Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Tønsberg

Koordinater:59°17′53″N10°25′25″Ø
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tønsberg
Brygga i Tønsberg med gjestehavnen. Området er et populært utelivsstrøk i sommermånedene. Foto: Helge Høifødt

Våpen

Kart over Tønsberg

LandNorges flagg Norge
FylkeVestfold
Statuskommune
Innbyggernavntønsbergenser
Grunnlagt871 (Julian)
Adm. senterTønsberg
Postnummer3101–3127
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

329,26km²[3]
326,1km²[2]
3,16km²[2]
Befolkning59 830[4](2025)
Bef.tetthet183,47innb./km²
Kommunenr.3905
Høyeste toppSnippane (399,97 moh.)[1]
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerFrank Pedersen (H)(2023-)
VaraordførerBent Moldvær (FrP)(2023)
Kart
Tønsberg
59°17′53″N10°25′25″Ø

Tønsberg er norges eldsteby, og administrativt senter iVestfold fylke. Kommunesenteret,Tønsberg, er Vestfolds størstetettsted med 55 387 innbyggere per 1. januar 2023[5].Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har kontorsteder i Tønsberg ogSkien, med hovedsete i Skien.

Kommunen grenser i vest mot kommuneneSandefjord ogLarvik, i nord motHorten ogHolmestrand, og i sør motFærder. Øst for Tønsberg liggerOslofjorden og midtfjords grenser kommunen der motMoss ogRåde.

Tønsberg var lenge en by med et svært begrenset areal. Bybebyggelsen gikk allerede på 1800-tallet ut over bygrensene, inn i kommuneneFærder (tidligereNøtterøy) ogSem. Byutvidelsen i 1877 ga Tønsberg en stripe av Nøtterøy med viktige maritime industriarealer. I 1988 ble kommunene Tønsberg og Sem slått sammen.1. januar2020 slo Tønsberg ogRe kommune seg sammen til nye Tønsberg kommune og er etter sammenslåingen den eneste kommunen i Vestfold som grenser til alle de andre Vestfold-kommunene.

Tønsberg er enmiddelalderby og markedsføres som Norges eldste by;[6] ifølgeSnorre var byen grunnlagt før år 871.[7][8]Osebergskipet, Norges mest spektakulære arkeologiske funn, ble gravd fram i Slagendalen, og funnstedet,Oseberghaugen, er tilrettelagt for besøkende.

Tønsberg har store jordbruksarealer og viktige våtmarker for fuglelivet.

Naturforhold

[rediger |rediger kilde]
Flyfoto av Tønsberg medSlottsfjellet ca. 1957. Fjellet med Slottsfjelltårnet er et landemerke i området.
Grenland Groups anlegg for offshore-forsyninger på tidligereKaldnes Mekaniske Verksted. Området ligger ved byens havnebasseng på Kaldnes pånøtterøysiden av Tønsbergfjorden.
Slottsfjellstårnet påSlottsfjellet i Tønsberg er byens landemerke. Steintårnet ble reist i1888.
Øvre Langgate i Tønsberg sentrum. Bildet viser trehusbebyggelse fra omkring 1900 og tårnet på byens tidligerebrannstasjon. Tønsberg torv er ned til høyre. Gatenett og torv er strukturer som er beholdt sidenmiddelalderen.
Foto: Karl Ragnar Gjertsen
Kart over Tønsberg sentrum fra 1883 med Nedre Langgate fremhevet. Kartutsnitt.
GravrøysKarlsvikodden med utsikt overOslofjorden lengst øst i Tønsberg kommune.
Foto: Karl Ragnar Gjertsen
Tønsberg stasjon er en del avVestfoldbanen. Stasjonen ble åpnet i 1915 da traseen gjennom byen ble lagt om.
Bronsemodell av hvordan borgen påSlottsfjellet,Tunsberghus, kan ha sett ut på1200-tallet.
Tønsberg domkirke stod ferdig i1858.
Oseberg kulturhus i Tønsberg ligger ved bryggene i Ollebukta. Bygget ble åpnet i 2002.
Til venstre Tønsberg gamle byvåpen som var i bruk fra 1905 til sammenslåingen medSem kommune i 1988, til høyre Tønsberg bysegl som var i bruk fra 1988 til 2020.[9]
Tønsberg byflagg består av en hvit, rektangulær duk med byens bysegl i midten.

Fjellgrunnen i Tønsberg kommune er hovedsakeligtønsbergitt ogrombeporfyr. Tønsbergitt er en rød variant avlarvikitt, og brytes som denne til bygningsstein, men ikke i samme volum. Slottsfjellet, byens markante landemerke, består av rombeporfyr. Men for en stor del er fjellgrunnen i Tønsberg kommune skjult av løsmasser. Høyeste punkt i kommunen erSnippane på 399,97 moh.

Arealene i Tønsberg kommune er for en stor del dekket av løsmasser, som dels ermorenejord, delsleirjord avsatt på tidligere havbunn. Det storeraet går gjennom Tønsberg. Raet har en eldre og en yngre del, og nettopp i Tønsbergområdet er avstanden mellom disse størst. Den eldste og ytterste delen går øst for Slagendalen, over Ringshaug, Føynland og Nøtterøy, mens den yngste og indre del av Ra-trinnet går gjennom den nordlige del av kommunen istasjonsbyeneSem ogBarkåker.

Leirjordavsetningene er særlig dominerende vest og nord for raet. Her har små elver gravd seg dypt ned i løsmassene slik at det er dannetraviner, V-formede dalsøkk som er særlig typisk helt nord i kommunen.

ElvaAulielva, Vestfolds nest største elv, renner ut i Semskilen ogByfjorden.

Innen Tønsberg kommune er det store arealer verneverdigevåtmarker som er viktige for fuglelivet, ikke minst som mellomlandingssted for trekkfugler.Presterødkilen ligger øst for byen ogIlene ligger vest, begge er vernet somnaturreservater.

Det er også ved en anledning observertdelfin i byens havnområde.

Næringsliv

[rediger |rediger kilde]

Tønsberg er den viktigste handelsbyen i fylket. Byen har også en rekke offentlige servicefunksjoner innen tjenesteyting og administrasjon. Midt i byen liggerFarmandstredet, byens store handelssenter med et stort antall butikker under samme tak, strategisk plassert sammen med byensbusstasjon. Byen har også et omfattende uteliv, medrestauranter og barer samlet ved Sjøbodkvartalet nederst mot kaia.Strøket i Tønsberg går fra Sjøbodkvartalet, forbi kjøpesenteret FOYN (tidligere City Shopping), over Tønsberg Torv, oppTorvgaten tilFarmandstredet.

Tønsberg by er et administrasjonssentrum forVestfold med blant annetStatens Park,Sykehuset i Vestfold og flere skoler. Tønsberg er også hovedsete for en rekke statlige instanser, deriblantSør-Øst politidistrikt,Valgdirektoratet ogDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

I Tønsberg harChoice Hotels bygget et hotellkompleks som også fungerer som byens kulturelle storstue:Oseberg kulturhus. Flerbrukshuset er privat eiet, men har samtidig en betydelig scene for konserter, festspill, konferanser og messer.

Tønsberg baserte lenge sitt næringsliv påhvalfangst,skipsfart og verkstedindustri tilknyttet virksomheten på sjøen. De tradisjonsrike skipsverftene vedKaldnes Mekaniske Verksted ogJarlsø er nedlagt.Industrivirksomheten er ikke like omfattende som tidligere, men på Kaldnes harGrenland Group stor verkstedhall og leverer utstyr til oljevirksomheten.Tønsberg reperbane er byens eldste eksisterende bedrift, etablert i 1796. Bedriften er fremdeles i drift på samme sted, men med nytt navn. Tidlig på 1900-tallet spesialiserte bedriften seg på produksjon av ståltau, wire.

Byfjorden var aksen tidlig industrivirksomhet var sentrert om. Også iSem kommune var det industrivirksomhet langt tilbake, blant annet påValløy. Her var landets størstesaltverk,Vallø saltverk etablert midt på 1700-tallet på kongelig insitament. På Valløy bygdeEsso Norges første oljeraffineri som ble bombet av allierte fly noen dager før freden i 1945. Ikke langt unnaValløy, liggerEsso NorgesoljeraffineriSlagentangen med mange ansatte og stor omsetning.Essoraffineriet på Slagentangen ble satt i drift høsten1960.

Det er betydelig næringsmiddelindustri i Tønsberg, blant annetNorturas slakteri påSem ogTinesmeieri samme sted.

Det er få bønder i kommunen, menjordbruket er likevel av en viss størrelse. Her er store sammenhengende jordbruksarealer som kan drives effektivt. Gårdene har også betydelig størrelse, og store arealer omkring Tønsberg brukes til grønnsakproduksjon. Findus fabrikken i Tønsberg konserverer noen av disse grønnsakene.

Kommunen er en del av et press- og vekstområde i regionen og har derfor også betydelig anlegg- og byggevirksomhet.

Tønsberg huser også hovedkontoret til store bedrifter som Norges største gjennvinningsselskap for EE-avfallRevac, et av Nordens største videospillselskapRock Pocket Games og det verdensledende IT-selskapetBluestone og tidligere sikkerhetsselskapetNokas Verdihåndtering ogGRO Industrier som var Norges største produsent av frossenvarer.

Med 10,1 tonn CO2-ekvivalenter per innbygger (2018) er Tønsberg en av de byene i Norge med høyest CO2-utslipp per innbygger. Til sammenligning er dette 5,3 ganger så mye som Oslo med 1,9 tonn CO2-ekvivalenter per innbygger.[10]

Innbyggere og tettsteder

[rediger |rediger kilde]

Utdypende artikkel:Tønsberg (tettsted)

TettstedetTønsberg i grønt, med de sentrale bykvartalene i grått. TettstedeeneSem ogVear ligger helt innenfor Tønsberg kommune. Åsgårdstrand hovedsakelig i Horten, men også litt inn i Tønsberg kommune.

Tønsberg og øyaNøtterøy iFærder kommune sør for byen er tett befolket, ogtettstedetTønsberg, slik det er definert avStatistisk sentralbyrå, omfatter et stort område med sammenhengende bebyggelse i de to kommunene, og rangeres som tettsted nummer 9 av 990 et i landet. Tettstedet hadde 55 387 innbyggere per 1. januar 2023. Av disse bodde 37 408 i Tønsberg kommune og 17 979 i Færder kommune. Fra Tønsberg sentrum er det sammenhengende bebyggelse nordover tilEik, østover tilTolvsrød,Vallø ogRingshaug, sørøstover tilRåel ogHusvik og på Nøtterøy sørover tilBorgheim.

De andretettstedene i kommunen erBarkåker nord for byen med 1 803 innbyggere, den gamle stasjonsbyenSem i vest med 2 733 innbyggere,Kirkevoll/Brekkeåsen med 974 innbyggere,Revetal/Bergsåsen med 2 419 innbyggere,Linnestad med 313 innbyggere,Gretteåsen med 233 innbyggere,Solerød med 542 innbyggere ogSkjeggestadåsen med 821 innbyggere i nord. TettstedetÅsgårdstrand ligger på grensa tilHorten kommune ogVear på grensa tilSandefjord. I Vear tilhører et flertall av 3 665 innbyggere Tønsberg kommune. I Åsgårdstrand tilhører et mindretall av 56 innbyggerne Tønsberg kommune.

Det er boligområder blant annet påHusøy,Ringshaug, Basbergrønningen,Bjelland og Hogsnesåsen, Kongsåsen, Olsrød, Kjellelia og Robergrønningen, samtSandeåsen og Presterødåsen.Tolvsrød er et handelssentrum for østlige deler av kommunen.

Tønsberg er sentrumskommune iTønsbergregionen, den sentrale byregionen i Vestfold.

Se også:Liste over Tønsbergs gater.

Klima

[rediger |rediger kilde]
Klimadata for Tønsberg
MånedJanFebMarAprMaiJunJulAugSepOktNovDesÅr
Normal maks. temp. °C1049131719181510529,4
Normal min. temp. °C-3-3-1481114141163-15,3
Nedbør (mm)373538234138475555546540
 DiagramAlle verdier gjelder for perioden 1990−2020.  •Kilde:været i Tønsberg
 
 
37
 
1
-3
 
 
35
 
0
-3
 
 
38
 
4
-1
 
 
23
 
9
4
 
 
41
 
13
8
 
 
38
 
17
11
 
 
47
 
19
14
 
 
55
 
18
14
 
 
55
 
15
11
 
 
54
 
10
6
 
 
65
 
5
3
 
 
40
 
2
-1

Tønsberg er en langstrakt kommune med variert klima.Byen Tønsberg sørøst i kommunen har typiskkystklima med milde vintre, lengre somrer og mindre forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Lenger nord i kommunen som påRevetal og iVivestad er det typiskinnlandsklima med kalde vintre, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret.

Politikk

[rediger |rediger kilde]

Utdypende artikkel:Tønsberg - tidligere kommunestyrevalg

Kommunestyrevalget 2023

[rediger |rediger kilde]
PartiProsentStemmerMandaterMedlemmer av
formannskapet
%±totalt±totalt±
Høyre32,5+6,49 264+1 97514+13
Arbeiderpartiet22,0−4,86 281−1 21710−33
Fremskrittspartiet11,8+2,63 369+78651
Sosialistisk Venstreparti6,2+0,31 755+10731
Senterpartiet4,8−7,81 376−2 1432−41
Miljøpartiet De Grønne4,2−3,21 193−8842−2
Kristelig Folkeparti4,1+0,21 159+8121
Venstre4,001 138+3221
Industri- og Næringspartiet3,7+3,71 054+1 0542+2
Rødt3,4+0,6972+1761
Konservativt0,8−0,1230−14
Folkestyret-listen0,7+0,7193+193
Norgesdemokratene0,7+0,7188+188
Folkets parti0,6+0,6157+157
Partiet Sentrum0,5+0,5136+136
Liberalistene0,2−0,153−39
Valgdeltakelse/Total61,7 %28 8604311
Ordfører:Frank Pedersen (H)Varaordfører: Bent Moldvær (Frp)
Merknader: Kilde:[11][12]

Skoler

[rediger |rediger kilde]

Grunnskoler

[rediger |rediger kilde]

Tønsberg er en kommune med et stort antall barn i forhold til andre kommunene i Norge. Tønsberg er blant kommunene i Norge med flest barn og unge per. innbygger. Dette er en liste over alle grunnskoler i Tønsberg kommune:

Barneskoler

[rediger |rediger kilde]

Ungdomsskoler

[rediger |rediger kilde]

Hybridskoler (barne- og ungdomsskoler)

[rediger |rediger kilde]

Videregående skoler

[rediger |rediger kilde]

Greveskogen videregående skole er Tønsbergs største videregående skole og et av landets største. Det er der de fleste tønsbergenserne studerer i sin videregående skoletid. I tillegg til hovedskolen Greveskogen finnes det også mindre videregående skoler i Tønsberg kommune:Færder videregående skole,Re videregående skole ogWang Toppidrett Tønsberg.

Historie

[rediger |rediger kilde]

IfølgeSnorre ble byen grunnlagt førslaget i Hafrsfjord. Dersom dette var korrekt, ville Tønsberg vært Norges eldste by, grunnlagt før872. Byen feiret sitt 1000-årsjubileum i 1871. Mange har hatt tiltro til Snorres tidfesting, bl.a. fordi det ikke finnes så mange alternative skriftlige kilder. Det nøyaktige årstallet 871 er basert på årstallet for slaget i Hafrsfjord,872, etter den islandskeskaldenAre Frodes kronologi fra 1100-tallet. Denne oppfatningen var dominerende inntil 1920-årene, dahistorikerenHalvdan Koht fremsatte en teori om at slaget foregikk nærmere år 900. I 1964 kom den islandske historikeren Olafia Einarsdottir frem til at den gamle islandske tidsregningen likevel stemte bedre. Dette har siden vært den mest benyttede metoden, om enn med noen justeringer.[13] En alternativ oppfatning bygger påarkeologiske utgravinger som fra 1970-tallet er utført i byens eldre deler. Det er ikke funnet noe som kan bekrefte Snorres utsagn om Tønsbergs alder. Nyere boreprøver fra grunnen under sentrum av Tønsberg inneholdt bymessige kulturlag datert til 900-tallet.[7][14]

De eldste deler av byen Tønsberg er trolig vesentlig yngre enn 871. Snorre mente kanskje atKaupang og Tønsberg var en og samme by. Dette er sannsynligvis ikke riktig. Trolig er det nærmere 200 år fra Kaupang ble fraflyttet til Tønsberg fikk urban karakter.[15] Snorre skrev sin historie flere hundre år etter slaget i Hafrsfjord og bruker termen «kaupstad», noe som vi med moderne uttrykk bør oversette med «handelsplass» heller enn «by».[16]Olav den helliges tid er det mulig at Tønsberg var blitt mer av en by. Fortellingen om opplandskongen Rørek, som ble holdt fanget i Tønsberg av Olav i1018, kan ha utspring i en mer pålitelig tradisjon. Rørek kom seg etterhvert til Island, hvor han kan ha vært med på å gi opphav til kunnskap om Tønsberg som by. Arkeologer har også funnet tegn til urban bebyggelse ved Slottsfjellet som kan stamme fra 1000-tallet.[17]

Det har vært antydet at ca. år 1100 kan være korrekt årstall for grunnleggelsen av byen Tønsberg. Tønsberg må uansett være grunnlagt før år 1135. På dette tidspunkt omtales byen første gang av en samtidskilde, denanglonormanniske historikerenOrdericus Vitalis.[18] Tønsbergs politikere har vedtatt at Tønsberg skal markedsføres som landets eldste by.[19][20]

Fra 1191 finnes en beskrivelse av Tønsberg, forfattet av en dansk korsfarer som besøkte byen på veien mot Det hellige land. I denne skildringen fremstår Tønsberg som en by:[18]

«Denne byen kan jeg skildre så meget nøyere da jeg oppholdt meg lenge i denne egnen og har lært å kjenne både skikke og bruk og naturforhold der på stedet.

Det åpne havet strekker seg her i en vid bukt, som i mange slyngninger skiller øyene fra fastlandet. En av disse øyene heter Nøtterøy, den strekker seg opp mot byen slik at den lager en havn der. Selve byen er bygget langs strandkanten, og har en rekke brygger for skuter som kommer inn. Hav-fisk finnes det her i store mengder, mens der er mangel på ferskvann. Det er svært mange folk i byen, særlig om sommeren når det kommer skip seilende fra alle slags land. Innbyggerne er gode borgere, både menn og kvinner, kjent for sin gavmildhet og sine almisser, men drukkenskap og fyll er vanlig og bringer ofte ufred når folk kommer sammen, ja, fører til og med til at blodet renner. Ved siden av byen rager et fjell mot himmelen. De bratte skrentene gjør det nesten til en befestet borg, og bare en enkelt sti fører opp til toppen. Den er menneskeverk, og når den er sperret, er det lett å hindre fiender fra å komme opp. Fritt oppe på toppen av fjeller ligger en vakker kirke viet til St. Mikael. Med sine jordeiendommer underholder den kannikene av premonstraenserordenen som holder til i denne byen. Ved foten av fjellet brer det seg en slette, duftende full av de vakreste blomster, som også er en vel egnet arbeidsplass når en skal bygge nye skip eller overhale et gammelt.»

Historien om danenes ferd til Jerusalem. Sitert fra Per Thoresen: Gamle Tønsberg: Middelalderbyen.

Den politiske grupperingen som kallesbaglerne hadde sitt hovedsete i Tønsberg. Høsten 1201 og vinteren 1202 foregikk en beleiring av Slottsfjellet i Tønsberg dabirkebeinerne omringet fjellet og utsultet baglerne som hadde tatt tilflukt der.

Tønsberg var gjennom hele middelalderen et politisk maktsenter i landet. Flere konger residerte på festningenTunsberghus som var blitt sterkt utbygget underMagnus Lagabøte i siste halvdel av1200-tallet. Byen var også et geistlig senter med åtte kirker innenfor bygrensen. I1277 bleSættargjerden undertegnet i Tønsberg. Dette var et forlik mellom kongemakten og kirken.Olavsklosteret var trolig et høykirkelig maktsenter på denne tiden. Eiendommene fra dette klosteret ble seinere grunnlaget forJarlsberg hovedgård. VedHaugarGråbrødreklosteret.

Tunsberghus var sete forTønsberg len inntil festningen ble inntatt av svenske soldater og brent ned til grunnen i1503. Byen fortsatte likevel å være lensete for Tønsberg len, som på begynnelsen av1600-tallet ble oppgradert til slotts- eller hovedlen. Mesteparten av Tønsberg ble jevnet med jorden under den store bybrannen i1536, og byen lå nede i over hundre år.

Tønsberg tok seg opp igjen ved 1700-tallet og ble et viktig senter for norsk sjøfart og hvalfangst. De to siste middelalderkirkene som hadde overlevd bybrannen, Lavranskirken (St.Laurentii kirke) og Mariakirken (Vor Frue Kirke), ble revet i henholdsvis 1811–1814 og 1866. Den nåværende domkirken,Tønsberg domkirke, ble bygget i1858 på gamle Lavranskirkens plass.

Osebergskipet ble funnet på gårdenOseberg i Slagendalen, den gang iSem kommune, i1904. Skipet er nå utstilt iVikingskipshuset iOslo.

Tønsberg ble i1948 bispesete for det nyeTunsberg bispedømme, daBuskerud og Vestfold ble skilt fraOslo bispedømme.

Grenseendringer og sammenslåinger

[rediger |rediger kilde]
Med sammensåingen avRe og Tønsberg i 2017 ble kommunen stor. Også Fon kirke kom innenfor grensene

Tønsberg ble 1. januar 1877 utvidet ved at Kaldnes på Nøtterøy ble overført til byen. 1. juli 1915 ble en del av Nøtterøy med 12 innbyggere overført til Sem (som nå er Tønsberg). Den seneste grensereguleringen skjedde 1. januar 1980 da en ubebodd del av Nøtterøy ble overført til Tønsberg. Den viktigste grunnen for utvidelsen av Tønsberg i 1877 var at det var store skatteinntekter å hente fra dette området. Tønsberg var redde for konkurransen fra andre kjøpstader.[21]

Tønsberg kommune ble i1988 slått sammen med omlandskommunenSem som lå nordvest, nord og øst for Tønsberg sentrum.[22] Ved sammenslåinga hadde Tønsberg 8 896 innbyggere og Sem 21 948 innbyggere. Tønsbergs areal var 5 km² og Sems areal var 102 km².

UnderKommunereformen i Norge, igangsatt i 2014 avErna Solbergs regjering, var det først mest aktuelt med sammenslåing av Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme.[23] De to sistnevnte gikk imidlertid inn for å slå seg sammen uten Tønsberg.[24] I september 2016 vedtok kommunestyret iRe kommune og bystyret i Tønsberg kommune gjensidig en fremtidig kommunesammenslåing.[25][26]

I forbindelse med kommunesammenslåingen mellomSandefjord,Stokke ogAndebu ble grensen mot den nye kommunen justert slik at tettstedetVear i sin helhet ble liggende i Tønsberg kommune fra 1. januar 2017.[27] Innbyggertallet i kommunen når Vear er lagt til, er ca 44 900.

Historiske innbyggertall

[rediger |rediger kilde]

Navnet Tønsberg

[rediger |rediger kilde]

Den norrøne formen av navnet varTúnsberg. Vokalenú ble på norrønt uttalt omtrent somo i «ord» og «ost» i moderne norsk. Førsteleddettún betydde opprinnelig 'gjerde, inngjerding' (jf. eldre tysk 'zûn'), men ble seinere brukt om selve området som var inngjerdet eller avskjermet, omtrent som det moderne 'tun'. I denne sammenhengen er det trolig med betydningen 'borg'.[28]. Andreleddetberg sikter til Slottsfjellet. Den fordanskede skriftformenTønsberg tok gradvis over idansketiden.

Tønsberg betegnes i dag ofte med forkortelsen TBG.

Kultur, idrett, turisme o.l.

[rediger |rediger kilde]

Tønsbergs kulturliv er preget av byens rike historie og av stor aktivitet i fylkets nærings- og handelssentrum. Byen er også en av landets mest populære feriebyer sommerstid. Byen har også et kulturelt mangfold hele sommeren.

Oseberg kulturhus er et flerbrukshus med hotell, musikalsk storstue og mindre scener og konferansefasiliteter. Her arrangeres festspill, konserter, utstillinger, konferanser og seminarer av mange slag.

Jarlsberg flyplass, fire kilometer utenfor byen, er åpen for mindre fly og luftsport.

Kilden kino er et Vestfold- og Telemarks største kino. Kinoen har 9 saler og 4DX. Bygget inneholder også leiligheter, restauranter og et spillsenter med blant annet bowlingbaner, laserspill og innendørs minigolfbane.

Selv om Vestfold sjeldent får besøk avcruiseskip så kan Tønsberg skilte seg som en «cruiseby» da Tønsberg ved flere anledninger har fått besøk av cruiseskip som har lagt til ved kai i byen. Bl.a. harHurtigrutens cruiseskipMS «Trollfjord» lagt til ved kai i Tønsberg flere ganger, seinest i 2014.[29] I tillegg har det kombinerteskole- og cruiseskipetMS «Gann» som går i cruisetrafikk hver sommer også flere ganger lagt til ved kai i byen.[30][31]

Kulturminner og turistattraksjoner

[rediger |rediger kilde]
Julekort med tegning av nisser påTønsberg torv utgitt av Fredrik Winsnes1908.
Det er mangearkeologiske kulturminner i Tønsberg kommune. Arkeologiske funn fra jernalderen er det bl.a. påGulli med omfattende utgravinger i forbindelse med utbygging avE18. Funnene omtales som omfattende og interessante. Bl.a. er det funnet spor etter en båt som må ha liknetfæringen fraGokstadhaugen.

Osebergskipet er det største arkeologiske funn som er gjort innen dagens kommunegrense, og i Norge.Oseberghaugen er restaurert slik den så ut før utgravingene og er tilrettelagt for publikumsbesøk.

Midt i Tønsberg by ligger tingstedetHaugar. Der er minnestøtte på tingstedet, og like ved ligger to gravhauger.Farmannshaugen nord for Tønsberg sentrum er en annen stor gravhaug frajernalderen. Storgården der haugen ligger,Jarlsberg hovedgård, kaltes tidligereSem, som betyr Sjøheim, og er et av de viktige kulturminnene i Tønsberg kommune.Sem kirke rett ved er en steinkirke fra1100-tallet. Den skal være kommunens eldste bygning.

Tønsberg by har ikke bevart noen bygninger fra middelalderen, men mange ruiner er gravd fram. Ruinene av Nordens størsterundkirke kan studeres i en bakgård ved Storgaten, og restene etter det tilhørendeOlavsklosteret kan sees inne iTønsberg bibliotek. Ruinene etterTunsberghusSlottsfjellet er Nord-Europas største ruinpark og byens viktigste turistattraksjon. Like nedenfor liggerSlottsfjellmuseet tidligereVestfold Fylkesmuseum.

Et kulturminne med særpreg fra denne eldste tid i byens historie er den middelalderskebyplan. Gatenettet i de eldste deler av Tønsberg domineres av tre gater parallelt med strandlinja,Storgaten i midten ogØvre ogNedre Langgate. Disse gatene er rette, men med uregelmessigheter. Ved Nedre Langgate lå i middelalderen brygger og sjøboder. På tvers av disse går smalere gater. Sentralt plassert lå Torvet med Mariakirken. Denne gatestrukturen gjenfinnes også i andre norske middelalderbyer, blant annetBergen.

Tønsbergs har bevart store deler av det gamle bysenteret med trebebyggelse fra 1800-tallet. Byens eldste hus,Bentegården fra rundt 1690, ligger iNordbyen.

  • Foynegårdens sjøbod i Tønsbergs sjøbodkvartal og bryggeområde. Foto: Karl Ragnar Gjertsen
    Foynegårdenssjøbod i Tønsbergs sjøbodkvartal og bryggeområde.
    Foto: Karl Ragnar Gjertsen
  • Ruin av Olavskirken som tilhørte Olavsklosteret i Tønsberg, ligger like ved dagens Tønsberg bibliotek. Foto: Karl Ragnar Gjertsen
    Ruin av Olavskirken som tilhørte Olavsklosteret i Tønsberg, ligger like ved dagensTønsberg bibliotek.
    Foto: Karl Ragnar Gjertsen
  • Nordbyen under Slottsfjellet har Tønsbergs eldste sammenhengende trehusbebyggelse. Byens eldste hus, Bentegården fra ca. 1690, til venstre i bildet. Foto: Karl Ragnar Gjertsen
    Nordbyen under Slottsfjellet har Tønsbergs eldste sammenhengende trehusbebyggelse. Byens eldste hus, Bentegården fra ca. 1690, til venstre i bildet.
    Foto: Karl Ragnar Gjertsen
  • En 130 meter lang gangbru over Byfjorden ble åpnet i 2005
    En 130 meter lang gangbru over Byfjorden ble åpnet i 2005
  • Brygga i Tønsberg. Vinter 2020. Foto: Roman Cieslak
    Brygga i Tønsberg. Vinter 2020.Foto: Roman Cieslak

Havna var sentrum for det meste som foregikk i sjøfartsbyen Tønsberg, den gang da sjøen var viktigste transportvei. Det var til Tønsberg havn de kom rutebåtene fra Nøtterøy ogTjøme, og fra hovedstaden. Mot havna lå det i 1840-åra 29 sjøboder, noen få er bevart til i dag. Sjøbodkvartalene mellom kaiene og Nedre Langgate utgjør etkulturmiljø som rommer mange historiske bygninger, blant annetFoynegården, som er den eldste eksisterende typiskekjøpmannsgård fra byen Tønsberg.

Da jernbanen kom til Tønsberg, ble stasjonen lagt nær ved havna. Den eldste stasjonsbygningen står fremdeles ved Nedre Langgate.Slottsfjelltunnelen var opprinnelig bygd som jernbanetunnel. Denne jernbanestasjonen ved Tønsberg havn var en såkaltsekkestasjon. Seinere ble jernbanen flyttet lenger opp i byen, og banen ble lagt i en stor sløyfe. DagensTønsberg stasjon på Knapløkka åpnet i 1915.

Store deler av byens sentrum er omfattet avNB!-registeret, Riksantikvarens liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.[32]

Tønsberg er en av Norges vakreste byer,[33] og var i 2015 Norges tredje mest populære turistby ifølgeNettavisen, kun slått avBergen ogKristiansand.[34]

Kulturinstitusjoner og foreningsliv

[rediger |rediger kilde]
Tønsberg og Nøtterøy bibliotek er et fremtredende byggverk fra slutten av 1900-tallet.
Foto: Karl Ragnar Gjertsen

Kommunen har et rikt foreningsliv innen idrett, kultur, fritidssektor, kristenliv, helse og så videre, med alt fraTønsberg og Omegn TuristforeningTønsberg og omegn turistforening (TOT) til Tønsberg Salsaklubb og Tønsberg og Omegn Travforening.Tønsberg har også jazzklubbenUrijazz samt flere skole- og musikkorps, blant annetTønsberg Janitsjarkorps ogTønsberg Musikkorps av 1919. I tillegg er det flere teatergrupper, deriblant amatørteatreneTønsberg amatørteater[35] ogSjøbodteateret, med fast tilholdssted på scenen iPapirhuset teater[36], foruten friteateretThesbiteateret[37] og det profesjonelle turneteateretTeater Ibsen[38] med base iSkien. Av faste utstillinger erVestfold Fylkesmuseum[39] ogHaugar Vestfold Kunstmuseum[40] de største.

Tønsberg og Nøtterøy bibliotek i Tønsberg sentrum er fellesfolkebibliotek for Tønsberg og Færder kommuner.

Kulturarrangementer

[rediger |rediger kilde]

I 2011/2012 ble det bygd en fullskala kopi avOsebergskipet i Tønsberg,Saga Oseberg.Stiftelsen Nytt Osebergskip sto bak. Arbeidet foregikk på Lindahlplan, nærSjøbodkvartalet midt i Tønsberg. Kjølen ble strukket i 2011 hugget av et 150 år gammelt eiketre fra Jarlsberg hovedgård. Bordgangene ble hugd av eikestokker fra Danmark. Seilet på 90 kvadratmeter ble vevd i Tønsberg. Sjøsettingen fant sted 20. juni 2012. Skipet ble døpt «Saga Oseberg». Kong Harald og dronning Sonja var til stede ved sjøsettingen.

Én uke hver mai måned siden1968 har varemessaTønsbergmessa blitt avholdt i park- og hallområdet iFrodeåsen. Dit kommer mange kjente underholdere. Seinere arrangeres blant annet den årligeMiddelalderfestivalen.[41] Om sommeren er det et yrendepub- og uteliv langs brygga med fritidsbåter, hyttegjester fra Tjøme, Nøtterøy og Stokke på bytur, turister og lokalbefolkning. Da er det også sommershow ogrevyer med rikskjentestandupkomikere og musikere påOseberg kulturhus,Hotell Klubben og enkelte puber. Siden2003 har det dessuten blitt arrangert en årligfestival forrock ogpopmusikk,Slottsfjellsfestivalen. Slottsfjellfestivalen har blitt en av Norges største festivaler med nærmere 30 000 besøkende på 3 dager. Denne blir avholdt i midten av juli hvert år.

I juni er det også mange arrangementer innen klassisk musikk i Tønsberg-distriktet i forbindelse medVestfoldfestspillene (Tønsberg Klassisk).[42]Litteraturuka i Vestfold har blitt holdt i november hvert år siden1997. Hovedtyngden av opplesninger og bokarrangementer er da lagt til Tønsberg.

Idrett

[rediger |rediger kilde]

Tønsberg kommune har et riktidrettsliv med flere klubber og lag innen forskjellige idrettsgreier, deriblantTønsberg-Kameratene,Tønsberg Turn,IL Flint ogEik idrettsforening.IL Flint ogFK Eik Tønsberg er byens to bestefotballag. PåEik like nord for byen holderEik-Tønsberg til. Det var tidligere byens viktigste fotballag. Kommunen har også flere store idrettsanlegg og -haller.Tønsberg Vikings er byens hockeylag, de spiller i 1 divisjon, den nest øverste ligaen i Norge.Siden 2013 har det hvert år blitt arrangert Bytri i Tønsberg, som er et sprint triatlon for både elite og mosjonister. I 2014 og 2014 ble NM sprint triathlon arrangert som en del av Bytri.

Medier

[rediger |rediger kilde]

Byens lokale avis, og fylkets største, er den tradisjonsrikeTønsbergs Blad, grunnlagt 1870 som i tillegg til Tønsberg kommune også er lokalavis forFærder kommune,Stokke ogAndebu iSandefjord kommune, ogSkoppum ogÅsgårdstrand iHorten kommune. Avisa utgir også bilagetVestviken 24 som skriver om næringslivet iVestfold fylke. Avisa drev også TV-stasjonenVF24. I perioden 2005–2021 ble gratisavisenByavisa Tønsberg distribuert til alle husstander Tønsberg og omegn.Radio Tønsberg er kommunens, og Vestfold fylkes lokalradio.

Vestfold Arbeiderblad kom ut i Tønsberg fra 1909 til 1988.

NRK Østafjells har avdelingskontor i Tønsberg. Fylkessendingene for Vestfold blir produsert her.

Språk og dialekt

[rediger |rediger kilde]
RapperenIvar Christian Johansen, bedre kjent somRavi, er kjent for å bruke tønsbergdialekta i tekstene sine.

Utdypende artikkel:Tønsbergdialekt

Tønsbergmål erdialekten som snakkes i Tønsberg, og store deler avNøtterøy i nabokommunenFærder. Dialekten er en del av dialektgruppenvestfoldmål som igjen er en del av den enda større dialektgruppenvikværsk (vestfoldmålet har også fått mange trekk fra målene iTelemark, og noen kategoriserer vestfoldmålet som en vikværsk-telemarksk dialektgruppe, en såkalt overgangsdialekt). Et viktig kjennetegn ved tønsbergdialekten er trekjønnssystemet med endelsene -ær og -ane i flertallsord av hannkjønn. Eksempler på dette erbilær,båtær ogsyklær i ubestemt form, ogbilane,båtane ogsyklane i bestemt form. I tønsbergdialekten blir også trykklett y uttalt som ø, for eksempel i ordeneløst,pønt,brølløpp,brøst oghøtte. Tønsbergenserne bori Tønsberg, dekjører mellom tunnelen, desitter hæilt innte hverandre og delikær en varm kaffi me mjælk og sukker, og barnalikær å leike. I dialekten brukes også kløyvd infinitiv, som går tilbake påjamvektsord i mellomnorsk, det vil si at enkelte infinitiver ender med en e mens andre infinitiver ender med en a, som for eksempel iværra oghøre.Tjukk l er også et viktig kjennetegn ved tønsbergdialekten. Og et annet kjennetegn, som dog forekommer helst hos den eldre generasjonen er at nektingsadverbet har formeneinte, akkurat som isvensk, ogikkje, akkurat som inynorsk ogvestnorsk. Tønsbergmålet er i likhet medsandefjordsmålet,larviksmålet,hortensmålet ogholmestrandmålet et bymål og er derfor litt mer forenklet enn bygdemålene som snakkes i indre Vestfold som for eksempel iRevetal,Andebu,Fon ogVivestad, og Tønsbergs bymål er også derfor ikke så utvannet slik som bygdemålene, og snakkes av de aller fleste tønsbergenserne i alle aldre. Men tønsbergmålet har likevel mye til felles med resten av vestfoldmålet, og også i Tønsberg finner man enkelte lokale ord og uttrykk som for eksempelvakent som betyr voldsom,fævvel som betyr fugl, åmævvle som betyr å spise,jålepåsa som betyr sminkepung,krimsjuke som betyr forkjølelse,atal som betyr vrang/vanskelig,stim som betyr stress oghælække som betyr orker ikke.[43]

Det finnes også flere dialektforskjeller innenfor Tønsberg kommune. F.eks. snakker de som bor i det urbane byområdet sørøst i kommunen mye penere enn bygdefolket som bor nordvest i kommunen som i Fon og Vivestad. Da det heter «hue» (hode), «uke», «mjælk» (melk), «folk», «ikke/inte/ikkje», «ælbu» (albue) og «pengær» (penger) i byområdet i Tønsberg, heter det «huggu», «viku», «mjølk», «følk», «itte/inte», «øllbågæ» og «pæning» i Fon og Vivestad. Dialektene i Tønsberg er sammen med resten av vestfoldmålet oggrenlandsmålet et vikværskflatbygdmål, men har en del innslag fraAust-Telemark,Vest-Telemark,Setesdal ogNumedal, som snakkerfjellbygdmål (midtlandsk), pga. nærheten til disse fjelldistriktene. For eksempel uttales hv-/kv- som gv i enkelte ord, f.eks. «gvakk», «gvass» og «gviner». Underdialekter som utpreger seg og i større grad er påvirka av fjellbygdmål er bygdemålene i Fon og Vivestad, nordvest i Tønsberg kommune.

Forskjellen mellom bymålet i Tønsberg og bygdemålet i Vivestad er et eksempel på en stor språkforskjell innenfor Tønsberg kommune. Vivestadmålet er en mer utprega dialekt og inneholder en god del flere lokale ord og uttrykk, ettersom dette er et bygdemål. Her er noen setninger skrevet på disse to dialektene, med standard østnorsk oversettelse:
TønsbergdialektVivestadmålStandard østnorsk
Åmm to timær æ lønsjen færriØmm tvæ timær e døggurn færriOm to timer er lunsjen klar
De va mye snø i fårri ukeDe va møkje snog i fyrri vikuDet var masse snø i forrige uke
Jæ ha mye pengærJæ he møkje mæ pæningJeg har masse penger
Jæ ha fårstuæ æLbun minJæ he førstogæ øllbågæn minJeg har forstuet albuen min
Han har æit svært hueHan he æit rultint høgguHan har et stort hode
Jæ syns hu æ finJæ tysj ho e finJeg synes hun er pen
Jæ likær brøJæ likær brævvJeg liker brød
I da ærre julæftenI da ere joleftænI dag er det julaften
Jemme hos hu KariHimatte ho KariHjemme hos Kari
Hæljæ jemme i VestfållHæljæ hime i VestføllHelga hjemme iVestfold
Fævvlæne bråkær så mye at jæ ikke ha fått såvi i nattFævvlæne bråkær så møkje at jæ itte he fått søvi i nattFuglene bråker så mye at jeg ikke har fått sovet i natt
De æ æit søtt ekorn på tåppen a treeDe e æit søtt ikønn på tøppen ta træiDet er et søtt ekorn på toppen av treet
Vemm film skarru se?Økkån film skarru sjå?Hvilken film skal du se?
De æ sju daær i æin ukeDe e sjævv daær i æin vikuDet er syv dager i en uke
De va sinte fålkDe va lomske følkDet var sinte folk
Jæ vi værræ alæine nåJæ vi værræ æismæL noJeg vil være alene nå
Jæ vrikkæ ankærnJæ vikklæ økklæJeg vrikket ankelen
Tre bilær å ni båtærTri bilær å niu båtærTre biler og ni båter
Hu Emilie går i første klasseHo Emilie gjængær i fysste klasseEmilie går i første klasse
Bruæ åver ÆvvliælvaBronæ yvi ÆvvliælvaBrua overAulielva
Dere æ væLas beste vennærDikkan e væLas bæste vennærDere er verdens beste venner
Hu æ nysjærriHo e nyfikjinHun er nysgjerrig
Pletten fårran glassePlætten fyrri glassiTallerkenen foran glasset
Hu ær æi sort enkeHo e æi sort ekkjæHun er en svart enke
Å tenkæru på?Å tænkjæru på?Hva tenker du på?
Jentæ æ fårskjøla å snørræte i nesæJintæ e krimsjuk å snykkjut i nåsæJenta er forkjølet og snørrete i nesa
Den hær fløyt på vanne før den sank te bånnDæn hænne flævvt på vatne fyrri dæn sank te båtnDen her fløt på vannet før den sank til bunnen
Jæ ska te kjærkæJæ ske te kjørkjæJeg skal til kirken
Røre æ langtRøyre e långtRøret er langt
Jæ hælækkeJæ ørkjætteJeg orker ikke

Tønsberg er en tospråklig kommune mednorsk som majoritetsspråk ogromanes/romani som minoritetsspråk.

Tusenårssted

[rediger |rediger kilde]

Kommunenstusenårssted erSlottsfjellet. Som en markering av stedet ble det støpt en modell av borgen på Slottsfjellet slik den så ut iMagnus Lagabøtes tid, ca. 1270. Den ble støpt i bronse og står ved siden av tårnet.

Vennskapsbyer

[rediger |rediger kilde]

Tønsbergsvennskapsbyer iNorden erRoskilde (Danmark),Linköping (Sverige),Ísafjörður (Island) ogJoensuu (Finland).

I tillegg er Tønsberg vennskapskommune medCovarrubias iSpania, på grunn av begges tilknytning tilPrinsesse Kristina av Tunsberg.

Se også

[rediger |rediger kilde]

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^«Høgaste fjelltopp eller punkt i kvar kommune».Kartverket. 30. mai 2025. Besøkt 1. oktober 2025. 
  2. ^ab«09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år».Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^«Arealstatistikk for Norge».Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^«Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2025». Statistisk sentralbyrå. 25. februar 2025. 
  5. ^«Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  6. ^«Tønsberg».Encyclopædia Britannica. 
  7. ^abhttp://nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/vestfold/1.8179299
  8. ^Veier-Olsen, Martin (24. juli 2023).«Tønsbergs historie».Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 29. november 2023. 
  9. ^http://www.ngw.nl/heraldrywiki/index.php?title=Tønsberg
  10. ^«Sammenligne klimagassutslippene i flere kommuner - Miljødirektoratet».Miljødirektoratet/Norwegian Environment Agency. Besøkt 7. juli 2020. 
  11. ^Valgresultat.no
  12. ^«Møte i kommunestyret 04.10.2023». Tønsberg kommune. Arkivert fraoriginalen 13. november 2023. Besøkt 13. november 2023. 
  13. ^Myhre (2015): 115
  14. ^http://tb.no/nyheter/norges-eldste-by-er-enda-eldre-1.7384561
  15. ^Jan Eriksson: Gamle Tønsberg: middelalderbyen.«Arkivert kopi». Arkivert fraoriginalen 8. oktober 2007. Besøkt 6. september 2016. 
  16. ^Brendalsmo (1994): 44
  17. ^Helle (2006): 57-58
  18. ^abPer Thoresen: Gamle Tønsberg: Middelalderbyen.«Arkivert kopi». Arkivert fraoriginalen 20. oktober 2013. Besøkt 30. mars 2014. 
  19. ^Tønsberg kommune: Fakta om Tønsberg.«Arkivert kopi». Arkivert fraoriginalen 16. september 2016. Besøkt 6. september 2016. 
  20. ^Visit Vestfold om Tønsberg.http://www.visitvestfold.com/tonsberg/
  21. ^Gulbrandsen, Terje Fr. (1989). Da den nordligste delen av Nøtterøy ble slukt av Tønsberg.Njotarøy – Årsskrift 1989, 25-28
  22. ^(no) «Sem» iStore norske leksikon
  23. ^kommune, Tønsberg.«Kommunesammenslåing».tonsberg.kommune.no. Arkivert fraoriginalen 26. juni 2015. Besøkt 26. januar 2016. 
  24. ^moderniseringsdepartementet, Kommunal- og (25. januar 2016).«Tjøme og Nøtterøy søker om sammenslåing».Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 27. september 2016. 
  25. ^Haugen, Lise Brit.«Kommunesammenslåing - Re valgte Tønsberg - Re kommune».www.re.kommune.no. Arkivert fraoriginalen 1. oktober 2016. Besøkt 27. september 2016. [død lenke]
  26. ^«Ordfører Petter Berg om den nye storkommunen: Dette blir Vestfolds kjøkkenhage». 26. september 2016. Besøkt 26. september 2016. 
  27. ^Regjeringen:Grensejustering mellom Stokke og Tønsberg (18.12.2015)
  28. ^norskstadnamnleksikon.nohttp://norskstadnamnleksikon.no/?deeplink=076e179805c745998e6dee77b691890e. Besøkt 26. september 2019. Manglende eller tom|tittel= (hjelp)
  29. ^Bækholt, Ellen Andrea Th. og Børsum, Morten (4. januar 2014).«Hurtigruten til Tønsberg».Tønsbergs Blad. Besøkt 23. mai 2023. 
  30. ^Osmanaj, Dugagjin (24. september 2019).«Sondre (16) og Erlend (17) tar videregående på et skip: – Det er en helt fantastisk skole å gå på».Tønsbergs Blad. Besøkt 23. mai 2023. 
  31. ^Lien, Asbjørn Olav (28. september 2022).«Så liten ble DS «Kysten» da dette skipet klappet til kai».Tønsbergs Blad. Besøkt 23. mai 2023. 
  32. ^http://nb.ra.no/nb/index.jsf Riksantikvarens hjemmesider
  33. ^«Norges vakreste by er kåret!» (foruminnlegg med kilde til en artikkel fraDagbladet.no som ikke lenger eksisterer).Diskusjon.no. Besøkt 22. mars 2019.
  34. ^Reisetips (18. mai 2015).«Norges 20 beste sommerbyer».Nettavisen. Besøkt 22. mars 2019. 
  35. ^Tønsberg amatørteaterArkivert 8. mai 2005 hosWayback Machine.
  36. ^Papirhuset teater
  37. ^Thesbiteateret
  38. ^Teater IbsenArkivert 8. juni 2007 hosWayback Machine.
  39. ^Vestfold Fylkesmuseum
  40. ^Haugar Vestfold KunstmuseumArkivert 21. juni 2007 hosWayback Machine.
  41. ^Middelalderfestivalen i Tønsberg
  42. ^«Vestfoldfestspillene». Arkivert fraoriginalen 29. oktober 2000. Besøkt 3. juni 2007. 
  43. ^Rønningen, Tom Erik (16. februar 2020).«Grete samler dialektord fra Vestfold: – Det er jo åpenbart at jeg trenger hjelp!».Tønsbergs Blad. Besøkt 26. mai 2020. 

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Historie
Kommuner iVestfold
Vestfold
Norges flagg
Tidligere kommuner:Andebu ·Borre ·Botne ·Brunlanes ·Hedrum ·Hof ·Nøtterøy ·Lardal ·Ramnes ·Re ·Sandar ·Sande ·Sem ·Skoger ·Stokke ·Strømm ·Stavern ·Svelvik ·Tjølling ·Tjøme ·Våle ·Åsgårdstrand
Byer på Østlandet
Middelalderbyer
Grunnlagt under dansk-norske konger
Grunnlagt under svensk-norske konger
Grunnlagt etter 1905
1996-bystatus
Listen er basert på tall fraStatistisk sentralbyrå fra 1. januar 2025(lenke)
  1. Oslo (724 290)
  2. Bergen (293 709)
  3. Trondheim (216 518)
  4. Stavanger (150 123)
  5. Bærum (132 358)
  6. Kristiansand (118 221)
  7. Drammen (105 452)
  8. Asker (100 492)
  9. Lillestrøm (95 762)
  10. Fredrikstad (85 862)
  11. Sandnes (84 908)
  12. Tromsø (79 421)
  13. Sandefjord (66 758)
  14. Nordre Follo (64 668)
  15. Sarpsborg (60 139)
  16. Tønsberg (59 830)
  17. Ålesund (59 198)
  18. Skien (56 866)
  19. Bodø (53 725)
  20. Moss (52 646)
  21. Lørenskog (50 013)
  22. Larvik (48 870)
  23. Indre Østfold (47 449)
  24. Arendal (46 568)
  25. Ullensaker (45 066)
  26. Karmøy (43 723)
  27. Øygarden (40 105)
  28. Haugesund (38 441)
  29. Porsgrunn (37 289)
  30. Ringsaker (35 911)
  31. Hamar (33 441)
  32. Molde (33 163)
  33. Halden (32 038)
  34. Ringerike (31 793)
  35. Gjøvik (31 175)
  36. Askøy (30 377)
  37. Alver (30 169)
  38. Sola (29 153)
  39. Kongsberg (29 011)
  40. Lillehammer (29 011)
  41. Lier (28 642)
  42. Eidsvoll (28 352)
  43. Horten (28 039)
  44. Færder (27 569)
  45. Holmestrand (27 005)
  46. Bjørnafjorden (26 342)
  47. Nittedal (26 023)
  48. Rana (25 927)
  49. Grimstad (25 419)
  50. Harstad (25 167)
  51. Stjørdal (24 927)
  52. Nes (24 897)
  53. Kristiansund (24 578)
  54. Steinkjer (24 064)
   
Omkring 1500
1.Bergenca. 6000
2.Osloca. 1000
3.Trondheimca. 1000
4.KonghelleI
4.UddevallaI
4.MarstrandI
4.Borg ca. 500
4.Tønsberg hver
4.SkienI
4.StavangerI
Totalt 10-12 000

    

1660-årene
1.Bergenca. 8000
2.Kristianiaca. 4000
3.Trondheimca. 2500
4.TønsbergI
4.SkienI
4.Stavanger ca. 1500
4.Fredrikstad hver
4.KristiansandI
Totalt ca. 30 000

    

1801
1.Bergen18 127
2.Kristiania9211
3.Trondheim8846
4.Kongsberg6811
5.Drammen5412
6.Kristiansand4848
7.Fredrikshald4088
8.Stavanger2466
9.Larvik2398
10.Fredrikstad2343
11.Skien1812

    

1801
12.Arendal1701
13.Kristiansund1624
14.Tønsberg1543
15.Moss1408
16.Risør1295
17.Kragerø1285
18.Holmestrand863
19.Molde803
20.Vardø89
21.Tromsø84
22.Hammerfest79
Totalt77 136

    

Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tønsberg&oldid=25385769»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp