The FA er medlem avUEFA ogFIFA og har en fast plass i theInternational Football Association Board (IFAB). FA er det eneste nasjonale fotballforbundet som ikke har nasjonaliteten som en del av navnet.
Alle Englands fotballklubber er medlemmer av forbundet. Selv om FA ikke er ansvarlig for den engelske eliteserienPremier League, har devetorett ved utnevnelse av ligaens formann og administrerende direktør og ved endringer av ligaens regler.The Football League, landets nest beste liga, som består avThe Championship,Football League One ogFootball League Two, er derimot helt selvstyrende.
Spillet administreres lokalt av 43 County Football Associations, som er tilsluttet FA, men har ansvar for å organisere og arrangere fotballaktiviteter i deres egne områder. Jersey Football Association, Guernsey Football Association og Isle of Man Football Association er alle organisert som County Football Associations under the FA.[1] Et hierarki av ligaer opererer gjennom hele spillet der hver liga har ansvaret for administrasjonen av deres egne aktiviteter som registrering, medlemskap og kampoppsett.
I tillegg eier og driver FA bådeWembley Stadium og National Football Centre.
Før FA holdt sitt første møte på Freemasons' Tavern iLondon den26. oktober1863, eksisterte det ikke noe felles sett med regler i fotball. Lagene som skulle spille mot hverandre ble stort sett enige om spillereglene kamp for kamp. Av de nedskrevne reglene som ble brukt var blant annetCambridge-reglene, som i1848 ble utferdiget av elever vedCambridge University. Dette dannet grunnlaget for FAs offisielle regler. En rekke nordengelske klubber hadde siden1850-tallet benyttet et annet regelsett kaltSheffield-reglene, men de ble også nødt til å innordne seg forbundets vedtatte regler.
Klubbene som var representert ved stiftelsesmøtet var Barnes RFC, Civil Service FC, Crusaders FC, Forest of Leytonstone (senere Wanderers FC), No Names Club, det opprinnelige Crystal Palace FC, Blackheath RC, Kensington School, Percival House FC, Surbiton FC og Blackheath Proprietary School. Charterhouse School sendte sin kaptein B.F. Hartshorne, men avviste tilbudet om å delta. Mange av disse klubbene er i dag enten lagt ned eller spillerrugby.[2]
Ebenezer Cobb Morley spilte en viktig rolle i opprettelsen av the Football Association og for moderne fotball. I 1863 skrev han et innlegg i avisenBell's life der han foreslo opprettelsen av et nasjonalt ledende organ for sporten, noe som førte til dannelsen av forbundet. Morley var FAs første sekretær (1863–66) og andre president (1867–74). Dessuten var han en ledene drivkraft under utformingen av fotballreglene, og betraktes derfor av mange som «fotballens far».[3]
Det offisielle reglementet for fotball ble vedtatt etter seks møter mellom oktober og desember 1863, men på det siste møtet trakk F.M. Campbell, representanten fra Blackheath og den første kassereren i the FA, sin klubb fra forbundet da to planlagte regler ble forkastet. De to reglene omhandlet forbud mot at spillerne skulle ha lov til å løpe med ballen i hendene og å sparke over skinnleggen, spenne ben og å holde fast i spillere. Andre rugbyklubber fulgte etter, og de meldte seg ikke inn i FA. I stedet grunnla de i1871 theRugby Football Union. Det var ved denne splittelsen at begrepet «soccer» dukket opp.[2]
En kamp som skulle innvie FAs nye regler var planlagt å finne sted iBattersea Park den2. januar1864, men entusiastiske medlemmer av forbundet kunne ikke vente. Den19. desember1863 spilte Morley's Barnes en eksperimentell hjemmekamp mot nabolaget Richmond FC (som ikke var medlem av FA). Kampen endte uavgjort 0-0 og Richmond var tydeligvis ikke imponert over reglene. Senere var Richmond en av klubbene som var med og stiftet the Rugby Football Union.[4] Kampen i Battersea Park ble utsatt en uke, og ble spilt søndag den9. januar1864. Lagene besto av den tidens mest kjente spillere og ble plukket ut av presidenten Arthur Pember og sekretæren E.C. Morley.
