Tamil (தமிழ்) er etdravidisk språk som har sitt kjerneområde i delstatenTamil Nadu iIndia og i nordlige og østlige deler avSri Lanka. Det finnes også store tamilskspråklige folkegrupper i land somMalaysia ogSingapore. Før snakket man tamil iIndia ogPakistan helt tilariske folkeslag kom til India. I1996 var det tamilske språket det 18. mest utbredte språk i verden, med over 80 millioner brukere verden over.
Tamil er et offisielt språk iIndia,Singapore ogSri Lanka. I India er det et av de 22 offisielt anerkjente«nevnte språk», samt et av seks offisielle klassiske språk. DelstatenTamil Nadu bruker det som sitt eneste offisielle språk.
Tamil er et av de få levendeklassiske språkene, med en ubrutt litterær tradisjon som går mer enn 2700 år tilbake i tid. Skriftspråket har endret seg lite på denne tida, og klassisk litteratur har fortsatt en sterk posisjon, både i folks bevissthet og i utdanningssystemet. Eksempelvis brukes fortsatt dikt skrevet så langt tilbake som i det1. århundre når dagens skoleelever skal lære seg alfabetet.
Som etdravidisk språk stammer tamil fra proto-dravidisk. Språklig rekonstruksjon antyder at proto-dravidisk ble snakket rundt dettredje årtusen f.Kr., muligens i regionen rundt den nedre Godavari-vannregionen i India. Materialet tyder på at for tilhørere av proto-dravidisk var kulturen knyttet til det neolittiske komplekset av Sør-India. Den neste fasen i den rekonstruerte proto-tamilske historie er proto-sørdravidisk. De språklige funnene tyder på at proto-sørdravidisk ble snakket rundt midten av det andre årtusenet f.Kr., og at proto-tamil dukket opp rundt det 3. århundre f.Kr. De tidligste epigrafiske bekreftelsene av tamil regner man med at har blitt skrevet ned kort tid etter at de faktisk oppstod. Blant indiske språk har tamil den eldste ikke-sanskritiserte indiske litteraturen.
Scholars kategoriserte språkets historie i tre perioder: den gamle tamilske periode (300 f.Kr.–700 e.Kr.), den middeltamilske periode (700–1600) og den moderne tamilske periode (1600–nåtid). Ifølgehinduismen ble språket tamil imidlertid grunnlagt avMurugan, en viktig gud i mange tamilske områder.
I mellomperioden ble både ordtilfang og litterære former påvirket avsanskrit. Siden er mange av disse lånordene blitt fjernet fra skriftspråket for å gjøre det mer autentisk. Denne endringen har gått hånd i hånd med en økende etnisk-språklig bevissthet som har gjort seg gjeldende blant tamilske intellektuelle, kanskje særlig utover siste halvdel av 1900-tallet. Endringene har også vært begrunnet med behovet for å gjøre tamilsk litteratur mer tilgjengelig forståelig for vanlige folk. Enkelte nyere forfattere har likevel prøvd å gjenoppfriske noe av språkbruken fra den eldre perioden i verkene sine.
De ulike tamilske dialektene skiller seg fra hverandre både med hensyn til ordtilfang og intonasjon. Tamil har et ethøyspråk og etlavspråk (diglossi).[9] Videre er det forskjell mellom de ulike landene – indisk tamilsk og srilankisk tamil er ikke innbyrdes forståelige[10] – og mellom ulike regioner i hvert av landene.
De mest kjente dialektene er:
Batti tamil
Chennai tamil
Madurai tamil
Jaffna tamil
Colombo tamil
Kongu tamil
Tamilsk dagligtale kan, i større eller mindre grad, være ispedd engelske ord og termer. Det gjelder særlig for personer som har gått på skoler med stort fokus på engelsk, og i samfunnsgrupper der det å beherske engelsk gir sosial status. I diaspora ser man i økende grad at tamil blir ispedd lånord fra majoritetsspråket, for eksempel norsk.
Flere andre sørindiske språk som for eksempelmalayalam er nært beslektet med tamil og har ifølge språkforskere utviklet seg fra tamil i perioden fra800-tallet til1300-tallet. Det deler derfor noe av det samme ordtilfanget, og kan for en utenforstående høres relativt likt ut.
Tamil leses fra venstre til høyre. Enkelte bokstaver ble i sin tid hentet frasanskrit, et annet klassisk indisk språk, men tamil har utviklet sitt eget særegne alfabet,vatteluttu. Dette er et såkalt analytisk stavingsalfabet som følger strengt fonetiske prinsipper. Kan du bokstavene, trenger du altså ikke slå opp i en ordbok for å kunne uttale et ord korrekt.
Alfabetet har i alt 247 bokstaver: 5 korte og 5 langevokaler, 2diftonger og 18konsonanter, samt et spesialtegn, "āytam", som viser hvordan enkelte bokstaver skal uttales. Resten av bokstavene er det som kalles forglyfer ilingvistikken, og inneholder både en konsonant- og en vokalkomponent. I hvert enkelt ord utgjør hver slik glyf énstavelse.
IUnicode har de indiske alfabetene hver sin side, slik at bokstaver med samme uttale har samme posisjon ikodetabellen. Tamilske datafolk og språkforskere ønsket lenge et annet programmeringssystem der hvert stavingssymbol har sin egen kodeposisjon. Etter hvert er imidlertid Unicode nå på vei til å bli det rådende systemet, også når det gjelder tamil.
