Tanganyikasjøen er nest etterVictoriasjøen den størsteinnsjøen iAfrika. Den ligger noe sør forekvator (3°20′ til 8°48′ sør og fra 29°5′ til 31°15′ øst). Den antas å være den nesteldste og nest dypeste innsjøen i verden etterBajkalsjøen iSibir.
Sjøen ligger iRiftdalens vestre del, omgitt av dalens fjellvegger og er den største av Afrikas riftsjøer. Med en gjennomsnittsdybde på 570 meter og maksdybde på 1 470 meter i det nordre bassenget er det Afrikas dypeste sjø som også utgjør kontinentets størsteferskvannreservoar. Det er anslått at volumet er på 18.900 kubikkilometer.[1] Sjøen er 673 kilometer lang fra nord til sør og i gjennomsnitt 50 kilometer i bredde. Innsjøen dekker et areal på 32 900 km² og har en kystlinje på 1828 km. Den har en gjennomsnittlig overflatetemperatur på 25 °C og et pH gjennomsnitt på 8,4.
Det enorme dypet og sjøens tropiske beliggenhet forhindrer gjennomstrømning av større vannmasser, noe som gjør at mye av de største dypene består av såkaltfossilt vann og eroksygenfattig. Sjøens nedslagsfelt dekker 231 000 km² med to større innløpselver og et antall mindre elver og bekker (på grunn av de bratte fjellene som gjørvanntilførselsfeltet lite). Innsjøens utløp er elvaLukuga som munner ut iLualaba og som da er en del avKongoelvasvassdrag.
I sjøen finnes det minst 250 arter avciklidefisker og 150 andre fiskearter, størstedelen av disse lever langs kysten ned til 180 meters dyp. Ipelagen, de frie vannmassene, finnes likevel størtedelen av fiskebestanden som domineres av seks arter: to arter avkapenta (såkalttanganyikasardin) og fire arter rovfisk av slektenlates (i slekt mednilabboren som har ødelagtVictoriasjøens bestand av ciklider).
Flere arter av ciklider, blant annet mange som lever i skall, har blitt populære somakvariefisk på grunn av sine unike og attraktive farger og kroppsformer, sin uvanlige livsstil og relativt høye intelligens.
Sjøens fisker fungerer som lokalbefolkningens viktigste proteinkilde.[2] Rundt 100 000 mennesker på 800 steder omkring sjøen er direkte sysselsatte med fiske som forsørger omkring en million mennesker bosatt i nærheten av sjøen. Fisk fra Tanganyika eksporteres til store deler avØst-Afrika. Kommersielt fiske begynte på midten av 1950-tallet og har hatt en ekstremt stor innvirkning på depelagiske fiskeartene. I 1995 var den totale fangsten på rundt 180 000 tonn, men idag eksporteres bare 500 tonn fisk per år. Fiskeindustrien, som nådde toppen på 1980-tallet, har kollapset på grunn av utfiskningen.
De første kjente vestlige som kom til sjøen var de britiske oppdagelsesreisendeRichard Burton ogJohn Speke i 1858. De fant den mens de lette etter kilden tilNilen. Speke fortsatte og fant den faktiske kilden,Victoriasjøen. Senere passerte ogsåDavid Livingstone innsjøen. Han skrev ned navnet «Liemba» for den sørlige delen, et ord som sannsynligvis kom frafipaspråket. Navnet ble i 1927 valgt som navn på det erobrede tyske skipet som fortsatt går på sjøen.[3]
Tanganyikasjøen var åsted for to berømte slag underførste verdenskrig. Ved hjelp av fartøyet Graf von Götzen (oppkalt etter grevGustav Adolf Graf von Götzen, den tidligere guvernøren forTysk Østafrika) hadde tyskerne fullstendig kontroll over sjøen i krigens første stadier. Fartøyet ble brukt både til å frakte last og passasjerer over sjøen og den var en base som de kunne gjøre overraskende angrep mot de allierte troppene fra.[4] Det ble derfor nødvendig for de allierte å ta ifra tyskerne kontrollen over sjøen. UnderGeoffrey Spicer-Simsons kommando lyktesStorbritannias marine med den svært vanskelige bedriften å transportere de to bevæpnede motorbåtene Mimi og Toutou fra England til Tanganyikasjøen via jernbane, landevei og elv tilKalemie på sjøens vestkyst. De to båtene ventet til desember 1915, da de gjorde et overraskende angrep mot tyskerne og bordet kanonbåten Kingani.
Et annet tysk fartøy, Hedwig, ble senket i februar 1916, og Götzen ble da det eneste gjenværende tyske krigsfartøyet på sjøen.[4] Som et resultat av sin styrkede posisjon på sjøen begynte de allierte å avansere mot Kigoma over land, og belgierne etablerte en flybase på sjøens vestkyst vedAlbertville. Det var derfra de i juni 1916 gjorde et bombetokt mot de tyske stillingene rundt Kigoma. Det er uklart om Götzen ble truffet (belgierne påstod at de hadde truffet den, noe tyskerne benektet). Tyskernes stridsmoral sank og Götzens kanoner ble demontert fra fartøyet, ettersom det var bruk for dem andre steder. Nå hadde krigen ved sjøen stilnet og begge sider avstod fra å angripe sine motstandere. Krigen fortsatte imidlertid på andre fronter, og de allierte lyktes med å blokkere jernbanen til Kigoma i juli 1916 og byen ble truet av total isolasjon. Dette førte til at den tyske kommandanten, Gustav Zimmer, overga byen og bega seg sørover. For å unngå at fartøyet hans skulle falle i de alliertes hender senket han det. Götzen ble senere hevet og restaurert og det ble omdøpt tilMV Liemba.[4]
I 1965 brukte den argentinske revolusjonæreChe Guevara den vestlige bredden av Tanganyikasjøen som en treningsleir for geriljastyrker i Kongo. Fra denne leiren forsøkte Che og hans styrker for å styrte regjeringen, men endte opp med å trekke seg ut etter mindre enn ett år daNational Security Agency (NSA) hadde overvåket ham hele tiden og hjulpet regjeringsstyrkene i å overfalle geriljaen.[trenger referanse]
