Tarmgass (flatus) er hovedsakelig sammensatt avgasseneN2 (nitrogengass),CO2 (karbondioksid),NH3 (ammoniakk) ogH2 (hydrogengass); og 30–40 % av friske personer skiller også utmetangass (CH4). Når gassen slippes ut avendetarmen refereres det vanligvis til som enfis,promp ellerfjert. Det medisinske og teknisk korrekte begrepet erflatulens.
Nitrogengass stammer fra nedsvelgetluft, de andre produseres avanaerobe bakterier (bakterier som bare vokser i etoksygenfritt miljø) itykktarmen. Alle disse gassene er luktfrie og gir kun problemer i den grad det er ubehagelig eller vekker oppmerksomhet å passere store mengder gass per anuum. I tillegg finnes det meget små mengder av forskjellige gasser som gir ubehagelig lukt, disse er vanligvissvovelforbindelser, somhydrogensulfid ogmetylsulfidgasser (eksempelvisallyl-metylsulfid som dannes avallicin), ogindol. I tillegg finnesskatol, men denne gassen lukter ikke ille. Rent indol som blir tynnet ut, lukter faktisk så godt at det kan brukes somparfyme. Dessverre er «blomsterduften» fra indol ikke særlig framtredende ved flatulens.
En viss gassproduksjon er normalt, og friskemennesker har flatulens (gassavgang gjennom endetarmsåpningen) gjennomsnittlig 15 ganger idøgnet, med et samlet volum på mellom 400 og 1800ml. Mengden flatus varierer imidlertid enormt og avhenger helt av hvor mye metabolsk substrat i form av uabsorbertekarbohydrater som når fram til bakteriene i tykktarmen, og av mengden luft som svelges. Ved moderate psykiske belastninger er det vanlig å svelge mye luft,aerofagi. Et kosthold som inneholder mye ikke-spaltbare (og dermed ikke-absorberbare)oligosakkarider (cellulose), som for eksempelbønner, kan gi en gassutskillelse på flereliter i døgnet.
Kuer står for så mye tarmgass at det blir ansett som et miljøproblem.
Dyr står for den langt største andelen tarmgass i verden, spesieltstorfe ogsau. Blant disse er produksjonen så stor at den skaper et miljømessig problem, som i hovedsak skyldes at flatulens inneholder metangass (CH4), som er en langt mer effektivdrivhusgass enn CO2. Å finne fram til en måte å redusere flatulens hoshusdyr har derfor fått stor oppmerksomhet blant forskere.
Australske forskere har utviklet envaksine mot enkelte av tarmbakteriene som skaper tarmgassen. Vaksinen har vært under utvikling i tiår, og forsøk på en million sauer og storfe var planlagt å starte innen 2005. Håpet er at vaksinen vil redusere metanutslippene fra dyr med 20prosent, noe som får stor betydning for Australia ogNew Zealand, der henholdsvis 14 % og 50 % av utslippene av drivhusgass stammer fra husdyr.[1]
