| Tanzan Ishibashi 石橋 湛山 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 石橋 省三 25. sep.1884[1][2]  Shiba-ku | ||
| Død | 25. apr.1973[1][2] (88 år) Osaka | ||
| Beskjeftigelse | Politiker,journalist | ||
| Utdannet ved | Waseda-universitetet Kofu First High School | ||
| Far | Sugita Nippu | ||
| Barn | Tan'ichi Ishibashi | ||
| Parti | Japans sosialistparti (1945–1955) Det liberaldemokratiske parti (1955–1973) | ||
| Nasjonalitet | Japan | ||
| Gravlagt | Kuon-ji Temple | ||
| Medlem av | 二日会 | ||
| Utmerkelser | Storbånd av Den oppadstigende sols orden Storbånd av Paulowniablomstenes orden | ||
| Japans statsminister | |||
| 23. desember 1956–31. januar 1957 | |||
| Forgjenger | Ichirō Hatoyama | ||
| Etterfølger | Nobusuke Kishi | ||
| Signatur | |||
 | |||
Tanzan Ishibashi (født25. september1884 iTokyo iJapan, død25. april1973) var en japanskjournalist, statsmann ogpolitiker.
Ishibashi var den 55. statsministeren for Japan og han satt i dette embetet fra den23. desember1956 til25. februar1957, da han trakk seg av helsemessige årsaker.[3][4] På samme tid satt han som den andre presidenten iDet liberaldemokratiske parti (LDP), som nesten uavbrutt har vært det største politiske partiet i den japanske riksdagen helt siden midten av1950-årene.
Ishibashi var sønn av Nippu Sugita, som var den åttiførste overhode av detbuddistiskeMinobu-san Kuonji-templet iYamanashi.[3] Ishibashi er hans mors etternavn.[3] Han studertefilosofi vedWasedauniversitetets Litteraturdepartement, dr han ble uteksaminert i 1907.[5] Han jobbet som journalist iYokohamaMainichi Shimbun (ingen sammenheng med dagensMainichi Shimbun) for en stund. Etter at han avsluttet den vernepliktigemilitærtjenesten, ble han ansatt i 1911 iToyo Keizai Shimpo, der han etter hvert ble sjefredaktør ogadministrerende direktør.[3] Fra1952 til1968 var han ogsårektor avRisshō-universitetet.
Ishibashi var en frimodig motstander avJapans militarisme førandre verdenskrig, men ble allikevel svartelistet i 1947 av de allierte okkupasjonsmyndighetene på grunn av innholdet i noen artikler han hadde skrevet i krigsårene (dette forbudet mot å inneha offentlige stillinger varte til 1951).[6][7] Ishibashi ble valgt tilfinansminister i den første regjeringen til statsministerShigeru Yoshida fra1946 til1947.
Han vant en plass inasjonalforsamlingen i 1947-valget, men ble ikke tilbudt noen ministerposter i den nye regjeringen, ettersom han var svartelistet. Så han bestemte seg å trekke seg tilbake både som politiker og som journalist. Han sluttet seg senere tilIchiro Hatoyama og bevegelsen mot Shigeru Yoshida og hans administrasjon. For dette ble han ekskludert fra partiet, sammen medIchirō Kōno, i september 1952.[8] Med Hatoyamas hjelp ble de to gjenopptatt i partiet i desember samme år.[8] I1953 ble Ishibashi utnevnt til minister for industri da Hatoyama ble valgt til statsminister. I 1955 ble Det liberaldemokratiske partiet grunnlagt og Ishibashi sluttet seg til dette.
Da Hatoyama bestemte seg for å pensjonere seg i 1956 fra det politiske liv, allierte Ishibashi seg medKojiro Ishii og de klarte å vinne det neste valget. Ishibashi ble utnevnt som president for partiet LDP, og han ble den neste statsministeren i Japan. Han ble syk og gikk av som statsminister to måneder senere. Etter at han trakk seg tilbake av helsemessige grunner, fortsatte Ishibashi å bestrebe seg på å etablere diplomatiske forbindelser medFolkerepublikken Kina. I 1959 reiste han til Folkerepublikken Kina, der han hadde samtaler med statsministerZhou Enlai.[9] I 1964 besøkte hanSovjetunionen.[9]
