Hode av Serapis som bærer enmodius hodekledning, enhellenistiskterrakottakopp fraromersk tid. Staatliches Museum Ägyptischer Kunst, München
Synkretisme[a] er et teknisk,teologisk begrep som betyrreligionsblanding og sammensmeltning av elementer fra forskjellige religioner. Ordet brukes innen religionsvitenskap om det å sette sammen elementer fra ulike religiøse kilder, det vil si religionsblanding.[1] Begrepet brukes også i andre sammenhenger når man forener to ulike parter, eksempelvis inne språkvitenskapen som sammenfall av to eller flere bøyningsformer (isærkasusformer) i etparadigme.[1] Synkretisme forekommer også ofte i uttrykk forkunst ogkultur, kjent som eklektisisme, så vel som ipolitikk, kjent som synkretisk politikk, eksempelvis ved kombinere politiske elementer fra ulike deler av den konvensjonelle politiske skalaen venstre–høyre.
Synkretisme er attesteres for første gang i betydningen «forsoning av forskjellige oppfatninger» på 1610-tallet.[2] Det er franylatinsyncretismus, fra det antikke gresk συγκρητισμός,synkretismos. Det er via fransksyncrétisme på 1600-tallet og direkte fra nylatinsyncretismus, brukt av den tyskeprotestantiske teologen David Pareus i1615. Det er blitt hevdet at begrepets opprinnelse har betydningen «kretisk forbund». Det er imidlertid en falsk etymologi, ellerfolkeetymologi, fra en ide iPlutarkos’essay fra 1. århundre e.Kr. omPeri Philadelphias («Om broderlig kjærlighet») i hans samlingMoralia. Han nevner eksemplet med folk fra Kreta, som i trusselen fra ytre farer forsonet sine forskjeller og kom sammen i en allianse. «Og det er deres såkalte synkretisme [kreternes forening]», forstått somsyn- i betydningen «sammen» +krēt- i betydningen «kreter».[3]
Mer sannsynlig som etymologi ersol-, «med» plusskerannumi, «blanding» og dets relaterte substantiv,krásis, «blanding», som også finnes i fremmedordetidiosynkrasi.[4]
Synkretisme innebærer sammenslåing eller assimilering av flere opprinnelig atskillende tradisjoner, spesielt innen religionensteologi ogmytologi, og hevder dermed en underliggende enhet og åpner for en inkluderende tilnærming til andre trosretninger. Synkretisme oppstår ofte i historien når to kulturers religioner møtes og blandes. Uttrykket kan også brukes om sammenblandinger fra ulike sekulære livssynstradisjoner. Det forekommer i flere religiøse bevegelser og innenNew Age.
Synkretisme var vanlig iden hellenistiske perioden, med herskere som regelmessig identifiserte lokale guddommer i forskjellige deler av deres domener med den relevante guden eller gudinnen tilden greske gudeverden som et middel til å øke sammenhengen i riket deres. Denne praksisen ble akseptert de fleste steder, men ble kraftig avvist avjødedommen, som anså identifiseringen avJahve med den greske Zevs som den versteblasfemien.[5][6][7]
Serapis (gresk Σέραπις) ellerSarapis (Σάραπις) er et eksempel synkretiskhellenistisk-egyptiskgud som ble bevisst opprettet på ordre avPtolemaios I av Egypt på 200-tallet f.Kr. Det var ment som et virkemiddel for å forenegrekere ogegyptere i hansptolomeiske rike. Guden ble avbildet som en greker, men med egyptiske farger, og kombinerteikonografi fra mange store religiøse kulter som signaliserte både overflod og gjenoppstandelse.[8][9]
Synkretisme oppstår ofte i historien når to kulturers religioner møtes og blandes. Uttrykket kan også brukes om sammenblandinger fra ulike sekulære livssynstradisjoner. Det forekommer i flere religiøse bevegelser og innenNew Age.[10]
