Tay (skotsk-gælisk:Tatha) er den lengste elven iSkottland og sjuende lengste iStorbritannia. Tay har sitt opphav i vestlige Skottland i skråningene av fjelletBen Lui (Beinn Laoigh), 13 km fra vestkystbyenOban, flyter østlig gjennomdet skotske høylandet, gjennom innsjøene Loch Dochart, Loch Iubhair ogLoch Tay, fortsetter østover gjennom Strathtay (dalen Strath) i sentrale Skottland, deretter sørøst gjennom byenPerth, hvor den blir preget av tidevannet, og til elvemunningenFirth of Tay, sør forDundee, og ut iNordsjøen. Den er den lengste elven i Storbritannia målt ivannføring.[1] Densnedbørfelt er omtrentlig 5 200 km², sammenlignet med elveneTweed ogSpey som er henholdsvis 3 900 km² og 2 840 km².
Elven har flere navn; i den første delen blir den kalt for Connonish, deretter Fillan og deretter skifter navnet igjen til Dochart inntil den flyter inn i innsjøenLoch Tay vedKillin.
Elven kommer til syne igjen fra Loch Tay ved Kenmore og flyter derfra tilPerth hvor det fra historisk tid var det laveste krysningspunktet for elven. Nedenfor Perth blir elven tidevann og går ut iFirth of Tay. Den største byen langs elven erDundee som ligger på nordsiden av Firth.
Falls of the Tay, maleri av Alfred de Bréanski (1852-1928).
Tay omtales iWilliam McGonagalls diktThe Tay Bridge Disaster ogRailway Bridge of the Silvery Tay og av den tyske poetenTheodor Fontane som omtaler elven i sitt diktDie Brück' am Tay. Det er også omtalt iSteeleye Spans sang «The Royal Forester». Mange avRolls-Royces sivile flymotorer er navngitt etter britiske elver, en av dem var Rolls-Royce RB.183 Tay, enturbofanmotor.