| Theodor Kjerulf | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Theodor Kjerulf Foto: W. Curtis Taylor /Norsk Folkemuseum | |||
| Født | 30. mars1825[1][2][3] Christiania | ||
| Død | 25. okt.1888[1][2][3] (63 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Geolog | ||
| Akademisk grad | Doktorgrad[4] | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Ektefelle | Marie Agnes Christiane Anker | ||
| Far | Peder Kjerulf | ||
| Søsken | Ida Kjerulf Hjalmar Kjerulf Halfdan Kjerulf Axel Kjerulf | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
| Medlem av | Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Kungliga Vetenskapsakademien Det prøyssiske vitenskapsakademiet | ||
| Utmerkelser | H.K.H. Kronprinsens gullmedalje | ||
| Arbeidssted | Norges geologiske undersøkelse | ||
| Fagfelt | Geologi | ||
| Forskning | Geologi | ||
| Doktorgrads- studenter | Waldemar Christopher Brøgger,Hans Reusch | ||
Theodor Kjerulf (1825–1888) var en norskgeolog ogdikter.
Theodor Kjerulf var sønn av ekspedisjonssekretærPeder Kjerulf og bror av komponistenHalfdan Kjerulf. Han giftet seg med Marie Agnes Christiane Anker, datter avErik Theodor Christian Bernhard Anker ogBetzy Sneedorff.
Kjerulf fikk sin utdanning vedDet Kongelige Frederiks Universitet, der han senere ble tilsatt somprofessor (1866), samt iHeidelberg under professor Bunsen. I 1855 publiserte han sin avhandlingDas Christiania Silurbecken, chemisch-geognostisch untersucht[5]. Året etter, i 1856, tok han initiativ tilNorges geologiske undersøkelse, og ble direktør for denne i 1858.
Som student var han i1849 teatersjef påStudentteatret vedDet Norske Studentersamfund.
Som geolog var hanempiriker, og stilte seg kritisk til kjente teorier som manglet empirisk fundament, slik som arvelighetslæren ogDarwin, som Kjerulf kommenterte og kritiserte via korrespondanse med denne. Kjerulf viste i1854 atOslofeltetsgranitter dannet ved krystallisasjon av smeltetmagma og vantH.K.H. Kronprinsens gullmedalje året etter for avhandlingen «Om Dannelsesmaaden af de uskiktede Bergarter i Kristiania Overgangsformation». Han var også den første til å fremsette teorien om isavsmelting iOslofeltet og dermed dannelsen avisrandavsetninger.
Jens Esmark hadde oppdaget istiden i Norge i 1823 ved sammenligning av morener vedHaukalivatnet (nær havnivå) og utløpere avJostedalsbreen.[6][7][8][9]
Han veiledet blant annetWaldemar Christopher Brøgger ogHans Reusch. Av utgivelser kan nevnes et verk som oppsummerer et av hans viktigste arbeidsområder, geologien i det sydlige Norge;Udsigt over det sydlige Norges geologi. Kjerulf har fått isbreen Kjerulf påSør-Georgia oppnevnt etter seg, og han ble også avbildet på et norskfrimerke (1974). Hans undersøkelser resulterte i ca. 25 geologiske rektangelkart som ble utgitt i perioden 1870-1890.
Hans diktergjerning er mindre kjent, men han gjennomførte blant annet en reise i norske bygder, og traffMyllarguten (1847). Kjerulf var på vei overHaukeli og oppsøkte Myllarguten fordi han var nysgjerrig på ham. Skildringen han gir, er preget av større forståelse for folkemusikken enn det som var vanlig i samtiden:
"Men der var baade Luur og Lok og en heel Buskap med klingende Bjælder oppe i hans Spil. Snart var det lutter Løb og Triller, Tonerne haglede saa tæt paa hinanden, at Øret neppe kunde følge dem, snart faldt han ligesom hen og aandede sig bort i Klage."Han er ellers enig medOle Bull i hans bedømmelse av Myllarguten.
Han utga noen samlinger av sine dikt, og oppnådde internasjonal leserkrets.
Kjerulf bidro også med tekstenLængsel tilFrederick Delius' musikkstykke. Han bidro også tilNordisk familjebok, 1884 og 1911.
| Forgjenger | Teatersjef ved Studentteatret i Oslo 1849–1849 | Etterfølger |
| Forgjenger Ingen | Bestyrer vedNorges geologiske undersøkelse 1858–1888 | Etterfølger |