| Thích Quảng Độ | |||
|---|---|---|---|
| Født | 27. nov.1928 Thái Bình | ||
| Død | 22. feb.2020[1][2] (91 år) Huế[3] | ||
| Beskjeftigelse | Bhikkhu,menneskerettsaktivist,politiker | ||
| Nasjonalitet | Vietnam | ||
| Utmerkelser | Professor Thorolf Raftos Minnepris (2006) Homo Homini-prisen (2002) | ||
Thích Quảng Độ (1928–2020)[4][5] var enbuddhistiskmunk fraVietnam. Han var fra 2008 overhode for Den forente buddhistiske sangha i Vietnam. I 2006 fikk hanRaftoprisen for sitt arbeid formenneskerettigheter i Vietnam.
Thích Quảng Độ ble født i provinsenThái Bình nord i Vietnam. Han ble munk da han var 14 år gammel.[6]
Fra 1951 til 1957 var han ved universiteter iIndia ogCeylon, der han arbeidet med buddhistisk og indisk filosofi.[6] I 1960- og 1970-årene var han professor i buddhistisk filosofi ved universiteter i Saigon ogCần Thơ. Han markerte seg som kritiker av den anti-buddhistiske politikken til presidentNgô Đình Diệm iSør-Vietnam. I 1963 ble han fengslet og torturert og slapp først fri etter at president Diệm ble drept i et statskupp.[6] På grunn av ødelagt helse måtte han i 1966 tilJapan for behandling. Deretter tilbrakte han to år på reise iTaiwan,Hongkong,Thailand ogMyanmar.[6]
I 1972 ble han med i lederskapet for Den forente buddhistiske sangha i Vietnam. Trossamfunnet ble utsatt for forfølgelse etter den kommunistiske maktovertakelsen i 1975, til protester fra generalsekretær Thích Quảng Độ.[6] Da han i 1977 sammen med andre ledere av trossamfunnet protesterte mot kommunistenes konfiskering av trossamfunnets eiendommer, ble han arrestert, fengslet og satt i isolat.[6] Etter internasjonalt press ble han satt fri etter 20 måneder i fengsel. I 1978 ble han nominert tilNobels fredspris avBetty Williams ogMairead Corrigan.[6]
Han motsatte seg statens forsøk på å ta kontroll over de buddhistiske trossamfunnene og i 1982 ble han ble tvangssendt til sin hjemprovins. Der tilbrakte han ti år i husarrest.[6] I 1992 vendte han tilbake til Saigon og fortsatte protestene mot myndighetenes undertrykkelse. I 1994 utarbeidet han et dokument hvor han kartla religionsforfølgelsen. Dermed måtte han i januar 1995 i fengsel på nytt. Igjen kom det internasjonalt press for å få ham løslatt. Blant annet stilteDalai Lama,François Jacob ogJosé Ramos-Horta opp for ham og krevde ham løslatt.[6] Han slapp fri i september 1998, men ble holdt i husarrest og nøye overvåket.
Thích Quảng Độ rykket i 1999 opp til den nest fremste lederskapsposisjonen i Den forente buddhistiske sangha i Vietnam, etter Thích Huyền Quang.[6] I 2001 lanserte han en appell for demokrati i Vietnam, en plan som fikk nasjonal og internasjonal støtte. Thích Quảng Độ fikk igjen husarrest, nå ved Thanh Minh Zen-klosteret i Saigon.[6] Herfra fortsatte han sitt arbeid ikke-voldelige arbeid.
I 2008 etterfulgte han Thích Huyền Quang som overhode for Den forente buddhistiske sangha i Vietnam.[6][7]
Ved utgangen av 2015 satt han fortsatt i husarrest.[7]
I 2002 ble Thích Quảng Độ, sammen med Thích Huyền Quang og Thadeus Nguyễn Văn Lý, tildelt den tsjekkiske Homo Homini-prisen.[8]
Han ble i 2006 tildeltProfessor Thorolf Raftos Minnepris. Komiteen ga denne begrunnelsen for å gi ham prisen: «Thich Quang Do er en intellektuell leder og en forenende kraft i sitt hjemland. Som munk, forsker og forfatter har han viet livet til å fremme rettferdighet og buddhismens budskap om ikke-vold, toleranse og medfølelse. Gjennom politiske opprop har Thich Quang Do utfordret myndighetene til dialog om demokratiske reformer, pluralisme, trosfrihet, menneskerettigheter, og nasjonal forsoning. Dette har gitt demokratibevegelsen retning og kraft.»[9] Prisen ble delt ut iBergen 4. november 2006.