Diagram som viser at systemteori utgjør en underdel av komplekse systemer.
Systemteori er det tverrfaglige studiet av systemer, som igjen kan defineres somnaturlige ellermenneskeskapte grupper av sammenhengende, beslektede og gjensidig avhengige komponenter. Hvert system er begrenset av rom og tid, påvirkes av miljøet, er definert ved dets struktur og formål, og uttrykkes ved sin funksjon. Dersom man tar hensyn tilsynergieffekter elleremergent oppførsel kan et system utgjøre mer enn summen av delene.
Endring av en del av et system kan påvirke andre deler av eller hele systemet. Det kan være mulig å forutsi disse endringene i atferdsmønstre. For systemer som lærer og tilpasser seg er veksten og graden avtilpasning avhengig av hvor godt systemet er koblet til miljøet. Noen systemer støtter andre systemer og forhindrer feil ved å opprettholde det andre systemet. Målet med systemteori er å modellere systemers dynamikk,begrensninger, betingelser og forhold, belyse prinsipper (for eksempel formål, utbredelse, metoder, verktøy) som kan skjelnes og anvendes på andre systemer på alle nivåer av nesting, og over et bredt spekter av felter for å oppnå optimalisert ekvifinalitet.[1]
Generell systemteori handler om å utvikle bredt anvendelige konsepter og prinsipper, i motsetning til konsepter og prinsipper som er spesifikke for ett enkelt kunnskapsdomene. Det skilles mellom dynamiske eller aktive systemer og statiske eller passive systemer. Aktive systemer er aktivitetsstrukturer eller komponenter som interagere med atferder og prosesser, mens passive systemer er strukturer og komponenter som blir prosessert. For eksempel er et dataprogram passivt når det ligger på en diskfil og aktivt når det kjører i minnet.[2] Systemteori er relatert tilsystemtenking (se avsnitt nedenfor),maskinlogikk ogsystemteknikk.
Systemtenking er evnen eller ferdigheten til å utføre problemløsing i komplekse systemer. Ved anvendelse har det blitt karakterisert som både en ferdighet og en bevissthet.[4] Et system er en entitet med innbyrdes relaterte og gjensidig avhengige deler, er definert av sine grenser, og er mer enn summen av sine deler (delsystemene). Endring av en del av systemet påvirker andre deler og systemet i sin helhet, med forutsigbare oppførselsmønstre. Videre er regnes individene som arbeider som en del av et system også som komponenter, og bidrar derfor til utfallet.[5][4]
^abSanko JS, Gattamorta K, Young J, Durham CF, Sherwood G, Dolansky M. A multisite study demonstrates positive impactsto systems thinking using a table-top simulation experience.NurseEduc. 2021;46(1):29-33.doi:10.1097/NNE.0000000000000817
^Stalter A, Phillips J, Ruggiero J, et al. A concept analysis of systemsthinking.Nurs Forum. 2017;52(4):323-330.