| Tiree | |||
|---|---|---|---|
| Tiriodh | |||
 Tiree, Balephuil Bay | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Atlanterhavet | ||
| Øygruppe / del av | Indre Hebridene | ||
| Areal | 78,34km² | ||
| Lengde | 19 kilometer | ||
| Bredde | 5 kilometer | ||
| Høyeste punkt | Ben Hynish (141moh.) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Skottland | ||
| Region | Argyll and Bute | ||
| Største bosetning | Scarinish | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 653 (2011) | ||
| Befolkningstetthet | 8,3 | ||
| Posisjon | |||
 Tiree 56°30′N6°53′V | |||
Tiree (skotsk-gælisk:Tiriodh) er en av øyene som utgjørIndre Hebridene på denskotske vestkysten. Den lavliggende øya ligger vest forMull ogColl, og er ca. 20 kilometer lang og opptil 10 kilometer bred. Det bor omkring 650 mennesker på Tiree.[1]Landbruk,fiske ogturisme er de viktigste næringene. Tiree, sammen med Colonsay, nyter et relativt høyt antall totale soltimer på senvåren og forsommeren sammenlignet med gjennomsnittet for Storbritannia.[2]
Golfstrømmen gir Tiree et mildt klima. Tiree er et populært sted for brettseiling; øya blir noen ganger referert til som «Hawaii i nord».[3] I de fleste årene arrangeres surfearrangementet Tiree World Classic her.[4] Folk som er hjemmehørende på øya er kjent som Tirisdich. Det viktigste tettstedet på Tiree erScarinish. Andre steder er Hynish, Sandaig og Crossapol. Øyas høyeste punkt er Ben Hynish, 141 meter over havet. Tiree harfergeforbindelse til naboøya Coll ogOban på fastlandet.Tiree lufthavn har flyforbindelser til Coll, Oban ogGlasgow.
Tiree er kjent for den forhistoriskebroch, rundhuset Dùn Mòr, fra det første årtusenet f.Kr., samt for de førhistoriske Ringesteinene med utskjæringer, og fuglene på neset Ceann a' Mhara.
I 1770 ble halve øya holdt av fjorten bønder, som hadde drenert landet for høy og beitemarker. I steden for å eksportere levende kveg (som ofte ble utslitne av den lange reisa til marknaden og ga lave priser), begynte de i staden å eksportere saltet kjøtt i tønner for å få bedre priser. Resten av øya ble drivet av 45 grupper av leileninger, som arbeidet sammen på gårdene. Det ble rapportert i 1774 at innbyggerne på øya hadde «gode klær og nok mat, med mye korn og kveg».[6]
Stedsnavnet kommer fraTir Iodh, «kornlandet», fra tiden på 500-tallet da keltiske misjonærar ogabbedenColumba (død 597) kom til området. Tiree ga korn til klosteret påIona, sørøst for Tiree. Det var også flere kloster på selve Tiree på denne tida, og fleire steder har en funnet steinkors fra denne tiden, eksempelvis St. Patrick's Chapel, Ceann a' Mhara og Soroby.
Skerryvore fyrtårn ligg 19 km sørvest for Tiree, bygd mellom 1838 og 1844 avAlan Stevenson. I dag er det tale om å bygge en vindmøllepark der.[7]
RAF bygde en stor rullebane på Tiree underden andre verdenskrig. Dette ble en sivil flyplass etter krigen. Det lå også en radarstasjon for RAF ved Kilkenneth og en annen ved Beinn Hough. Etter krigen var det en radarstasjon på Beinn Ghott, driven av RAF.
Øya er kjent for sin tradisjonelle arkitektur med såkaltesvarthus. Moderne hus ble introdusert på slutten av 1800-tallet, mange med tradisjonelle torvtak, spesielt for å skille dyrene fra menneskenes boliger. De nye bygningene ble kjent som «hvithus» (whitehouse) og erstattet ganske hurtig de gamle svarthusene. I tillegg finnes det mange unike såkaltepudding ellerspotted houses («flekkete hus»), der bare morteren er malt hvit.
Tiree har en synkende, men fortsatt betydelig prosentandel av gælisktalende.[8] I 2001 snakket 368 innbyggere (47,8%) gælisk. I 2011 hadde tallet sunket til 240 (38,3 %), men som fortsatt den høyeste prosentandelen av gælisktalere i Indre Hebridene.[9][10]
Siden 2010 har øya vært vertskap for den årlige Tiree Music Festival, holdt i Crossapol på markene ved siden av samfunnshuset 'An Talla'.[11] I 2012, da Tiree dukket opp i BBCs programCoast for andre gang, ble handlingene til RAFs værvarslere, som flyr farlige oppdrag langt ut i stormene iAtlanterhavet under andre verdenskrig, diskutert.
