Sykdom er et felles navn på tilstander kjennetegnet av avvik i kroppens normale organiske eller mentale funksjoner, så de endres på skadelig vis.[1] I medisinsk terminologi er begrepet «sykdom» relatert tildiagnoser ellersymptomer.
Ordet «sykdom» kommer franorrøntsjukr («syk»), som betyr «bekymret» eller «sørgende», ogdómr, som betyr «vesen» eller «væremåte». Det betyr altså «en bekymret væremåte», et vanlig tegn på sykdom. Et beslektet ord erillr (jfr moderne norsk «ille»), som betyr «vond» (jfrengelskillness).
I 1976 lanserte Eric Cassell[2] et skille mellom de engelske ordeneillness ogdisease, derdisease sitter i organet, mensillness er det pasienten lider av.Disease (betennelse, sår og traumer osv.) gjennomgår kur/behandling, mensillness (smerter, utmattelse) ses som noe separat som må håndteres.Disease vil vanligvis forårsakeillness, selv om man kan oppleve å være syk uten å ha ubehag av det.[3]
Sykdommer har skiftet med tid og sted. I 1830-årene oppstod blant mannlige britiske statsfunksjonærer en epidemi avskrivekrampe som stålpennen fikk skylden for. For de første i det nye yrketlokomotivfører ble motvinden ansett som sykdomsrisiko, selv om togene gikk i 30 km/t. Athysteri en stund var utbredt diagnose, skyldtesParis-legenJean-Martin Charcot som inviterte sosieteten til sine ukentlige medisinskeforelesninger med demonstrasjon av pasientenes kramper ogbesvimelser.[4] Diagnosen nevrasteni (= nervetretthet) høres knapt i dag, men fra den ble introdusert av den amerikanske legen George Miller Beard i 1870, ble den raskt vanlig i perioden 1880-1930. Mens lidelsen i USA rammetmiddelklassemenn med utdannelse, rammet den i Norge like godt bønder og fiskere, kvinner og mindreårige.[5]Stendhalsyndromet sies å være fremkalt av møtet medrenessansekunst.[6] I Sverige er det langt flereamalgamofre enn i Norge; sykehuset iHuddinge opprettet en egen avdeling, «amalgamenheten».[7] I Norge stilles derimot diagnosenfibromyalgi 6-10 ganger oftere enn i de andrenordiske landene.[8]
I mai 1851 lanserte legen Samuel A. Cartwright fraLouisiana sitt arbeidReport On The Diseases and Physical Peculiarities Of The Negro race i det anerkjente tidsskriftetNew Orleans Medical and Surgical Journal. Cartwright roste seg av å ha oppdaget to nye sykdommer som var spesielle for afrikanere, og som han mente rettferdiggjordeslaveri som system, siden det angivelig tjente somterapi for deres lidelse som han kalte «drapetomani», et angivelig sykelig behov for å flykte fra slaveriet: «En rømt slave er manisk eller gal. Dette er ukjent for våre medisinske autoriteter, selv om de diagnostiske symptomer er velkjente forplantasjeeiere og forpaktere.» Somprofylakse anbefalte han «å bankedjevelen ut av dem».Amputasjon av tærne ble også foreslått.[9]
.jpg)
