria Roll vedBlack Box teater i Oslo.[29] Stykket viste videoopptak av fremsiden av huset til familien Wara, og ble senere kritisert av media, og anmeldt av hans samboer, for å ha fremprovosert truslene.[30][31]
Den 14. mars ble Waras samboer Laila Bertheussen (født 1965) pågrepet avPolitiets sikkerhetstjeneste (PST), siktet for å ha stått bak påtenningen av sin egen bil fire dager tidligere.[32] Det kom frem at Bertheussen er straffedømt tre ganger tidligere for bedragerier, tyverier og dokumentforfalskning, og har sonet påBredtveit fengsel og forvaringsanstalt.[33][34] Det ble etter hvert kjent gjennom pressen at PST hadde sikret bevis av påtenningen med hemmelig kamera.[35] Hun nektet straffskyld, og forsvareren hennes rapporterte at Wara ikke hadde mistenkt samboeren.[36] Samme dag ble også teatersjefen og tre kunstnere bak forestillingenWays of Seeing siktet avOslo politidistrikt for krenkelse på privatlivet til Wara.[31] Saken ble henlagt 17. mars 2019 «fordi intet straffbart forhold [var] bevist,» ifølge Oslo politidistrikt.[37]
Den 15. mars 2019 ble Wara gitt to ukers permisjon fra stillingen som justis- og innvandringsminister.[38][39] StatsministerErna Solberg uttalte at hendelsesforløpet «kom som et sjokk på hele regjeringen».[40] Den 28. mars 2019 endret påtalemyndigheten samboerens status i de øvrige trusselsakene fra fornærmet til mistenkt.[41] Sakene inkluderte, ifølge NRK, et mistenkelig brev sendt til boligen til sikkerhetsministerIngvil Smines Tybring-Gjedde.[42] Samme dag opplyste Erna Solberg i en pressekonferanse, sammen med Tor Mikkel Wara, at han trekker seg som justisminister.[43]
23. januar 2020 ble det kjent atRiksadvokaten hadde tatt ut tiltale mot Waras samboer.[44] Hun ble tiltalt for «angrep på demokratiet» og annet.[45] Rettssaken mot henne startet iOslo tinghus den 8. september.[46] Hun ble i januar 2021 dømt til ett år og åtte månedersubetinget fengsel for angrep på demokratiet, brannstiftelse og trusler.[47]
Wara har etter rikspolitikken arbeidet som kommunikasjonsrådgiver for flere PR-byråer, blant andreGeelmuyden.Kiese 1994–1997, Madland & Wara 1998–2003, Wara Consulting 2003–2010 ogFirst House fra 2010.[48] Tiden hos Geelmuyden.Kiese ble etter noen år preget av konflikt mellom ham og daglig lederHans Geelmuyden. Høsten 1997 fikk både han og kollega Ole Asgeir Madland valget mellom å forplikte seg til å bli i firmaet ut 1998 eller gå umiddelbart. Wara og Madland ville ikke inngå en slik forpliktende avtale, og det endte dermed med at de måtte forlate firmaet. De etablerte da rådgivningsselskapet Madland & Wara AS. Bakgrunnen for det dramatiske oppbruddet skal ha vært rykter internt i Geelmuyden.Kiese om at de to hadde planer om å starte konkurrerende virksomhet.[49] Året etter gikk han til sak mot Geelmuyden.Kiese for å få utbetalt bonuslønn som urettmessig var holdt tilbake av Geelmuyden.Kiese. Søksmålet var på 500 000 kr.[50] Saken endte høsten 1998 med et forlik der Wara ble utbetalt 331 000 kroner.[51]
Wara hadde etter dette sitt eget PR-byrå, Madland & Wara, men vinteren 2003 havnet både han og Madland i trøbbel etter at det oppstod spekulasjoner om hvorvidt det hadde foregått ulovlige transaksjoner i forbindelse med at byrået haddeFinance Credit som kunde. Det ble blant annet spekulert i om selskapet hadde forsøkt å kjøpe opp den kritiske journalistenBjørn Olav Jahr iKapital.[52] Wara og Madland havnet dermed iØkokrims søkelys. Økokrim oppdaget at én million kroner hadde blitt overført fra Finance Credit Ltd. i England til Madland & Wara.[53] "Det ser ut til at man har utarbeidet en sjofel plan for å få Kapital-journalisten til å slutte å grave i Finance Credit," sa statsadvokat Morten Eriksen i Økokrim.[54] Økokrim sendte senere ut en pressemelding hvor det ble understreket at det ikke var grunnlag for å straffeforfølge Madland & Wara.[55] Saken førte imidlertid til at byrået mistet tillit i markedet, og fem av dets sju rådgivere sluttet på kort tid.[52] Ettersom det ikke lyktes selskapet å reforhandle husleieavtalen med Eiendomsspar, førte den reduserte aktiviteten til at selskapet i mai 2003 begjærte oppbud.[52] Like etter konkursen startet han et enkeltmannsforetak under navnet Wara Consulting. Målet var ifølge Wara å bli et mellomstort byrå.[56] Dette byrået ble fra 2010 en del avFirst House, etter at Wara gikk inn i dette byrået.[57] I september 2010 ble han forfremmet til seniorrådgiver og partner i First House.[58]
Wara ble i 1998 omtalt som en del av det som ble beskrevet som «Den skjulte makteliten», dette på grunn av hans politiske erfaring og den posisjon han hadde opparbeidet innen PR-bransjen.[59] I et intervju i 2003 mente han selv at han hadde mer makt enn mange stortingsrepresentanter, men samtidig at det var andre stortingsrepresentanter og journalister som hadde betydelig mer makt enn han selv.[60]
Wara distanserte seg fra Frp og rikspolitikken på midten av 1990-tallet, men har jobbet tett med partilederSiv Jensen i flere år,[61] blant annet gjennom Frps valgkamp i 2009.[48][62] Wara ble i den forbindelse trukket frem som en mulig finansminister hvis Frp skulle havne i regjering.[63][64][65]
I januar 2020 gikk Wara tilbake til First House som seniorrådgiver.[66][67]
Wara er sønn av politioverbetjent Thor Birger Wara (født 1927) og kontorfullmektig Hulda Synnøve Berg (født 1929). Han er avkvensk, det vil si avfinsk avstamming.[26] Navnet «Mikkel» har han fra tippoldefaren som kom til Finnmark fra Nord-Finland i 1860- eller 1870-årene.[26]
Tor Mikkel Wara var tidligere[68] samboer medLaila Anita Bertheussen (født 1965). Våren 2019 ble Bertheussen pågrepetsiktet for syv tilfeller av hærverk og trusler mot samboeren som da var justisminister, og trusler mot politikerparetChristian Tybring-Gjedde ogIngvil Smines Tybring-Gjedde.Tiltalen i Bertheussen-saken lyder på brudd påstraffelovens paragraf 115, som gjelder «angrep mot demokratiet», og omfatter 15 punkter. Høsten 2020 stod hun tiltalt i en rettssak som omfattet en rekke forhold og som pågikk over flere uker i Oslo tingrett.[69]
| Akershus |  | |
|---|---|---|
| Aust-Agder | ||
| Buskerud | ||
| Finnmark | ||
| Hedmark | ||
| Hordaland | ||
| Møre og Romsdal | ||
| Nord-Trøndelag | ||
| Nordland | ||
| Oppland | ||
| Oslo | ||
| Rogaland | ||
| Sogn og Fjordane | ||
| Sør-Trøndelag | ||
| Telemark | ||
| Troms | ||
| Vest-Agder | ||
| Vestfold | ||
| Østfold | ||
