Timur Lenk ble født i Kesj (nåShahrisabz) 83 km sør forSamarkand i dagensUsbekistan. Han tilhørte Barlas-stammen, entyrkisk stamme. Selv hevdet han at han nedstammet fraDjengis Khan, den tyrkisk/mongolske herskeren.[2] Dette er imidlertid omdiskutert.
Fra1369 var hanemir iSamarkand – et av de viktigste ikke-osmanske tyrkiske riker på den tiden.
Gjennom en rekke felttog la han store områder under seg:Armenia,Afghanistan, Hindustan (Nord-India),Syria ogMesopotamia. Den franske historiken René Grousset har skrevet at Timur Lenk kombinerte tyrkisk-mongolsk erobringslyst med islamsk fanatisme. Store og blomstrende byer somIsfahan,Delhi,Bagdad og Damaskus ble ødelagt. Timur Lenk er en av historiens største erobrere.
Timur møtte mange kjente personer. Han kjempet bl.a. mot denosmanske sultanenBayezid I og vant etter bitre kamper i 1402.[3] Videre er det vanlig å høre om han iNasreddin Hodjas vitser, enda han ble født 70 år etter Hodjas levetid.
I Vesten er Timur helt fra den tiden han levde, blitt beskrevet som en barbar, en som er ond, lite sivilisert og ødeleggende. Heller ikke iIran eller i Det osmanske riket ble han positivt beskrevet. Dette skyldes trolig krigene han førte mot Det osmanske riket. Men i dag har forskerne et mer nyansert bilde av, og et mer objektivt syn på Timur Lenk. Både i den tyrkiske og i denislamske verden er han beskrevet veldig positivt. Også mange europeiske og amerikanske forskere har begynt å fokusere på de positive egenskapene hans.
Under hans navn er to skrifter,Malfuzat («annaler») ogTuziikat («forordninger») blitt bevarte for ettertiden, og her fremtrer Timur Lenk i et mer menneskelig lys enn hans ødeleggelser skulle tilsi, men spørsmålet om deres ekthet er ikke avgjort. I alle fall synes det som om han hadde en viss interesse for vitenskap og kunst.
Til slutt bestemte han seg for å vende sin erobringslyst motKina, der det hankinesiskeMingdynastiet hadde fordrevetde mongolske herskerne. Men allerede ved overgangen av flodenSyr-Darja ble han rammet av feber. Han døde i den lille byenOtrar i februar 1405.
Ifølge lokal tradisjon skal Timur ved sin død ha erklært at dersom noen forstyrrer hans grav, så skal de bli rammet av en skjebne verre enn ham selv. Graven ble ikke rørt før natten mellom den 19. og 20. juni 1941, da en gruppesovjetiske arkeologer under ledelse av Mikhail Gerasimov åpnet graven. Ikke noe uvanlig skjedde med arkeologene, men enkelte har forsøkt å sette dette i sammenheng med hendelsen som to dager senere rammet hjemlandet deres. Den 22. juni, ble Sovjetunionen angrepet av tyske styrker idetHitler iscenesatte den lenge planlagteOperasjon Barbarossa.
