American Academy of Arts and Letters Akademie der Künste der DDR American Academy of Arts and Sciences Bayerische Akademie der Schönen Künste
Utmerkelser
23 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (1929) (for verk:Buddenbrooks)[22][23] Goetheprisen (1949) Pour le Mérite for vitenskap og kunst Premio Feltrinelli (1952) Goetheplaketten fra Frankfurt am Main (1932) Æresdoktor ved Princeton University Æresdoktor ved Harvard University Æresdoktor ved Columbia University Æresdoktor ved Universitetet i Oxford Æresdoktor ved universitetet i Cambridge Offiser av Æreslegionen Kommandør av Oranje-Nassau-ordenen Honorary citizen of Lübeck (1955) Honorary doctor of ETH Zürich Æresdoktor ved Lunds Universitet Æresdoktor ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität Bonn Honorary doctor of the Yale University Æresdoktor ved Universitetet i Jena Goethe-medaljen for kunst og vitenskap Æresdoktor ved Rutgers University Pour le Mérite Oranje-Nassau-ordenen Taylorian Lecture
Periode
1896–1954
Debut
Enttäuschung (1896)
Debuterte
1890
Aktive år
1890–1955
Viktige verk
Buddenbrooks,Trolldomsfjellet,Døden i Venedig,Josef og hans brødre,Lotte i Weimar,Hans kongelige høyhet,Doktor Faustus,Der Erwählte,Confessions of Felix Krull,Tristan,Tonio Kröger,Mario and the Magician,Reflections of an Unpolitical Man,Q2528316,Gefallen,The Will to Happiness,Disillusionment,Q1197425,Little Herr Friedemann,The Clown,Tobias Mindernickel,The Wardrobe,Q1515969,Luischen,The Road to the Churchyard,Gladius Dei,Fiorenza,Q1213520,The Child Prodigy,Q1304579,Q814762,Q2257036,Anekdote,Railway Accident,The Fight between Jappe and the Do Escobar,A Man and His Dog,Q1516242,The Blood of the Walsungs,Disorder and Early Sorrow,The Transposed Heads,The Tables of the Law,The Black Swan,Q2518449,Die Lösung der Judenfrage,Q230370,Q27019791,The German Republic,Q331051,Q1202051,Q1814783,That man is my brother,The Problem of Freedom,Listen, Germany!,Germany and the Germans,Q1749651,Q2518447,The Coming Victory of Democracy
Thomas Mann (1875–1955) var entysk forfatter og nobelprisvinner. Han var den yngre bror avHeinrich Mann og far tilKlaus,Erika,Golo (Angelus Gottfried Thomas), Monika, Elisabeth og Michael Mann.
Familien Mann, med mor og søsken.Thomas Manns sommerhus iNida i dagensLitauen fra 1929.
Thomas Mann vokste i de første årene opp ihansastadenLübeck. Faren,Thomas Johann Heinrich Mann, varsenator og storkjøpmann som handlet med korn, men døde da Thomas Mann var kun 15 år. Hans mor, Julia da Silva-Bruhns, var av tysk-brasiliansk opprinnelse. Familien flyttet etter farens død til München, hvor Mann bodde fra 1891 til 1933, med unntak av et ett-årig opphold iPalestrina i Italia med broren Heinrich tidlig i sin karrière.
Bekymret overnasjonalsosialistene holdt Thomas Mann i 1930 for en fylt sal iBerlin en beveget tale. Den trykte utgaven fikk tittelenEn appell tilfornuften, der han gikk hardt ut mot nazistene. Talen ble senere kjent som «den tyske talen». Thomas Mann lot seg ikke bringe til taushet av nazistenes forsøk på å overdøve ham med buing, men beskrev bevegelsen deres som «en kjempebølge av eksentriskbarbari og primitiv massedemokratisk kremmermarked-råskap». Som en av de første beskrev han nazismen som enideologi med røtter i tyskromantikk; han kalte det «romantiserendefilosofi». Han beskrev nazismen som en radikal nasjonalisme forbundet med «enorgiastisk naturkult», «radikalt antihuman» og «vilt dynamisk», som kretset rundt mørke krefter som virket skapende, men viste seg destruktive, forent av to idéstrømninger i tysk kultur: En naturorientert ultranasjonalisme og en livsdyrkelse. Hans tanker ble i1940 videreført avArthur Lovejoy som grunnla universitetsfagetidéhistorie. Lovejoys artikkelThe meaning of romanticism for the historian of ideas prøver å forklareandre verdenskrig i lys av romantikken.[24]
Familien Mann emigrerte etterHitlers maktovertagelse i 1933; først tilSanary-sur-Mer i Frankrike, men senere til USA, der han arbeidet som gjesteprofessor ved ulikeuniversiteter. I flere radiosendinger henvendte han seg direkte til det tyske folk for å få dem til å reise seg mot de nazistiske myndighetene. Han betegnet seg selv som den egentlige bærer av «tysk ånd», hvilket han understreket med utsagnet «Wo ich bin, ist Deutschland» («Hvor jeg er, er Tyskland»).[25] Thomas Mann prøvde også på påvirke USA til å gå med i krigen på alliert side.
I 1944 fikk familien amerikanskstatsborgerskap. De hadde bosatt seg iPacific Palisades i nærheten avSanta Monica, der de fikk bygget et hus med adressen 1550 San Remo Drive der de bodde frem til 1952.[26] De forlot USA etter å ha blitt gransket for antiamerikansk virksomhet, og måttet gjøre rede for sitt forhold tilkommunismen ogStalin.
Thomas Mann døde i Kilchberg, ikke langt fraKüsnacht i1955.
I den lange perioden i eksil ble familien forsørget av Katja Mann, mens Thomas Mann konsentrerte seg om å skrive.
De fleste av hans noveller omhandler spenningen mellom den usikre, dødselskende kunstner og den lovlydige, livsbekreftende borger. Manns dagbøker, som ble offentlige i 1975, taler om hans egen kamp med homoseksuelle tendenser som fikk uttrykk i hans verker, særligDøden i Venedig. Mann beskrev sine følelser for den unge fiolinisten og malerenPaul Ehrenberg som «mitt hjertes sentrale opplevelse».
Den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen var hovedårsaken til at Mann i 1933 emigrerte til Sveits. På bakgrunn av at han i 1930 hadde holdt en tale hvor han omtalte nasjonalsosialismen som bestialsk, og at han i 1935 ble fratatt sitt tyskestatsborgerskap, var mange i emigrantmiljøet skuffet over at han lenge var tilbakeholden med å offentlig ta avstand fra nasjonalsosialismen. Dette gjaldt også barna, spesielt Erika som han i motsetning til Klaus hadde et svært nært forhold til.[32] Men underandre verdenskrig skrev han artikler om nasjonalsosialisteneskrigsforbrytelser iflygebladene som ble kastet ned over tyske byer; han holdt ogsåradiotaler rettet til tyske lyttere om forbrytelsene, for eksempel talte han 27. september 1942 om bruken avgassvogner i det tyskokkuperteWarthegau iPolen.[33]
Thomas Mann ble imidlertid upopulær i sitt tyske hjemland ved å betone den kollektivskyld han mente at alle tyskere som ikke var gått ieksil hadde, og som han ikke ville være en del av. Han var en kort stund på tale som mulig forbundspresident i den nyopprettede vesttyske forbundsrepublikk, men hans person kan ha vært litt for kontroversiell. Selv om mange i ettertid tok avstand fra nazismen, hersket det likevel i Tyskland skepsis overfor dem som dro i eksil. Mange følte at de hadde sviktet landet, og at unnveket de lidelser alle de andre hadde måttet gå igjennom, og at de dermed ikke var en del av det lidelsesfellesskap som i de første år etter krigen holdt tyskerne sammen.
De siste år av sitt liv tilbrakte Thomas Mann derfor hovedsakelig iSveits, men med jevnlige besøk til Tyskland.
Jeg er blitt sterkt beveget av meldingen om stemningen ved den tyske avdelingen ved universitetet. De skriver at de motbydelige hendelsene i Tyskland har ført til at studentene er blitt urolige og opprørt, og at de har begynt å tvile på hvilken humanistisk verdien deres tyskstudier har. De spør om det er meningsfylt å interessere seg for et språk og en kultur hvor slikt er mulig. Jeg forstår dem svært godt, ja, enda mer – jeg gleder meg over det. Det beviser at det finnes på en moralsk ansvarsbevisshet og et hat mot det vonde i en verden som synes å synke ned i moralsk likegyldighet.
Thomas Mann
Brev til et amerikansk universitet som stengte sin tyskavdeling etter «Krystallnatten».[34]
Der kleine Herr Friedemann, novellesamling1898, ikke oversatt
Buddenbrooks: Verfall einer Familie, roman1901. – Utgitt på norsk flere ganger. SomHuset Buddenbrook, oversatt av Margrethe Kjær (Gyldendal, 1929-1930).
Tonio Kröger, novelle1903. Utgitt på norsk somTonio Kröger. Oversatt av Nic. Stang (Tanum, 1949)
Königliche Hoheit,1909. – Utgitt på norsk somHans kongelige høyhet, oversatt av Aimée Aubert Munch (Tanum, 1950)
Der Tod in Venedig, fortelling,1913. – Utgitt på norsk somDøden i Venedig. Oversatt av Kaare Lervik (Gyldendal, 1963)
Der Zauberberg, roman,1924. – Utgitt på norsk flere ganger. Først i 1935 somTrollfjellet, oversatt av Finn Halvorsen, så somTrolldomsfjellet, oversatt av Per Qvale. (Gyldendal, 2002)
Lotte in Weimar, Roman1939. – Utgitt på norsk somLotte i Weimar. Oversatt av Per Qvale (Gyldendal, 2007)
Die vertauschten Köpfe – Eine indische Legende,1940, ikke oversatt
Doktor Faustus, roman1947. – Utgitt på norsk somDoktor Faustus: den tyske komponist Adrian Leverkühns liv fortalt av en venn. Oversatt fra tysk av Dag Østerberg (Gyldendal, 1969)
Die Bekenntnisse des Hochstaplers Felix Krull,1922/1954. – Utgitt flere ganger på norsk. Først somPlattenslageren, oversatt av Arthur W. Gammelgaard (Nasjonalforlaget, 1952), og siden somStorsvindleren Krull, oversatt av Gerd Høst (Tanum, 1955).
I tillegg er flere artikler og essays av Mann oversatt til norsk.
