| Thurso | |||
|---|---|---|---|
| Skotsk gælisk:Inbhir Theòrsa | |||
 Den gamle St. Peter kirke i Thurso | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  Skottland | ||
| Region: | Highland | ||
| Trad. grevskap: | Caithness | ||
| Status | By (town) | ||
| Ligger ved | Thurso Bay River Thurso | ||
| Postnummer | KW14 | ||
| Retningsnummer | 1847 | ||
| Areal | 4,82 kvadratkilometer | ||
| Befolkning | 7 390(2020) | ||
| Bef.tetthet | 1 645,85innb./kvadratkilometer | ||
| Postkode: | KW14 | ||
 Thurso 58°35′46″N3°31′16″V | |||
Thurso (skotsk-gælisk:Inbhir Theòrsa) er en by og tidligereburgh iSkottland som ligger på nordkysten avregionenHighland, sørvest ved sundetPentland Firth som skiller skotsk fastlandet fraOrknøyene. Thurso er den nordligste byen på det skotske fastlandet, den ligger 32 kilometer vest forJohn o' Groats som er den nordligste landsbyen. Nærmeste by erWick 35 km sørøst for Thurso. Nærmeste større by erInverness 177 km lenger sør. ElvenThurso som er 55 km lang renner gjennom byen, ut i Thursobukta ogPentland Firth. Elvemunningen danner en liten og god havn. Thurso er plassert i forbindelsespunkt for nord-sør ved veien A9 og vest-øst for veien A836, forbundet med broen Forss i vest ogCastletown i øst. Beregninger i 2020 av folketallet oppgir at det er 7390 innbyggere i byen.[1]
Thurso fungerte som en viktignorrøn havn, og handlet senere med havner i heleNord-Europa fram til 1800-tallet. Thurso var et blomstrende senter for fiske og hadde også et rykte for klesproduksjon av lin og solingsaktiviteter. Fra og med 2015 sysselsetterDounreay kjernekraftverk, selv om det stort sett ble tatt ut på slutten av1900-tallet, et betydelig antall av lokalbefolkningen. Denbevaringsverdig sognekirken Old St Peter's Church (St. Peter's Kirk) er iruiner, men er en av de eldste kirkene i Skottland. Den er datert til minst 1125.[2]. Den nåværende kirken, St. Andrew's and St Peter's, ble bygget i 1832 etter en formgivning av den skotske arkitekten William Burn inygotisk stil.
Opprinnelig var Thurso kjent under det keltiske navnettarvodubrovn som betyr «oksevann» eller «okse-elv»; Dunnet Head var på samme måtetarvedunum og står for «okseborg», og navnet på bynavnet kan ha sine røtter der. Norrøn innflytelse endret navnet tilTjorsá, deretterTorsá, basert på guden tilTor franorrøn mytologi og oversatt som stedet ved Tors elv.[3][4]
Det lokaleskotske navnet,Thursa,[5] kommer fra det norrøne, det samme gjør det moderneskotsk-gæliskeInbhir Theòrsa. Inbhir[6] betyr en elvemunning, og finnes generelt somInver i mange anglifiserte navn.
Thursos historie strekker seg tilbake til minste epoken med norrøn-orknøysk styre iCaithness, som endte definitivt i1266. Fra førhistorisk tid er det funnetvarder eller steinrøyser på Shebster Hill, bygget avneolittiske beboere som ble brukt som gravplasser og ritualer. De går tilbake rundt 5000 år til bondesteinalderen.[7] Stedet var en viktig norrøn havn, og har en senere historie med handel med havner i hele Nord-Europa frem til 1800-tallet. I1330 ble Skottlands standardvektenhet brakt på linje med Thurso ved dekret fra kongDavid II av Skottland, et hentydning på byens økonomiske betydning.[8] Old St Peter's Kirk hevdes å stamme fra rundt1220 og tiden til biskop Gilbert Murray i Caithness, som døde i1245.[9]
I 1649 ble Thurso angrepet av irlendere, ledet av Donald Macalister Mullach, men ble jaget bort av innbyggerne, ledet av James Sinclair av Murkle. En av lokalbefolkningen, en tjener til Sinclair, ble sagt å ha drept Mullach ved å «klippe en knapp fra sin herres frakk og avfyre den fra en muskett».[10][11] I 1811 hadde prestegjeldet 592 hus med en befolkning på 3462.[12] Dette hadde gått ned til 2510 personer i 1841.[13] Etter atPoor Law Act fra 1845 (loven om fattige) ble vedtatt,[14] ble det bygget et kombinert fattighus; arbeidet startet i 1854 og ble fullført i 1856. Bygningen, som hadde kapasitet til å huse 149 innsatte,[15] var på en 2 hektar stor tomt vest for Thurso Road og ga fattighjelp for Thurso og sognene rundt.[16] Mange av fattighusene i Skottland ble etterhvert mindre brukt,[17] og i 1924 hadde bygningen stått ubebodd i flere år, og ble solgt.[16]
Mye av byen er en planlagt utvikling fra og med1800-tallet. I1906 ble et nyttnaust og slipp fraRoyal National Lifeboat Institution innviet nær Scrabster Harbour. En brann 10. desember 1956 ødela bygningen og livbåten, men en ny bygning og båt ble bygget, sjøsatt året etter.[18] En ny livbåt, kalt «The Three Sisters» ble innviet i 1971 avdronningmoren.
En betydelig ekspansjon skjedde på midten av1900-tallet daDounreay kjernekraftverk ble etablert i Dounreay i 1955,[19] 14 km vest for byen. Ankomsten av arbeidere knyttet til kraftstasjonen forårsaket en tredobling av befolkningen i Thurso; folketellingen fra 1951 ga et tall på 3000, men dette hadde økt til 9000 innen 1971.[20] Dette førte til at rundt 1700 nye hus ble bygget i Thurso og nærliggende Castletown, en blanding av lokale myndighetsboliger sammen med private hus og leiligheter bygget avUnited Kingdom Atomic Energy Authority.[20] Kraftverket ble avviklet på slutten av 1900-tallet, er det anslått at stedet ikke vil bli ryddet for alt avfallet før på 2070-tallet, og vil derfor fortsatt innebære lokale arbeidsplasser.[21]
Thurso er også navnet på grevskapet som blir holdtadelsfamilien Sinclair i den britiske adelskalenderen.[22] Thurso var vertskap forDen Kongelige Nasjonale Mod i 2010, som var første gang denne festivalen for gælisk språk og kultur ble holdt så langt nord.[23][24]
