Takin (Budorcas taxicolor) er et meget stortantilope-lignendeklovdyr som lever i bratte og ulendtefjellskråninger i de sørøstlige og østlige delene avHimalaya, deriblant i deler iIndia,Burma,Bhutan,Tibet ogKina.Arten er også kjent somgeiteantilope oggnugeit.[2] Det sies om takin, at den harhorn som engnu,mule som enelg,hale som enbjørn, ogkropp som enbison.[3] Arten erBhutans nasjonaldyr[4] og den regnes som en nasjonalskatt i Kina[5], sammen med den ikoniskepandaen.
Det har lenge hersket usikkerhet omkring hvorvidt man skal regne takin som én art med fire underarter eller som fire selvstendige arter.[2]Hybridisering mellom dem er imidlertid ikke kjent.[3] I nyere faglitteratur, somHandbook of the Mammals of the World[6] ogBovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives[7], regner man med fire selvstendigemonotypiske arter. I inndelingen under regner vi imidlertid med én art med fireunderarter.[1] Det har også hersket usikkerhet med hensyn til plasseringen. Noen har plassert slekten i underfamilienCaprinae, andre i tribusetCaprini i underfamilienAntilopinae.[7]
Det eldste beviset man har for slektenBudorcas stammer fraShaanxi og ble oppdaget i steinformasjoner som er omkring 4–2 millioner år gamle.[8] Funnet av denfossile arten omtales under det vitenskapelige navnetB. teilhardi.[8]
Morfologiske studier har tidligere antydet atmoskusfe var en nær slektning.[9]DNA-sekvensering har imidlertid senere avdekt, at likheten mellom takin og moskusfe trolig skyldes et tilfelle avkonvergent evolusjon, og at ulike arter av sau (blåsau,tahrgeit,mankesau med flere) er nærmere beslektet enn moskusfe.[10]
Inndelingen under følgerIUCNs rødliste med én art og fire underarter,[1] men nyere faglitteratur mener de bør behandles som fire selvstendige arter.[6][7][3]
Treliste
- Artiodactyla, klovdyr
- Bovidae, kvegfamilien
- Antilopinae, (antiloper, gaseller og deres nærmeste slektninger)
- Caprini, sauer og geiter
- Budorcas
- B. taxicolor, takin
- B. t. bedfordi, gylden takin, utbredt iQinlingfjellene i det sørligeShaanxi, Kina
- B. t. taxicolor, mishmi takin, utbredt sørøst forTibet og iNordvest-Yunnan
- B. t. tibetana, sichuan takin, utbredt på den østlige kanten avTibetplatået
- B. t. whitei, bhutan takin, utbredt i Tibet,Bhutan ogIndia
Takiner er massive dyr som utviser betydeligkjønnsdimorfisme, i det hannene blir betydelig større enn hunnene. Den kompakte kroppen blir cirka170–220 cm lang, og den korte halen måler i tillegg cirka7–22 cm.[7] Skulderhøyden er cirka100–140 cm (men største høyde varierer cirka 10 cm mellom de ulike underartene) og vekten utgjør normalt cirka150–350 kg (hanner typisk300–350 kg, hunner typisk240–280 kg).[7][3] Takin har stor mule og store øyne, men påfallende små ører. Kroppen er massiv og lett lutende mot bakparten. Begge kjønn bærer horn, som løper parallelt med hodet og skrur opp ytterst. Hornene måler cirka25–64 cm, avhengig av kjønn.[7] Hunnens horn er også mindre massive.[3] Dyra har en usedvanlig tett to-lagspels, med lange raggetedekkhår og tettunderull. Pelsen varierer i farge med underarten.[3]
Sichuan takin regnes i snitt som den største av takinene og bhutan takin som den minste, men forskjellene er ikke utpregede.[7] Bhutan takin har imidlertid forholdsmessig kortere og mindre massive horn enn de andre, typisk kun25–37 cm lange.[7]
Arten har en rekke tilpasninger til det tøffe klimaet. Blant annet har den store snuten store hulrom nærbihulene, der den kalde luften dyrene puster inn varmes opp før den nårlungene. I motsetning til mange andre slik dyr så har ikke takin duftkjertler (musk) rundt om på kroppen, men derimot så skilles det ut et oljeaktigsekret fra porer i huden som dekker pelshårene og øker motstanden mot fuktighet og kulde. Den bitre oljen dufter som en blanding avhest og musk.
gylden takin
B. t. bedfordi
mishmi takin
B. t. taxicolor
sichuan takin
B. t. tibetana
bhutan takin
B. t. whitei
Takiner erflokkdyr som lever i bratt og vanskelig terreng i subtropiske og subalpine skoger (inkludertbambusskog), typisk i høyder mellom1 000 og4 000moh.[1]
Arten er en dagaktivdrøvtygger, men dyra beiter helst i skumringen på morgenkvisten og om kvelden.[7] Takiner lever i hovedsak av et bredt utvalg avgress,urter,skudd ogblader, inkludert fra planter irododendronslekten ogeviggrønn.[7] For å nå mat som henger høyt kan dyra lett stå på bakbena, med frambena strukket opp etter en trestamme.[7] Midt på dagen hviler de gjerne, om det ikke er helt overskyet. Da kan dyra fortsette å beite.[7] Flokkene er ofte fåtallige om vinteren, mens de om sommeren kan telle opp mot 300 individer. Sommerbeitene ligger gjerne nærtregrensen. Årlige vandringer mellom sommer- og vinterbeite er vanlig.[3] Likeledes vandrer dyrene jevnlig (langs selvgjortestier) til spesielle steder der det er tilgang påsalt.[7] Det er ikke uvanlig å se hanner som sitter på baken og hviler, som hunder.[3]
Voksne kjønnsmodne hanner lever solitært utenom paringstiden. Eldre hanner blir ofte mer og mer solitære.Paringstiden begynner på sensommeren. Dominante hanner sloss da om retten til å samle seg et harem og pare seg. Vinnerne får pare seg med flere hunner. Territorial atferd er imidlertid ikke kjent. Hunnen går drektig i cirka200–220 dager.[7] Kalvingen skjer som regel i skog eller tett vegetasjon.[7] Hun føder typisk kun én kalv, sjelden to.[7] Kalven veier gjerne cirka5–7 kg og stå og die i løper av 30 minutter. Den er klar til å følge mora når den er omkring tre dager gammel. Omkring seks måneder gammel begynner kalven å utvikle horn, og omkring ni måneder gammel blir kalven avvendt. Hunnen kan kalve på nytt neste år, men det er vanlig at årskalven fortsetter å følge mora.[3] Avkommet blir normalt kjønnsmodent omkring 2,5 år gamle, kanskje først etter 3,5 år for bhutan takin hanner.[7] Forventet levetid er cirka 15 år for ville dyr.[7]
- ^abcdSong, Y.-L., Smith, A.T. & MacKinnon, J. 2008.Budorcas taxicolor. The IUCN Red List of Threatened Species 2008: e.T3160A9643719.https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2008.RLTS.T3160A9643719.en. Downloaded on 27 September 2020.
- ^abMatthew L. Miller (2018)Meet the Takin: The Largest Mammal You’ve Never Heard Of. Cool Green Science, The Nature Conservancy. Besøkt 2020-09-27
- ^abcdefghiTakin (Budorcas spp.) Fact Sheet. c2011-2019. San Diego (CA): San Diego Zoo Global; [accessed 2020-09-27].http://ielc.libguides.com/sdzg/factsheets/takin.
- ^Tourism Council of Bhutan (2020)National Symbols. Besøkt 2020-09-27
- ^Guan, T. P., Teng, J. L., Yeong, K. Y., You, Z. Q., Liu, H., Wong, S. S., ... & Woo, P. C. (2018). Metagenomic analysis of Sichuan takin fecal sample viromes reveals novel enterovirus and astrovirus.Virology,521, 77-91. DOI:https://doi.org/10.1016/j.virol.2018.05.027
- ^abGroves C, Leslie Jr DM. 2011. GenusBucadorcas. In:Handbook of the mammals of the world (Wilson DE, Mittermeier RA, eds). Barcelona: Lynx Ediciones; p. 713-714.
- ^abcdefghijklmnopqrCastelló, José R. (2016) Princeton Field Guides –Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives. p. 458–465. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016.ISBN 978-0-691-16717-6
- ^abNeas, J.F. and R.S. Hoffmann. 1987. Budorcas taxicolor.Mammalian Species277:1-7.
- ^Gentry, A.W. 1992. The subfamilies and tribes of the family Bovidae.Mammal Review22:1-32.
- ^Groves, P. and G. Shields. 1997. Cytochrome B sequences suggest convergent evolution of the Asian Takin and Arctic Muskox.Molecular Phylogenetics and Evolution8(3):363-374
.jpg)
