Tartus (arabisk طرطوس,Ṭarṭūs; også transkribertTartous) er en by ved kysten avMiddelhavet iSyria. Tartus er den nest største havnebyen i Syria (etterLattakia), og den største byen iTartus guvernement. Den hadde 115 769 innbyggere i 2004.[1] Om sommeren reiser mange syrere hit på ferie. Det finnes mange ferieanlegg i regionen. Det ligger et lite russisk marineanlegg i havnen i Tartus.
Historien kan følges tilbake til 1000-tallet f.Kr., da Tartus ble grunnlagt som enfønikisk koloni underAradus.[2] Kolonien ble kaltAntaradus (fra gresk «Anti-Arados → Antarados»,Anti-Aradus, som betyr «Byen som vender motArwad»). Ikke mye er igjen etter fønikisk Antaradus. Bosetningen var knyttet til den viktigere og større bosetningen Aradus, utenfor kysten av Tartus, og den nærliggende byenAmrit.[3]
Byen ble kaltAntaradus på latin og var en av keiserKonstantins favorittsteder for venerasjonen avjomfru Maria. Det første kapellet som ble tilegnet jomfru Maria er sagt å ha blitt bygd her på 200-tallet.
Korsfarere kalte byenAntartus ogTortosa. Den ble først erobret avRaymond av Saint-Gilles, og ble i 1105 gitt til sønnenAlfonso Jordan og ble da kaltTortosa. I 1123 bygde korsfarerne den delvis befestedeKatedralen Vår Frue av Tortosa over enbysantinsk kirke som ble populær hos pilegrimer. Katedralen ble senere benyttet som moské etter at muslimene erobret byen, og senere som forlegning for osmanenne. Den ble renovert under franskmennene og er i dag et bymuseum med antikviteter fraAmrit og mange andre steder i regionen.Nur ad-Din Zangi tok Tartus tilbake fra korsfarerne en kort stund før han tapte den igjen.
I 1152 ble Tortosa gitt tiTempelridderne, som hadde den som militært hovudkvarter. De bygde flere store byggverk, som en borg med et stort kapell og et utførlig borgtårn, omgitt av tykke, doble, konsentriske murer.[4] Tempelridderne hadde som mål å verne byen og landområdet rundt, som hadde blitt bosatt av kristne nybyggere, frs muslimske angrep.
Byen Tortosa ble gjenerobret avSaladin i 1188, og hovedkvarteret til Tempelridderne ble flyttet tilKypros. I Tortosa klarte likevel noen tempelriddere å trekke seg tilbake til borgtårnet, som de holdt på som støttepunkt i de neste 100 år. De bygde stadig flere festningverk omkring tårnet, fram til det også falt, i 1291.
Tortosa var den siste utposten for tempelridderne på det syriske fastlandet, etter at de trakk seg tilbake til en garnison på den nærliggende øyaArwad, der de holdt ut tiår til.
Byen ligger på østkysten avMiddelhavet ved grensen tilAlawitterfjellene i øst.Arwad, den eneste bosatte øya langs den syriske kysten, ligger noen få kilometer utenfor Tartus.
Tartus dekker de fleste lavtliggende områdene og er omgitt i øst av fjell som hovedsakelig består av kalkstein, og ved enkelte byer, som vedSouda,basalt.
Byen harmiddelhavsklima med korte vintermåneder og moderate temperaturer fra april til oktober. Åsene øst for byen er med på å gi Tartus en del nedbør. Fuktigheten om sommeren kan nå 80 %.[5]
Tartus er et viktig handelssenter i Syria og har en av de to hovedhavnene til landet vedMiddelhavet. Havnen ble utvidet ettersom mange importvarer som ble benyttet til gjenoppbyggingen avIrak gikk gjennom havnen.
Tartus er en populær turistdestinasjon. Byen har gode sandstrender og flere ferieanlegg. Det er blitt gjort store investeringer i byen i årene før borgarkrigen brøt ut.
Tartus har et velutviklet nettverk av veier og motorveier.Chemins de Fer Syriens driver jernbanenettverk som knytter Tartus til storbyene i Syria, selv om bareLattakia-Tartus-ruta er i drift i dag.
En marinebase frasovjettiden ligger i Tartus. Denne ble bygget i 1971 etter en avtale med Syria og er fremdeles bemannet av russisk marinepersonell. Tartus var den siste sovjetiskee militærbasen utenfor Sovjetunionen, og den eneste ved Middelhavet. Dens forsatte eksistens gjør at russiske marinefartøy ikke trenger å dra tilbake til basene iSvartehavet for å fylle drivstoff og forsyninger, og slipper å dra gjennomBosporosstedet i Tyrkia, som er NATO-medlem.[6]
Det historiske senter består av mer nylige bygninger bygd på og innenfor bymurene til festningen bygd av Tempelridderne under korsfarertiden. Vollgraven skiller fortsatt gamlebyen fra den moderne byen på nord- og østsiden. Utenfor festningen er det lite bevart fra eldre tider, utenom katedralen Vår Frue av Tartus fra 1100-tallet. Kirken er i dag et museum. Den tidligere presidentHafez al-Assad og hans hovedsakelig islamske administrasjon lovde å gi stedet tilbake til de kristne som et symbol på den dype kristendommen i Syria, men han døde før dette løfte ble innfridd. Han sønn, presidentBashar al-Assad, har hevdet han vil innfri farens løfte.
Det er mange arkeologiske funn i Tartus og det omliggende området, som:
ByenAl Hamidiyah ligger like sør for Tartus og er kjent for å ha en gresktalende befolkning på omkring 3 000 som er muslimer. Slektene deres flyttet dit sent på 1800-tallet fraKreta.[7] Siden starten påIrakkrigen har noen få tusen irakere slått seg ned i Tartus.
