Tantra er en grunnleggende understrøm i hinduismen, deler av buddhismen og andre indiske og tibetanske religiøse og spirituelle tradisjoner.
Tantra betegner en type mentale øvelser og ritualer som kan være svært spesifikke og detaljerte, og som utføres som del av åndelig eller religiøs praksis. Det er ikke en filosofi eller en religion i seg selv. Typiske kjennetegn ved tantra er kompleks symbolbruk som må ses i en helt spesiell kontekst for at den skal gi mening, at hele eller deler av en øvelse holdes hemmelig for uinnvidde, og at korrekt utførelse av øvelsen krever veiledning fra en kvalifisert lærer.
Ifølge hinduisk tantra representerer guddommeneShiva ogShakti universets to grunnprinsipper, det mannlige og det kvinnelige. Symbolske framstillinger av det mannlige organ "lingam" og det kvinnelige "yoni" kan finnes overalt i India.
Tantra har to hovedretninger, høyre og venstrehånds ritene.
Innenfor buddhismen er detvajrayana-tradisjonene (tibetansk buddhisme,bøn ogshingon) som praktiserer tantra. For eksempel erDalai Lama mester innenforhøyeste yoga-tantra. Spesielt i tibetansk buddhisme skilles det mellom såkalt ytre og indre tantra. Høyeste yoga-tantra (på sanskrit Anuttarayogatantra) tilhører den indre tantra-sti.
I vesten forbindes tantra ofte medKundalini Yoga. I moderne neo-tantra (også kalt new age-tantra eller pop-tantra) fokuserer man gjerne på å gjøre seksuallivet mer meningsfullt ved at man gir seksualakten en åndelig dimensjon, og det er denne betydningen av tantra som er mest kjent for vestlige lesere.
Shambhavi Sarasvati gir følgende beskrivelse av forskjellen mellom tantra og neo-tantra:
Innen vestlig rituell magi er tantriske øvelser særlig knyttet tilAleister Crowley og hans organisasjon OTO (Ordo Templi Orientis, latinsk for Den Orientalske Tempelorden).
