| Svolvær Suolvearra Spålavuolle | |||
|---|---|---|---|
 Svolvær sett fra Svolværgeita Foto: Tarjei Mo | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Nordland | ||
| Kommune | Vågan | ||
| Grunnlagt | 1918 | ||
| Postnummer | 8300 Svolvær | ||
| Areal | 2,36km² | ||
| Befolkning | 4 736[a](2023) | ||
| Bef.tetthet | 2 006,8innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 3 meter | ||
 Svolvær 68°14′00″N14°34′00″Ø | |||
Svolvær (nordsamisk:Suolvearra,lulesamisk:Spålavuolle)[1] eradministrasjonssenteret iVågan kommune iNordland.Tettstedet Svolvær har 4 736 innbyggere per 1. januar 2023[2].
Svolvær var tidligere en bykommune, men ble slått sammen med Vågan og Gimsøy kommuner til Vågan kommune i1964. Svolvær fikk tilbake sin bystatus17. mai1996.
Byen har daglig anløp avHurtigruten, og daglig avgang med hurtigbåt tilBodø ogHamarøy, tidligere også tilNarvik. Den er nå erstattet av buss langs enny vei som ble åpnet 1. desember 2007. Byen har også anløp til Hamarøy på sommeren.
Svolvær lufthavn, Helle har flere daglige avganger til Bodø og Oslo. Fra Bodø er det korresponderende flyavganger til resten av landet.
Svolvær er Lofotens største befolkningssted. Svolvær huser Lofoten tingrett. Samtidig er hele kommunen en av Nord-Norges viktigste kunstnerkommuner. IKabelvåg finner viNordland kunst- og filmfagskole og flere gallerier og museer.Nordnorsk Kunstnersenter finner vi i Svolvær. Verkstedindustrien er den største i Nord-Norge. Vågan kommune er også en av Norges store oppdrettskommuner. Eksportverdi var på 550 millioner kroner i1994.
En av de mest kjente fjelltoppene ved Svolvær erSvolværgeita, som er Svolværs kjennemerke og første gang ble besteget i1910. Et annet fjell erVågakallen, som ligger mellom Kabelvåg ogHenningsvær, som med sine 942 moh. skuer ut over sitt rike, Lofoten og Lofothavet. Ifølge gamle sagn er Vågakallen den tidligere kongen i Lofoten, som ble til stein i møte med sola.
Opphavet til stedsnavnet er ukjent. Etterstavelsen -vær betyr fangststed ved sjøen, mens det har vært fremsatt ulike forklaringer på forstavelsen svol-.[3]
Den eldste boplassen i Svolvær, Øvreværet, ligger ved foten av Svolværgeita og er fra tidlig bronsealderen. Boplasser i huler og hellere er typisk for området hvor jakt og fangst har vært hovednæring.
I skriftlige kilder er Svolvær omtalt første gang på midten av1500-tallet, som en gård i Kongens eiendom. Tidlig på 1900-tallet gikk Svolvær fra å være et av mange fiskevær i Lofoten til å bli et tettsted med stor befolkningsvekst og sterk økonomisk vekst. I1918 fikk Svolvær bystatus.[4]
Svolvær ble skilt ut som egen kommune fraVågan herred 1. juli 1918. Svolvær hadde da 2 429 innbyggere. 1. juli 1964 ble Svolvær igjen en del av en større kommune med navnet Vågan. Svolvær hadde da 3 952 innbyggere.[5]
._Picturesque_Svolvaer%2c_a_far_north_(68_1_3%25C2%25B0_N._Lat.)_fishing_station%2c_Lofoten_Islands%2c_N._Norway_(8089364465).jpg)
.jpg)