Terra Australis (eller:Terra Australis Incognita, latin for «det ukjente landet i sør») var etmytiskkontinent man lenge antok måtte finnes rundtsydpolen og som figurerte på europeiske kart fra1400- til1700-tallet.
Idéen om en stor landmasse i sør som balanserte de nordlige landmasseneEuropa,Asia ogAfrika ble først framsatt avAristoteles. Den greske geografenKlaudios Ptolemaios trodde atDet indiske hav var omringet av land i sør. Hans innflytelse førte til at Terra Australis frarenessansen ble et fast innslag på europeiske verdenskart.
Det mytiske kontinentet skrumpet inn etter hvert som det ble klart at landmasser man først antok var del av det mytiske Sydlandet, somIldlandet,Ny-Guinea,Australia ogNew Zealand viste seg å være omgitt av vann. Forestillingen om det store kontinentet i sør ble endelig oppgitt etterJames Cooks reiser på slutten av 1700-tallet.
I1820 ble det virkelige Sydpollandet funnet av en russisk ekspedisjon ledet avMikhail Lazarev ogFabian Gottlieb von Bellingshausen. Da var navnetAustralia allerede tatt i bruk for landmassen som tidligere var kjent somNy-Holland. Det nyoppdagede kontinentet ble isteden etter hvert kjent somAntarktika.
