.jpg)
Tara-brosjen er betraktet som en av de viktigste bevarte gjenstander fra tidlig kristen tid avirsk øykunst, og er utstilt påIrlands nasjonale museum iDublin.[1]
Brosjen ble skapt en gang rundt år700, i overkant 18 cm lang, er komponert hovedsakelig av sølvforgylling og er prydet med intrikate abstrakte dekorasjoner, stundom kalt «irsk flettverk», både foran og bak. Kulene består av bilder av over tyve ulvehoder og dragfjes.
Formgivingen, håndverkerens teknikk, innbefattet det fine ornamentarbeidet og innleggene avgull,sølv,kobber,rav ogglass er av meget høy kvalitet og vitner om det høye nivået til Irlandsgullsmeder på600-tallet. Brosjen er gjort i en ufullstendig sirkel, noe som viser at den ikke var ment for å holde på klærne, men kun hadde dekorativ effekt. Som mange andre brosjer fra perioden inneholder den hverkenkristne ellerhedenske motiver, og ble gjort for velstående person, ganske sikkert av hankjønn, som ønsket personlig uttrykk av status. Tara-brosjen er sannsynligvis den mest spektakulære og en av de best bevarte av flere dusin kostbare brosjer som er funnet på De britiske øyer, hovedsakelig i Irland. Selv om alle har likheter i stil er hver og en fullstendig forskjellig i detaljene. Kostbart metall er benyttet, men kunhalvedelsteiner.
Selv om brosjen er navngitt etterTara Tara-åsen, setet for Irlandsmytologiskeoverkonger, har Tara-brosjen faktisk ingen kjent forbindelse med hverken Tara eller overkongene. Brosjen ble funnet i august1850 på stranden avBettystown i nærheten avLaytown i grevskapetMeath. Finneren, en bondekvinne (eller hennes to sønner), hevdet å ha funnet den i en boks som gravd ned i sanden, men mange mener at det faktisk ble funnet på innlandet og at påstanden om stranden var kun en unnskyldning for å unngå juridiske komplikasjoner med eieren av det reelle området. Smykket ble deretter solgt til en antikvitetshandler som innså dens verdi og kalte den for «Tara-brosjen» for å gjøre smykket mer attraktivt.[2]
