| Tiryns | |||
|---|---|---|---|
 UNESCOs verdensarv  | |||
 Tiryns' borg og dens kyklopiske murer | |||
| Land |  Hellas | ||
| Sted | Argolida | ||
| Innskrevet | 1999 | ||
| Kriterium | I, II, III, IV, VI | ||
| Se også | Verdensarvsteder i Europa | ||
| Referanse | UNESCO nr.941 | ||
  Tiryns (Hellas) | |||
Tiryns (gammelgresk:Τίρυνς;moderne gresk:Τίρυνθα) er etmykenskarkeologisk utgravningssted påPeloponnes iHellas. Oldtidsbyen ligger sydøst for Mykene, noen kilometer nord for dagens byNauplion, i detgreske prefekturetArgolida. Sammen med Mykene, var Tiryns et viktig sentrum for mykensk kultur.UNESCO listet i 1999 Tiryns som en del avverdensarven.[1]
Tiryns var enbygdeborg bosatt så langt tilbake i tid som for sju tusen år siden, fra før begynnelsen avbronsealderen. Den nådde sitt høydepunkt mellom 1400 – 1200 f.Kr. da den var en av mest betydningsfulle sentra i den mykenske verden og i særdeleshet rundt Argolida. De mest bemerkelsesverdige bygninger var detspalasset, detskyklopiske tunneler og dets forsvarsmurer, som gjorde atHomer omtalte byen som «Tiryns med de mektige murene». Murene sies å være fra seks til sju og en halv meter tykke. I henhold tilgresk mytologi var Tiryns er knyttet til mytene som omga Herakles; det ble sagt at byen var heltens bosted mens han gjennomførte sinetolv storverk, og en del kilder omtaler det også som hans fødested.[2][3]
Palassets berømtemegaron har en stor mottakshall, et hovedrom med entrone plassert mot høyre vegg og et sentralt ildsted i midten mellom fireminoiske tømmersøyler, som støttet opp taket. To av megaronens tre vegger ble innlemmet i etarkaisktempel til ære forHera. På 1300-tallet hadde borgen og den nedre byen en befolkning på opp til 10 000 mennesker og dekket et område på 20-25 hektar. Til tross for at palasset ble ødelagt i tiden rundt 1200 f.Kr. fortsatte folket å øke og ved 1150 f.Kr. var det rundt 15 000 innbyggere ved stedet.[1][4][5]
Stedet fikk en nedgang mot slutten av mykensk tid og var blitt fullstendig forlatt på den tiden den greske geografenPausanias besøkte stedet på 100-tallet e.Kr. Det ble utgravd avHeinrich Schliemann i tidsrommet 1884–1885, og var deretter emne for pågående utgravninger av Det tyske arkeologiske institutt i Athen og Universitetet i Heidelberg.
Den eldste skriftlige referanse til Tiryns er vedHomer som lovpriste byens sterke forsvarsmurer.[5] Antikkens tradisjon hevdet at murene[6] måtte være bygget avkykloper (enøyde mytologiske kjemper), ettersom kun kjemper med overmenneskelig styrke kunne ha løftet slik enorme steiner. Etter å ha sett murene av borgen i ruiner på 100-tallet e.Kr., skrev Pausanias at to muldyr som trakk sammen ville ikke ha greid å flytte selv de minste steinene.[7]
Tradisjonen har også assosiert murene medProitos, bror avAkrisios, konge avArgos. I henhold til legende ble Proitos forfulgt av sin bror, flyktet tilLykia,iAnatolia og med hjelp fra lykerne kom han tilbake til Argolis. Der okkuperte han Tiryns og befestet det med hjelp fra kyklopene.
Således knyttet gresk legende de tre sentrene i Argolis sammen med tre mytologiske helter: Akrisios, grunnleggeren av dendoriske kolonien Argos; hans bror Proitos, grunnleggeren av Tiryns; og hans sønnesønnPersevs, grunnleggeren avMykene. Men denne tradisjonen ble utviklet i begynnelsen av den historiske perioden da Argos kjempet for å skaffe seg overherredømme i området og trengte en strålende fortid for å konkurrere med de andre to byene.[5]
.jpg)
.jpg)
Området har vært bosatt siden forhistorisk tid. En mindreneolittisk bosetning ble fulgt på midten av 3000-tallet f.Kr. av en blomstrende tidligfør-helladisk bosetning lokalisert rundt 15 km sørøst for Mykene på høyde som var 300 meter lang og 45-100 meter bred, og ikke mer enn 18 meter høy. Fra denne perioden er det avdekket et mykensk palass, en imponerende sirkulær bygning, 28 meter i diameter, som synes å være et befestet sted for byens innbyggere i krigstider, og/eller en residens for konge eller lokal høvding. Dens fundament var mektig og ble konstruert fra to konsentriske steinmurer hvor den på det tykkeste nådde 45 meter.[5]
Overbygningen var gjort av leire og taket fra keramiske fliser. De første greske innbyggerne, opprettelsen av enmellom-helladisk sivilisasjon og enmykensk sivilisasjon etter denne, bosatte Tiryns i tidsrommet 2000-1600 f.Kr.. Byen hadde sin største vekst i løpet av den mykenske tiden.Akropolis ble bygget i tre faser, den første ved slutten av perioden sen-helladisk II (1500-1400 f.Kr.), den andre i sen-helladisk III (1400-1300 f.Kr.) og den tredje i slutten av sen-helladisk III B (1300-1200 f.Kr.). De bevarte ruinene av den mykenske borgen er datert til slutten av tredje periode. Selv byen hadde vokst opp rundt akropolis på sletten nedenfor.
En genereltsammenbrudd i bronsealderen i den østlige delen av Middelhavet hvor økonomien brøt sammen og steder ble forlatt, rammet også Tiryns, men i motsetningen til mange andre steder ble stedet forlatt. Det er klart at området rundt palasset var fortsatt bebodd ut til midten av 700-tallet f.Kr., og noe senere ble et tempel bygget i ruinene av palasset.
Førklassisk tid var Tiryns ofte underlagtbystaten Argos. I henhold tilHerodotos varFeidon av Argos, som styrte på 600-tallet f.Kr., den mektigste herskeren på Peloponnes. Imidlertid, da Sparta vokste i makt, ble Argos' dominans tilsvarende mindre. I begynnelsen avklassisk tid hadde Tiryns, slik også Mykene, bli et relativt ubetydelig by. DaKleomenes I beseiret Argos, okkuperte deres slaver Tiryns i mange år.[8] Herodotos nevner at Tirons deltok islaget ved Plataiai i 479 f.Kr. med 400hoplitter.[9]
Både Tiryns og Mykene opprettholdt vennskapelig forhold til Sparta etterperserkrigene, noe som ble tatt ille opp av Argos, Spartas tradisjonelle fiende. I 468 f.Kr. overfalt Argos begge byene og la dem øde. I henhold til Pausanias ble befolkningen der overført til Argos,[10] men ifølgeStrabon,[11] var det mange fra Tiryns som reiste og grunnla byen Halieis, dagensPorto Heli.[12]
Til tross for Argos ødeleggelse av byen, var det fortsatt folk som bodde ved stedet flere århundrer senere. En liten bysantinsk kirke og dens gravlund ble dannet på akropolis over de mykenske ruinene for en liten landsby nedenfor høyden i middelalderen. Selv om stedet var kjent, førte den muslimske okkupasjonen til at området var stengt for vesteuropeere. Det var ikke før i 1668 en europeer, en franskmann ved navn Des Mouseaux, fikk besøke stedet og skrevet den første moderne omtale av Tiryns.[5]
Akropolis ble først utgravd av den tyske forskerenFriedrich Thiersch i 1831. I 1876 tolket komHeinrich Schliemann til å tolke palasset i Tiryns som fra middelalderen og derfor ikke av interesse. Han kom nær på å ødelegge det for kunne grave dypere etter mykenske levninger. Imidlertid var den neste utgravningsperioden under ledelse av Wilhelm Dörpfeld fra Det tyske arkeologiske institutt og denne gangen ble ruinene korrekt forstått og undersøkt.
Utgravningene ble gjentatt senere av Dörpfeld i samarbeid med andre tyske arkeologer som fortsatte hans arbeid fram til 1938. Etter den andre verdenskrig ble arbeid fortsatt av Instituttet og Den greske arkeologiske tjeneste (Αρχαιολογική Υπηρεσία), som er ansvarlig for oversikten over alle arkeologiske undersøkelser, museer og Hellas’ arkeologiske kulturarv generelt.[13]
Murene strekker seg rundt hele området på toppen av høyden. Deres fundament har overlevd gjennom hele deres lengde og deres høyde når noen steder 7 meter, kun noe under deres opprinnelige høyde, som er beregnet til mellom 9 og 10 mer. Murene er ganske tykke, vanligvis 6 meter, og opp til 17 meter enkelte steder hvor tunnelen går gjennom. En sterk tverrgående mur skiller akropolis i to seksjoner, den sørlige delen omfatter palassbygninger mens den nordlige beskytter kun toppen av høydeområdet. I denne andre seksjonen, som er datert til slutten av mykensk tid, er små porter og mange tunneler tidvis åpne, dekket med et trekantet tak som fungerte som tilfluktssted for befolkningen i den nedre byen i tider av fare.
Inngangen til borgen var alltid på østsiden, men hadde en annerledes posisjon og form i hver av de tre konstruksjonsfasene. I andre fase hadde porten samme form som Løveporten i Mykene. Til venstre der var det et tårn og til høyre var det en arm av muren, slik at forsvaret kunne ramme fienden ovenfra og fra begge sider. I tredje fase var porten flyttet lengre ut. Kongens palass, som var på innsiden av borgen, var tilsvarende den i Mykene, målt 11,8 ganger 9,8 meter. Den besto av tre områder: den ytreportiko med to søyler,prodomos (forværelset) og domos (hovedrommet) med sirkelrundt ildsted som var omgitt av fire søyler av tømmer. Sidekomponentene av palasset synes å ha vært andre etasje.
Dekorasjonen på veggene på den ytrearkaden var rik. De hadde et felt ved bunnen av platene avalabast dekket av relieffer med blomster- og rosettmotiver. Resten var dekorert medfreskomalerier. Tre dører førte tilprodomos og deretter til domos. I midten av den østlige veggen var det en form for trone, synlig på gulvet. Gulvet var rikt dekorert med ulike temaer i området rundt veggene og rommet mellom søylene ved ildstedet. Også her var veggene dekorert med malerier.
I ruinene av palasset, som ble brent ned på 700-tallet f.Kr., bledorisk tempel bygget under den geometriske periode (også kaltden mørke tidsalderen, på 1100-750-tallet f.Kr.; karakterisert blant annet av dens keramikk). Tempelet er mindre enn palasset, bestående av to deler, prodomos ogcella. Bredden på tempelet var akkurat større enn halvparten av palasset, mens bakveggen til tempelet nådde høyden til ildstedets bakerste søyler. Tre vannkilder kom inn i sammensetningen, en på den vestlige siden av at en stor plass som kunne bli nådd via en hemmelige inngang, og to ved enden av nordsiden av muren, ankomst via to tunneler i muren. Disse og tilsvarende strukturer funnet i andre steder vitner om den omsorg som ble benyttet, her som ved andre mykensk akropolis, til det grunnleggende problem med tilgang på vann ved en beleiring.
.jpg)
 | Akropolis i Athen (1987) ·Apollon Epikourios-templet i Bassae (1986) ·Athos (1988) ·Delfi (1987) ·Dilos (1990) ·Epidauros (1988) · KlostreneDafni,Osios Loukas ogNea Moni på Khios (1990) ·Korfus gamleby (2007) ·Meteora (1988) ·Mykene ogTiryns (1999) ·Mystras (1989) ·Olympia (1988) · Patmos:Khora medkloster oggrotte (1999) ·Rhodos' middelalderby (1988) · Samos:Pythagoreion ogHeraion (1992) · Thessaloniki:oldkristne og byzantinske monumenter (1988) ·Vergina (1996) |  | |
Årstallene angir når stedet ble tatt opp på verdensarvlisten | |||
