| Prærierev | |||
|---|---|---|---|
 Prærierev (Vulpes velox) | |||
| Nomenklatur | |||
| Vulpes velox Say,1823 | |||
| Populærnavn | |||
| prærierev, swiftrev, sletterev og katterev | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Rovpattedyr | ||
| Familie | Hundefamilien | ||
| Slekt | Vulpes | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[1] | |||
ver 3.1 LC —Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | prærie | ||
| Utbredelse: | Præriestatene iUSA (utryddet iCanada)[1] | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Prærierev (Vulpes velox) kalles ogsåswiftrev,sletterev ogkatterev og tilhørerreveslekten, som består av smårovpattedyr ihundefamilien.
Præriereven er blant de minste revene, med sin gjennomsnittsvekt på ca. 2,4 kg. Vekten spenner imidlertid i området 1,5-3 kg. Kroppslengden er ca. 40-55 cm, hodet inkludert. Halen måler ca. 22-35 cm og skulderhøyder ligger på ca. 18-35 cm. Den er svært hurtig og kan nå en toppfart på nærmere 60km/t.
Vinterpelsen er gråsvart over ryggen og langs sidene, til mer gulrød nedover undersidene og lemmene. Undersiden er mer kremhvit i fargen. Sommerpelsen er kortere og er mer rødlig i toningen. Den har to sorte flekker på siden snuten og sort haletipp, noe som skiller den fra andre amerikanske rever, unntattkitrev (Vulpes macrotis) som den ligner svært mye på. Disse revene ble faktisk skilt fra hverandre først i1993, da en studie med såkaltmtDNA slo fast at de var distinkte arter.
Præriereven er utbredt vest iNord-Amerika, fraAlberta ogSaskatchewan iCanada inord, tilNew Mexico ogTexas iUSA isør.
Præriereven er først og fremst å finne på den gresskledteprærien i Nord-Amerika, der terrenget enten er slett eller svakt bølget. Denhabiterer imidlertid ogsåjordbruksarealer, som kornåkrer.
Den sosiale strukturer er typisk et avlende par og dere valper. Av og til kan familiegruppen bestå av inntil fem voksne dyr; et avlspar og deres medhjelpere. Den jakter alene og er typisk nattaktiv, men kanskje mest aktiv i grålysningen og skumringen. Territoriene er av svært variabel størrelse, men dyret er ikke spesielt territorialt selv om det er registrert territorialatferd mellom dyr av samme kjønn, spesielt innenfor kjerneområdet.
Præriereven er primært monogam, men det har blitt registrert at en hann samme dag har blitt obersevert med to ulike tisper med valper. Paringstiden er avhengig av området, men skjer normalt på ettervinteren (fradesember tilmars). Tispa går drektig i ca. 51 dager, hvoretter hun føder et kull som består av 2,4-5,7 valper i snitt. Valpene fødes blinde og åpner øynene etter ca. 10-15 dager. De dier mora til de blir omkring 6-7 uker gamle. Begge foreldre deltar i valpestellet. Valpene blir sammen med foreldrene til de er omkring 4-6 måneder gamle. Præriereven tilhører de revene som er aller mest avhengig av hiet, både sommer og vinter.
Prærierever er opportunistiske sankere som spiser et stort utvalg av småpattedyr, men ogsåfugler,insekter, plantemateriale ogkadavere. Viktig byttedyr i deler av utbredelsen erpræriehund ogjordekorn, men også andregnagere bidrar til kostholdet.
En rekkeunderarter er beskrevet, men det er ikke internasjonal enighet omkring hva som er underarter og hva som må regnes somvarieteter. Det er imidlertid fastslått at arten har stor variasjon innenfor sitt utbredelsesområde. De som nevnes nedenfor må derfor ikke forstås som endelige.
