Ulike arter har ulikt antall tenner.Haier ogkrypdyr har gjerne et høyt, men variabelt antall, og tennene skiftes løpende.Pattedyr har derimot et fast antall tenner, og bytter tenner bare en gang i livet (melketennene). De første pattedyrene hadde 44 tenner, men hos de aller fleste er dette antallet sterkt redusert og gjerne nøye tilpasset artens kostholdsvaner. Hos flertallet av pattedyr finnes tre grunnleggende tanntyper;fortenner,hjørnetenner ogkinntenner (forjeksler ogjeksler).
Tennene sier mye om et pattedyrs kostvaner, og enzoolog vil kunne fortelle mer om et ukjent dyr ved å se på tennene enn ved å se et foto av dyret. Siden tennene også er kroppens hardeste bestanddeler, og derved forholdsvis lett blirfossiler, er studiet av tenner viktig ipaleontologien. Mange grupper kjennes bare fra funn av nettopp tenner. Særlig gjelder dette de første virveldyrene (conodonter) og tidlige pattedyrene frakritt-tiden.[1]
Noen arter har utviklet tennene til å bli spesialredskaper, og da kan enkelte tenner benevnes som noe annet. For eksempel harrovpattedyrene utviklet fire av sine kinntenner til å bli et spesialisert kutte- og skjæreredskap som benevnes somrovtenner.Hoggtenner er et annet eksempel. Dette er hjørnetenner som har vokst seg spesielt lange og gjerne fungerer som et kombinert gripe-/drepe redskap hos en del arter.Smilodon er et nå utdødd eksempel på en art som utviklet hjørnetennene i overkjeven til det ekstreme. Noen arter har også utviklet såkaltestøttenner. Dette er helst omdannede fortenner som vokser seg svært lange og gjerne stikker ut (ofte fra kinnene) foran ansiktet på dyrene. Slike tenner bruker både til forsvar, angrep og andre nyttige oppgaver.Elefanter er et godt eksempel på dyr som har utviklet støttenner.
En tann er bygd opp lagvis. Det innerste laget er pulpa, med nerven. Siden kommerdentinet, som er ganske porøst. Ytterst kommertannemaljen som består av et tynt lag. Emalje er det hardeste stoffet i kroppen.
Et voksent menneske har til sammen 32 tenner. Fire av disse er visdomstenner, og de er det ikke alle som får. Uten visdomstennene har mennesket altså 28 tenner.
Barn har 20 tenner. Disse tennene kalles melketenner og skal felles. Det skjer vanligvis mellom 6-12 års alder. Det som skjer er at de blivende tennene («voksentennene») vokser seg så store at de er klare til å erstatte melketennene, og dermed «spiser opp» roten til melketennene. Melketennene faller da lett ut.
Tannsettet deles inn i fire kvadranter, som er nummerert 1-4. Man begynner å telle fra høyre halvdel i overkjeven: Kvadrant 1 er oppe til høyre; kvadrant 2 er oppe til venstre; kvadrant 3 er nede til venstre; og kvadrant 4 er nede til høyre. Tennene nummereres dernest fra en til åtte, hvor man teller fra fortannen nær midten og ut mot siden. Seksårsjekselen, for eksempel, er tann nummer 6. Tolvårsjekselen er tann nummer 7 i rekken.
Karies, som på folkemunne kalles hull, er nærmest blitt en folkesykdom. IfølgeStatistisk sentralbyrå hadde femåringene iNorge i2004 gjennomsnittlig 1,2 tenner med karieserfaring. 12-åringene hadde 1,7 tenner med karieserfaring i gjennomsnitt, mens det samme tallet for 18-åringene er 5 tenner.[2]
Karies deles inn i fem graderinger:
Ytterste halvdel av emaljen
Innerste halvdel av emaljen
Ytterste tredjedel av dentinet
Inntil to tredjedel av dentinet
Innerste tredjedel av dentinet (nesten eller helt inn til pulpa)
