Tarquinia er en by og kommune i provinsenViterbo i regionenLazio iItalia. Den var enetruskisk by i oldtiden og de tidligstearkeologiske funnene stammer fra 800-tallet f.Kr. Byen het tidligereCorneto og i antikkenTarquinii (etruskiskTarchnal).
Tarquinii skal ha vært en blomstrende by allerede daDemaratus korinteren brakte inngreske håndverkere. Byen var den fremste av de tolv byene iEtruria og opptrådte i den tidligste historien tilRoma som hjemstedet for to avRomas konger,Tarquinius Priscus ogTarquinius Superbus. Det er sagt, og med stor sannsynlighet, at fra de etruskiske tradisjonene og kulturen i Tarquinii har mange av de religiøse ritualer og seremoniene i Roma hatt sin opprinnelse, og selv ikeisertiden fortsatte en krets av sekstiharuspicer å eksistere her. Befolkningen i Tarquinii ogVeii forsøkte å gjeninnsetteTarquinius Superbus på tronen etter at han var blitt veltet.
I år 358 f.Kr. tok borgerne i Tarquinii 307romerske soldater til fange og drepte dem. Krigen som fulgte ble avsluttet i år 351 med en 40 år fred, fornyet for en tilsvarende periode i 308 f.Kr. Når Tarquinii kom helt under romersk styre er usikkert, også dato for når den ble en kommune; i år 181 f.Kr. ble byens havnGraviscæ (modernisert til Porto Clementino) en romersk koloni. Den eksporterte vin og drev med koralfiske.
I romersk tid er det lite informasjon om byen som lå på åsene over romervegen. Dens skoger i byens store landområder blir nevnt av klassiske forfattere, og Tarquinii tilbyr å skaffeScipio Africanus seilduk i år 195 f.Kr. En biskop fra Tarquinii er nevnt i år 456 e.Kr.
Det opprinnelige stedet for den etruskiske byen Tarquinia, kjent som «Civita», er på den lange platået nord for dagens by. De to sameksisterte i løpet av det meste avtidlig middelalder hvor Tarquinia etterhvert gikk over til en liten befestet bosetning på stedet til "Castellina", og det mer strategisk beliggende Corneto (muligens det «Corito» som er nevnt i romerske kilder) som vokste jevnt til bli den store byen langs kysten av nedreMaremma (sørligeToscana), spesielt etter ødeleggelsen av havnenCentumcellæ (i dag Civitavecchia).
Den siste historiske referansen til Tarquinia er fra rundt 1250 mens navnet Corneto ble endret til Tarquinia i 1934. Revisjonen til historiske stednavn (ikke alltid nøyaktig) var et hyppig fenomen underfasciststyret som en del av nasjonalistkampanjene.
Den etruskiskenecropolis, gravsted, med rundt 6 000 graver og hvor 60 har veggmalerier. Nasjonalmuseet har en stor samling av arkeologiske kulturgjenstander og ligger i renessansepalasset Palazzo Vitelleschi, påbegynt i1436 og fullført rundt 1480–1490
KirkenSanta Maria di Castello (1121–1208), med innflytelse fralangobarder og dencosmatesque-stilen. Fasaden har et lite klokketårn og tre innganger. Interiøret har etmidtskip og sideskip, delt av massivepilaster med kapiteler og friser. Det er etrosevinduet i midtskipet og arbeider fra flere romerske mestre.
Etruskisk gravmaleri som i dag er en del UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder (Verdensarven).
Tomba della Fustigazione (Piskegraven), en etruskisk gravplass fra slutten av 500-tallet f.Kr. som viser to menn piske en kvinne med stokk og en hånd mens det pågår en seksuell situasjon
