Thailand, offisieltKongeriket Thailand, er et land iSørøst-Asia. Thailand grenser motLaos,Kambodsja ogThailandbukten (Siambukten) i øst,Malaysia i sør, ogAndamanhavet ogMyanmar (tidl. Burma) i vest. Landet har om lag 70 millioner innbyggere, og har et areal på 514 000 km². Hovedstaden erBangkok.
Ordetthai (ไทย) betyr ifølgeGeorge Coedès «fri mann», til forskjell fra de erobrede opprinnelige folkegruppene som ble gjort til livegne.[5] Den thailandske akademikeren Jid Phumisak (จิตร ภูมิศักดิ์) skrev i 1976 atthai betyr «menneske» da hans forskning på språk i øde områder viste at folk der ofte brukte ordetthai om mennesker istedenfor det etablertekhun som thailenderne bruker.[6]
Thailenderne refererer til landets navn i en høflig sammenheng somprathet Thai, men normalt på folkemunne sommueang Thai (thai: เมืองไทย) som i utgangspunktet betyrbystat, men som vanligvis blir brukt når man refererer til en by eller region, eksempelvismueang Udon Thani.[trenger referanse] Mer formelt betyrRatcha Anachak Thai (thai: ราชอาณาจักรไทย) direkte oversatt «Kongeriket Thailand». Ordetratcha kommer frasanskritraja, konge.[trenger referanse]
Landets offisielle navn var Siam (สยาม) frem til 1939, og mellom 1945 og 1949. «Siam» anses for å være eteksonym.[trenger referanse]
Strand på øyaKo Lanta. I dette området –Malayahalvøya – er innlandet preget av tropiske skoger, omgitt av lange strender. Dette er grunnlaget for mye av turismen i landet.Topografisk kart over Thailand.Fra Thailands eldste nasjonalpark,Khao Yai nasjonalpark, som også er en del avVerdensarven i Thailand. Det er 102 nasjonalparker i landet, hvorav 21 er marine-nasjonalparker. Det er også en rekke skogparker i Thailand, men disse er ikke beskyttet i samme grad, og styres på provinsielt nivå.
Thailand har et areal på 514 000 km², hvilket gjør det til verdens 50. største land arealmessig, og befolkningsmessig ligger det på 20. plass, med en befolkning på 65 905 410 innbyggere.
Thailand kan deles inn i fire områder etter den fysiske geografien: Fjellområdene i nord, Khoratplatået i øst, slettelandet midt i landet ogMalayahalvøya. Thailands nordlige områder består av fjell, medDoi Inthanon på 2576 moh. som høyeste punkt. Fjellkjedene er gjennomskåret av frodigeelvedaler.
I nordøst (Isan) dominerer Khoratplatået, avgrenset i øst avMekong-elven. Thailands sentrale deler består hovedsakelig av den flate elvedalenChao Phraya. I disse områdene, nord for Bangkok, ligger landets viktigste landbruksområder, kalt «Thailands risskål». Det har blitt gravd flere kanaler for å forbedre mulighetene for kunstvanning av risen.
I sør smalner landet i det trangeKra-eidet, før landskapet igjen vider seg ut motDen malaysiske halvøy. Her er det et frodig, tropisk og kupert landskap, innrammet av kystsletter med brede strender. Kysten, og særlig vestkysten, er preget av de mange øyene, hvoravPhuket er den største.
Thailand har et rikt dyre- og planteliv, med blant annet omtrent 10 000 plantearter[7] og over 900 fuglearter. Tidligere var landet dekket av tropiske skoger, ogteaktrær fra Thailand var verdenskjent. Den kraftige skogshogsten har imidlertid minsket skogbestanden voldsomt. Vegetasjonen generelt er preget av det tropiske klimaet, men Khoratplatået i nordøst har steppe-/savanne-vegetasjon.
Klimaet ertropisk, og preget avmonsunvinder. Fra midten av mai til september hersker en sørvestlig, regnfull og varm monsun, hvor spesielt fjellområdene i nord kan få regn og tordenvær. Fra november til midten av mars preges landet av en kjøligere og tørrere, nordøstlig monsun. I sør er det som regel alltid varmt og fuktig. Med fjellområdene både i øst og i vest unngår Thailand de store nedbørsmengdenemonsunen kan føre med seg. Det regner lite, spesielt om vinteren.
De høyereliggende områdene i nord kan bli ganske kjølige om vinteren, og temperaturen går ofte ned mot 15 °C, og av og til helt ned mot 5 °C. Nattefrost inntreffer av og til i fjellområdene. Bangkok og deltaområdet i nærheten har varme ettermiddager året rundt, men kveldene er litt mindre fuktige om vinteren. Mars og april er ofte svært varme, før monsunen setter inn. Bangkok har en årlig nedbørsnormal på 1397 mm.
Kra-eidet i sør har stort sett de samme temperaturene året rundt, med regn på østkysten om vinteren og på vestkysten om sommeren. Thailand blir sjeldent truffet avtyfoner, men kan av og til merke restene av eldre tyfoner, som kan gi litt vind og økt nedbør.
Kart som viser de fire provinsene i sørøst med malayisk og muslimsk flertall.
Den thailandske befolkningen er forholdsvis ensartet. De aller fleste snakkerthai og erbuddhister. I nordøst bor den største minoritetsgruppen,lao eller lao isan. Siden den laotiske og thailandske kulturen er nærmest identisk, og Isan har vært styrt av Thailand i århundrer, blir de laotene som bor i Thailand, ansett for å være fullverdige thaier, og ikke del av en minoritetsgruppe, selv om de ofte blir sett ned på av sentral-thaiene. Den nest største minoriteten erkinesere, som er godt integrert i den thailandske kulturen. Etter politisk press tok flere av dem thailandske navn i årene etter2. verdenskrig, og ble thailandske statsborgere. De fleste kinesere er selvstendig næringsdrivende, og 60 % av det private næringslivet i Thailand styres av etterkommere av kinesiske immigranter(kilde trengs).
Langs grensen tilKambodsja bor rundt en millionkhmerer, de fleste flyktninger. Langs grensen tilLaos lever en stor gruppevietnamesere, mens det mot sør finnes en relativt stor minoritet avmuslimskemalayer, som har sterke sosiale og kulturelle bånd tilMalaysia. Resten av minoritetsgruppene som skiller seg mest fra Thailands øvrige befolkning, utgjør flere hundre tusen mennesker i nordlige og vestlige områder, de såkalte fjellstammene: blant andreakha,lasu,lisi,hmong ogkaren. Disse fjellstammene lever ofte i sosial elendighet med ingen eller mangelfull utdannelse, og med rusmisbruksproblemer.
Til tross for den økonomiske utviklingen landet har hatt de siste tiårene, bor fortsatt fire femtedeler av Thailands befolkning på landet. Hovedstaden Bangkok er den eneste virkelige storbyen.
Per år 2000 er 94,6 % av befolkningenbuddhister.Muslimene utgjør nest største religiøse gruppe og teller 4,6 %. De fleste av disse er etniskemalaysiere og er for det meste konsentrert i sør. 0,75 % erkristne, i all hovedsakkatolikker. En liten, men innflytelsesrik gruppesikher oghinduer finnes i de større byene.
Thai er landets offisielle språk, men mange etniske og regionaledialekter finnes. Det thailandske språket kommer egentlig fra fire forskjellige dialekter, som geografisk følger landets hovedlinjer. Språket inneholder tidligere lånord frakinesisk, og er også blitt påvirket avsanskrit,khmer og de religiøse seremonienes språk,pali. I nordøst snakkesisan, som stort sett er identisk med språket som blir brukt iLaos,laotisk. Også nordthai – lanna thai – ligner lao, mens sørthai har mangemalayiske låneord. Thai har fem toner.
Ettersom Thailand aldri har vært kolonisert, er det ikke noe dominerende europeisk språk som brukes istatsforvaltningen, eller som nasjonalt fellesspråk som i tidligere kolonier; det er thai som fyller denne rollen. I de siste årene har flere og flere engelske ord blitt opptatt i thai, spesielt innenteknikk ogvitenskap. Det undervises også iengelsk på skolene, i tillegg er det noen som lærer andre europeiske språk, som fransk og tysk.
Konstitusjonen garanterer religionsfrihet i Thailand, ogbuddhismen er den største trosretningen, da 95 % av befolkningen bekjenner seg til denne. Buddhismen har vært statsreligion siden 1200-tallet, og gjennomsyrer samfunnsliv og kultur. Størstedelen av befolkningen bekjenner seg tiltheravadabuddhismen. Ifølge konstitusjonen skal kongen være buddhist, og stat og monarki har alltid vært nært knyttet til religionen. Den buddhistiske tidsregningen, som starter ved Buddhas død, brukes ofte parallelt med den vestlige i Thailand.
Thailendernes religionsdyrkning skiller seg likevel en del fra den buddhistiske skriftlæren. Man streber ikke i like stor grad som andre buddhister etter å oppnå livssyklussens endemål,nirvana, men konsentrerer seg om å forbedre dette liv eller det neste ved å gjøre gode gjerninger. Det anses for spesielt meritterende i den forbindelse å gi mat og annen hjelp tilmunker. Munkevesenet nyter stor anseelse og respekt i det thailandske samfunnet, og enhver from, mannlig buddhist bør på et eller annet tidspunkt prøve å leve som munk i en periode av livet sitt. Det er det likevel ikke alle som gjør. Alle offentlig ansatte menn (og en del privat ansatte) har rett til permisjon for å kunne leve som munk i tre måneder, uten å miste inntektskilden sin. Alle større byer og bysamfunn har etwat, en kombinasjon av et kloster og et tempel, som mye av det offentlige livet er konsentrert om.
Overtro,magi,åndemaneri ogastrologi er fremtredende på alle samfunnsnivåer i Thailand, side om side med dyrkelsen av buddhismen. Ved siden av mange bygninger kan man se et lite åndehus, som skal huse stedets skytsånder. På spesielle merkedager blir det stellet med og stilt frem mat og drikke til åndene.
Det er et lite mindretall avmuslimer ved grensen tilMalaysia.Kristendommen er representert av noen få vietnamesere og katolske kinesere, thailandske konvertitter, samt tilflyttede europeere og australiere. Mange av kineserne er tilhengere av den kinesiske lærenkonfutsianismen.
Buddhister 94,6%, muslimer 4,6%, kristne 0,7%, annet 0,1%.[trenger referanse]
1992 På det meste demonstrerte rundt 200 000,fra 17.-20. mai ( også kjent som «Svart mai»), mot regjeringen ledet av generalSuchinda Kraprayoon. Dette førte til militær aktivitet som resulterte i, blant sivile, minst 52 dødsfall og 3500 arresterte (hvorav en del hevdet å ha blitt torturert), i tillegg til forsvunne – og skadde personer.
1992 Igjen demokrati, etter blodige uroligheter, i forbindelse med «svart mai».
Thailands opprinnelse knyttes tradisjonelt til kongedømmetSukhothai, grunnlagt i 1238 av det første thaifolket, som hadde utvandret fra Kina. Dette kortvarige kongedømmet ble etterfulgt av et større,Ayutthaya, grunnlagt på midten av 1400-tallet. Thai-kulturen ble i stor grad påvirket av bådeKina ogIndia. I løpet av 1500-tallet oppsto de første kontaktene med ulikeeuropeiske makter, men på tross av kontinuerlig press er Thailand det eneste land i Sørøst-Asia som aldri har vært kolonisert av Vesten.[10] Vestlig påvirkning har likevel satt sitt merke på landet, både gjennom handel og etter trusler om maktbruk fra bl.a.Storbritannia, noe som førte til ulike reformer på 1800-tallet (mange historikere inkluderer Thailand som en del av det «uformelle britiske riket» på denne tiden).
Nabolandet Burma erobret hovedstaden i 1767, og Ayutthaya ble jevnet med jorden. Thailenderne gjorde seg imidlertid fort fri fra den burmesiske okkupasjonen, og grunnla en ny stat. I 1782 tok generalChao Phya Chakri makten, og ble den første iChakridynastiet, som har hatt kronen frem til i dag. Han bygde dessuten ut handelsplassenBangkok til sin hovedstad.
I begynnelsen av 1900-tallet hadde Siam en gunstig økonomisk vekst, på grunn av stigende produksjon og eksport av ris. Bangkok ble utviklet til et viktig handelssentrum, og spenningen steg mellom kongen og den etterhånden innflytelsesrikebyråkratiske elite. I 1912 gjennomførte disse et mislykket kuppforsøk mot kongen. I 1932 ble et nytt kupp gjennomført, hvilket resulterte i etkonstitusjonelt monarki. Begge disse skjedde uten bruk av vold.
KongPrajadhipok godtok til å begynne med denne forandringen, men abdiserte senere og overlot tronen til sin brorsønnAnanda Mahidol. Han døde i 1946 under noe mystiske omstendigheter; den offisielle forklaringen var at han ved en ulykke skjøt seg selv da han rengjorde våpenet sitt. Han ble etterfulgt av brorenBhumibol Adulyadej, den av Thailands konger som har regjert lengst, og som dessuten var meget populær blant thailenderne.
Andre verdenskrig og etterkrigstiden – militærregjeringer og demokrati
Demokratimonumentet i Bangkok. Her har flere større demonstrasjoner – i 1973, 1972, 1992 og 2009 – funnet sted.
Underandre verdenskrig var Thailand i en løs allianse medJapan, men etter krigen ble landet en avUSAs allierte i regionen. USA ble i Thailand sett på som støtte i kampen mot kommunistisk styre. Kommunismen fikk aldri godt fotfeste i Thailand, til tross for at nabolandene ble kommunistiske stater. Thailand var også med på å grunnleggeASEAN (Association of South-East Asian Nations) i 1967, og har, spesielt etter at demokratiet ble innført i 1992, vært aktiv i organisasjonens virksomhet.
Thailand ble i første del av etterkrigstiden styrt av en rekke militærregjeringer, hvorav de første var ledet avPlaek Pibulsonggram ogSarit Dhanarajata, med korte perioder av demokratisk styre innimellom. Fra 1973 til 1976 hadde Thailand et ustabilt demokrati, men fikk så militært styre igjen. I 1988 ble det gjennomført et parlamentsvalg, ogChatichai Choonhavan ble den første folkevalgte lederen siden 1976. Frem til militærkuppet i februar 1991 var Thailand en demokratisk stat. Den siste lederen for militærregjeringene,Chuan Leekpai, ga opp makten i1992 etter massive protester fra folket.
Fra 1992 til 2006 var Thailand et fungerende demokrati. I september 2006 ble den daværende kontroversielle regjeringen (med milliardærenThaksin Shinawatra som statsminister), avsatt gjennomet statskupp, og militæret tok igjen regjeringsmakten.
Den 26. desember 2004 ble sørvestkysten av Thailand rammet av entsunami som følge av etjordskjelv i Indiahavet. Bølgen ble noen steder opp mot ti meter høy, og over 11 000 mennesker mistet livet. Halvparten av disse var vestlige turister.
I 2014 skjedde et militærkupp. Per 2016 styrte militærjuntaen - detnasjonale rådet for fred og orden (RTGS: Khana Raksa Khwam Sa-ngop Haeng Chat - forkortet: [K.S.Tsj.] คสช).
Kongen har lite direkte innflytelse under konstitusjonen, men er den opphøyde beskytter av thai-buddhismen og et viktig symbol på nasjonal identitet og samhold.
Regjeringens øverste leder erstatsministeren, som blir utnevnt av Kongen etter utvelgelse fra medlemmene avparlamentet. Vanligvis er dette lederen av det partiet som kan sette sammen enregjering på basis av en majoritetskoalisjon. Etter militærkuppet 22. mai 2014,[11] er statsministeren general Prayut Chan-ocha, som ble nominert av et parlament han selv utpekte.
Thailand har siden statskuppet 22. mai 2014, en nasjonal lovgivende forsamling bestående av 220 medlemmer, nominert av juntaen og deretter utpekt av kongen. Etter militærkuppet ble grunnloven opphevet, det som følger er en beskrivelse av systemet som eksisterte før kuppet:
Det thailandske parlamentet, Nasjonalforsamlingen (รัฐสภา,rathasapha), er organisert i et tokammersystem, bestående av Representantenes hus (สภาผู้แทนราษฎร,sapha phuthaen ratsadon) med 400 seter, og Senatet (วุฒิสภา,wuthisapha) med 160 seter. 320 av medlemmene av Representantenes hus velges gjennom direkte valg i provinsene, med tre representanter fra hver provins, mens de resterende 80 velges gjennom nasjonale partilister i fire områder som hver velger 20 representanter. Senatet velges delvis av provinsene, delvis av en nasjonal komité. 75 av representantene vil nomineres av provinsene som gir inn en liste over ti kandidater, dette reduseres til 1 representant for hver provins av en nasjonal komité. 1 representant som representerer Bangkok velges direkte av en komité, mens de resterende 84 senatorene utpekes direkte av den nasjonale komitéen. Kandidater til Representantenes hus velges for perioder på fire år, mens senatorer velges for seks år. Kun mennesker som har thailandsk statsborgerskap har stemmerett, og har mulighet til å bli valgt inn i Representantenes hus og Senatet. En representant må være minst 25 år, og komme fra den provinsen der han står til valg, mens en senator må være minst 40 år, og ha minimum en bachelorgrad (eller tilsvarende utdannelse).
Rettssystemet har tre nivåer, hvorav det høyeste er Høyesterett (ศาลฎีกา,sandika). Dommerne her er direkte valgt av Kongen.
Thailand er oppdelt i 76provinser (จังหวัด, changwat), som er samlet i 5 provinsgrupper etter hvor de ligger. Det er i tillegg to distrikter med spesialstyre: HovedstadenBangkok (Krung Thep Maha Nakhon) ogPattaya, hvorav Bangkok er på provinsielt nivå og derfor ofte blir telt som en 77. provins.
Hver provins er delt inn idistrikter, og distriktene er igjen delt inn i underdistrikter (tambon). Pr. 2006 er det tilsammen 877 distrikter (อำเภอ, amphoe) under provinsene, samt 50 under Bangkok (เขต, khet). Deler av provinsene som grenser til Bangkok –Nonthaburi,Pathum Thani,Samut Prakan,Nakhon Pathom ogSamut Sakhon – blir også referert tilStor-Bangkok (ปริมณฑล, pari monthon). Provinsene er oppkalt etter provinshovedstaden, så navnet på hvert av provinshovedsteder (เมือง, mueang) er det samme som provinsens; for eksempel er hovedstaden i provinsen Chiang Mai (changwat Chiang Mai)Mueang Chiang Mai ellerChiang Mai.
7. august 2016 ble det holdt en rådgivende folkeavstemning; Lovforslag som det ble stemt over sier at senatet, som vil utgjøre halvparten av parlamentet, vil bli valgt av en komite som vil bli utpekt av Thailands nåværende lederskap -Det nasjonale rådet for fred og orden.[12]
Landbruk er en av Thailands viktigste næringer. Her er enananasåker, fra Nord-Thailand
I tiåret fra 1985 til 1995 opplevde Thailand verdens høyeste økonomiske vekst, i gjennomsnitt 9 % pr. år. Økende spekulasjon mot den thailandske valutaen (baht) førte imidlertid til en krise i 1997 som avslørte store svakheter i finanssektoren. Bahten falt dramatisk i kurs, og kollapsen førte i sin tur til en større finansiell krise i hele den asiatiske regionen. Landet stabiliserte økonomien i 1999, hovedsakelig på grunn av en sterk eksportnæring (som opplevde en økning på 20 % i 2000). Veksten i 2003 og 2004 nådde over 6 % årlig. Thailands industri omfatterelektronikk,biler ogtekstilindustri.Turisme står for rundt 5 % av ThailandsBNP.
Thailands bank (RTGS: Thanakhan haeng Prathet Thai) er landets sentralbank, grunnlagt i 1942. Den har siden da blitt ledet av én guvernør og fire stedfortredere. I tillegg til denne er det flere andre banker i landet, både lokale, nasjonale og utenlandske.
Landbruk er en viktig næringsvei i Thailand, og frem til turismen overtok, utgjorde landbruk den viktigste substansen i økonomien. Siden 1960 har landbrukets andel av BNP falt fra 40 % i 1960 til kun 10 % i 1996. Til tross for dette er landbruk fremdeles viktig; landet er verdens største eksportør avris,maniokrot oggummi, samt verdens nest største eksportør avsukker.[trenger referanse][når?]
I 2019 var Thailand verdens sjette største frukteksportør i verden.[14]
Thailand var tidligere dekket av storeregnskoger, men de fleste av disse er i dag borte, etter nesten ukontrollert skogshogst. Thailand har flere mineralforekomster, men det er få som er store nok til at det er lønnsomt å utvinne dem. Unntaket ertinn, som Thailand har store forekomster av. Frem til midten av 1980-årene ble det fremstilt tinn i stort omfang, men siden har produksjonen falt dramatisk. I løpet av 1990-årene ble gips en viktigere eksportvare enn tinn. Thailand har også forekomster avpottaske,jern,bly,kobber ogsink, samtsafirer,rubiner ogjade, hvilket gjør landet til en av verdens største eksportører av edelsteiner.
Thailand har hittil vært avhengig av å importereenergi, men i 1990-årene ble produksjon avnaturgass fra Siambukten påbegynt i større omfang. Det er også funnet tre mindre oljefelter i bukta, og det brukes store mengderbrunkull. Rundt en fjerdedel av landes elektrisitet produseres ved kull-kraftverk. Samtidig stiger landets energinivå, og det importeres fortsatt store mengder fossilt brennstoff.
Patong-stranden påPhuket, et av Thailands mest besøkte områder på grunn av strendene
Thailand har mange godt utbygde feriesteder, og landets rike kulturarv, med mange vakre buddhistiske templer og storslåtte palasser, gjør Thailand til et interessant land å dra på oppdagelsesreise til. Turisme har siden starten av 1980-årene vært Thailands viktigste kilde til utenlandsk valuta. De viktigste turistmålene er storbyen Bangkok og øya Phuket.
Med 35,4 millioner utenlandske besøkende i 2017 var Thailand det tiende største turistmålet i verden.[27]
Thailands nett avjernbaner, kanaler og veier utgår fraBangkok. Herfra går det fire jernbanelinjer; mot nord, nordøst, øst og sør. De 10 000 km kanalene – hovedsakeligChao Phraya og kanalene på den sentrale slette – spiller fortsatt en viss rolle innen transportnettverket, selv om veiene er viktigst. Hovedveinettet er et av de beste i Sørøst-Asia, men er allikevel utilstrekkelig. Spesielt er det behov for bedre veier i Bangkok, ettersom byen har bredt seg ut ukontrollert. Trafikksituasjonen i hovedstaden er kaotisk.
Bangkoks havn ble for et par år siden utvidet med containerhavnenLaem Chabang, som ligger på østsiden av bukten, men kapasiteten er fortsatt ikke høy nok. Den største internasjonaleflyplassen erSuvarnabhumi, som erstattet den gamleDon Muang utenfor Bangkok i 2006, men der er også internasjonale lufthavner iChiang Mai,Hat Yai ogPhuket.Thai Airways flyr både innenriks- og utenriksruter.
Kongens og dronningens fødselsdager, som er henholdsvis 5. desember og 12. august, feires ved at banker og offentlige kontorer stenges, i tillegg til ymse festiviteter ved kongelige residenser. Kongens fødselsdag er også nasjonalfarsdag og kan anses som nasjonaldag, og dronningens fødselsdag regnes som nasjonalmorsdag. Banker og offentlige kontorer stenges også for markering1. nyttårsdag (Wan Khuen Pee Mai, วันขึ้นปีใหม่); Chakri-dagen (Wan Chakri, วันจักรี), avholdt 6. april til minne omRama I,Chakridynastiets stifter;Det thailandske nyåret (Songkran, วันสงกรานต์), feiret 13.–15. april;Arbeidernes internasjonale kampdag (Wan Raeng Ngan, วันแรงงาน) den1. mai (kun banker og noen kontorer holder stengt, ikke alle); kroningsdagen (Wan Chatr Mongkol, วันฉัตรมงคล) den5. mai; Chulalongkorn-dagen (Wan Piyamaharat, วันปิยมหาราช) til minne omRama V den 23. oktober; grunnlovsdagen (Wan Rattathammanoon, วันรัฐธรรมนูญ) den 10. desember; og nyttårsaften (Wan Sin Pee วันสิ้นปี) den 31. desember.
Frem til et stykke inn på 1900-tallet var utdanningssystemet knyttet til munkevesenet, men siden 1921 har det vært allmenn skoleplikt. Myndighetene har prioritert utdannelse høyt de siste tiårene, og nesten alle barn over seks år går på skole. 4,30 % av statsbudsjettet brukes på utdanning.[28]Analfabetismen er blant de laveste i Asia, med 4,0 % pr. 2003[28]. Det er grunnskoler i alle kommuner, men på landet er det fortsatt vanlig at skolen blir forsømt fordi barnet skal hjelpe til hjemme.
Alle barn skal gå på skole i ni år, og undervisningen er gratis (men obligatoriskskoleuniform betales av elevens familie). Deretter fortsetter ca. halvparten med videregående utdanning, som varer over tre år. En femtedel av disse går igjen videre ved et av de 20 statlige eller de 26 private universitetene og høyskolene i Thailand. Også de private skolene er under statlig kontroll. Landets eldste universitet,Chulalongkorn, ligger i Bangkok og ble grunnlagt i 1917.Ramkhamhaeng-universitetet ble grunnlagt i 1971.
Utdatert: Denne teksten kan inneholde feil på grunn av informasjon som er utdatert. statistikk Du kan hjelpe med åoppdatere artikkelen. Artikkelensdiskusjonsside kan inneholde mer informasjon.
Store lesekunnskaper og en streben etter å bevare det nasjonale språket og alfabetet gjør thailand til et av de utviklingslandene hvor det leses mest, målt i antall utgivelser av bøker og aviser. I 1992 ble det utgitt 8 000 nye titler på thailandske forlag.
Ifølge konstitusjonen har landetytringsfrihet, og i forhold til andre land i samme region, har Thailand relativt fri presse. Regjeringen har likevel fortsatt kontroll over en del av mediene, spesielt over kringkastingsmedier. Det er forbudt å kritisere kongefamilien eller religionen, og det er utbredt selvsensur rundt disse emnene og spørsmålene; dette har med landets sikkerhet å gjøre.
Det utgis over 30 uke- og månedsmagasiner, samt 35 dagsaviser, i Thailand, de fleste i Bangkok. De viktigste avisene er det sensasjonspregede avisenThai Rath (800 000 eks.), den militærstøttedeDaily News (650 000) og den mer seriøse dagsavisenSiam Rath (120 000). Samtlige utgis påthai. Blant avisene som trykkes på kinesisk erSing Sian Yit Pao Daily News (90 000) den førende, mensBangkok Post (55 000) ogThe Nation er de største engelskspråklige avisene. De engelskspråklige avisene blir nøye bevoktet av makthaverne, og anses for å være meningsdannende.
Thailand var det første land iSørøst-Asia som begynte å sende fjernsyn, i 1955. I dag har landet ni kanaler, både statlige og private. Noen kontrolleres av militæret. Den statlige radiostasjonen sendes på tre kanaler i Thailand, men har også utsendelser i utlandet på flere språk. RadiostasjonenVoice of Free Asia er underlagt Thailands utenriksdepartement, og sender sine sendinger på thai og fire andre språk. Både tv og radio er reklamefinansiert.
FestivalenLoi Krathong feires årlig. En viktig del av festivalen er å lage en liten båt, eller kurv, medblomster,røkelse oglys. Denne setter man ut på vannet, for å vise takknemlighet og drive bort ulykke.
Thailands kultur er sterkt preget av buddhismen. Det finnestempler i alle større byer. De eldste bevarte restene av thailandskarkitektur stammer fraDvaravati-perioden, cirka fra år 500 til år 1000. I den gamle hovedstadAyutthaya kan man se rester av imponerende bygningsverk i stein. Kunst og arkitektur fra denne perioden ble påvirket av rikene iKambodsja,Burma og påSumatra. Det var først medChiang Mai-stilen fra år 1000 og fremover at landet utviklet sitt eget kunstneriske uttrykk.
Nesten alle eldre bygninger har en religiøs funksjon og er rikt utsmykket med én eller flere buddhastatuer. Statuene følger nøye den beskrivelsen avBuddha som finnes isanskritdiktningen. Også den klassiske bildekunsten er knyttet til religionen – folkelige motiver fikk først plass i malerkunsten på slutten av 1800-tallet.
Et viktig innslag i thailandsk hverdagskultur er dyrkningen av kong Bhumibol Adulyadej og hans familie, som nyter stor respekt blant befolkningen. Portretter av disse henger ofte i private hjem, og det sendes en halv time om kongefamilien påtv hver dag.
Den thailandskelitteraturen oppsto på 1200-tallet, og fra den tid stammer fleredikt, ofte basert på buddhistiske sagn. ProsaverketThraiphum Phraruang fra 1345 er formodentlig skrevet av kong Lithai, og beskriver inderverdenen, jorden, himmelen og en utopisk fremtidsverden. Det har hatt stor innflytelse på thailandsk verdensbilde.
Den første kjente moderne forfatteren var nasjonalpoetenSunthon Phu, som i første halvdel av 1800-tallet ble lest og påskjønnet både ved hoffet og i den delen av offentligheten som kunne lese. Den thailandske romanen oppsto på begynnelsen av 1900-tallet.
Nasjonalsporten erthai-boksing, også kjent som muay-thai. Den blir i dag – til forskjell fra tidligere – utkjempet medboksehansker.
Fotball består blant annet avtoppserien oglandslag. Historikken kan spores tilbake til 1897, minst. Fotball blir organisert avThailands fotballforbund, opprettet i 1916. I 1925 ble Thailand medlem avFIFA, og i 1957AFC. I 2007 var Thailand vertsland forAsiamesterskapet i fotball, sammen Vietnam, Malaysia og Indonesia.Futsal-ligaer finnes, både for kvinner og menn. Thailand detltok i det første VM (uoffisielle) for kvinner i Kina i 1988.
^George, Cœdès (1. januar 1968).The Indianized states of Southeast Asia. East-West Center Press. s. 197.ISBN9780824803681.OCLC961876784. «the Thai military aristocracy distinguished itself at this time from the conquered populations: the ethnic termThai took on the meaning “free man” in Siamese, this differentiating the Thai from the natives encompassed in Thai society as serfs.».
^จิตร ภูมิศักดิ์ 1976: "ความเป็นมาของคำสยาม ไทย ลาวและขอม และลักษณะทางสังคม ของชื่อชนชาติ" (Jid Phumisak 1976: "Coming Into Existence for the Siamese Words for Thai, Laotian and Khmer and Societal Characteristics for Nation-names")
^«Flora of Thailand» (på engelsk). Office of the Forest Herbarium. Arkivert fraoriginalen 11. februar 2007. Besøkt 12. oktober 2008.
.svg)
