Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Sveriges kulturkanon

Artikkelen har blitt vist fram på forsiden som et eksempel på gode nye Wikipedia-artikler
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det anatomiske teatret i Gustavianum, Uppsala universitets eldste bevarte bygning. Verket er kreditert Gustav II Adolf og Olof Rudbeck d.e. og oppført i kategorien offentlighet. Foto: ArildVDet anatomiske teatret i Gustavianum, Uppsala universitets eldste bevarte bygning. Verket er kreditert Gustav II Adolf og Olof Rudbeck d.e. og oppført i kategorien offentlighet. Foto: ArildV
Detanatomiske teatret iGustavianum,Uppsala universitets eldste bevarte bygning. Verket er kreditertGustav II Adolf ogOlof Rudbeck d.e. og oppført i kategorien offentlighet.
Foto: ArildV
Gustav Vasas bibel, den svenske bibeloversettelsen utgitt i 1541 er oppført i kategorien religion.

Sveriges kulturkanon er en liste med over 100 svenske verk innen ti områder fordelt på kategoriene kunstarter og samfunn og utarbeidet 2023–2025. De ble offisielt utpekt av den svenske regjeringen i 2025 som særlig betydningsfulle deler av Sverigeskulturarv.

Undervalgkampen i 2006 haddeCecilia Wikström (Folkpartiet, nåværendeLiberalerna) foreslått at Sverige burde ha en litterærkanon valgt av for eksempelSkolverket ellerSvenska Akademien.[1] Det ble starten på den såkalte «kanondebatten».[2]

Da partiene iRiksdagen ble spurt om saken i 2022, varSverigedemokraterna ogKristdemokraterna positivt innstilt til en kulturkanon,Moderaterna tvilrådige og de øvrige partiene negative.[3][4]

ITidöavtalen[a] fra oktober 2022 fremgikk det at en nasjonal kulturkanon skulle utarbeides av eksterne ekspertkomitéer, i tillegg til at forskjellige leselister skulle utformes og tilpasses ulike årskull i grunnskolen og gymnaset, med både svenske og internasjonale verk.[2]

Oppdraget

[rediger |rediger kilde]

21. desember 2023 vedtokregjeringen Kristersson et direktiv til en komité som skulle utarbeide en svensk kulturkanon.[5][6] Historiker og professorLars Trägårdh ble utnevnt til leder av komitéen.[7]

Komitéen, som tok navnet «En kulturkanon för Sverige», besluttet at kanonen skulle omfatte de to kategoriene kunstarter (bestående av områdenelitteratur,bilde og form,musikk,film ogscenekunst samtlærdom ogsakprosa) og samfunn (med områdenelov og rett,religion,økonomi,oppfinnelser samtoffentlighet). Totalt skulle kulturkanonen omfatte 100 verk, som skulle tas frem av to ekspertgrupper, en for hver av de to kategoriene. Ekspertene fikk i oppdrag for hvert område å velge ut ti verk «av hög kvalitet som har gjort bestående intryck och blivit viktiga referenspunkter i svensk kultur och tradition». Innen området litteratur ble det også spesifisert at ni verk skulle væreprosa, og det tiende en «antologi» med ti verk fra den svenskelyrikken.[8] Kulturkanonen skulle ha med verk skapt av både kvinner og menn, og i tillegg måtte de være minst 50 år gamle.[8] Det siste kriteriet innebar at 1975 ble det siste mulige året for verkene.

I januar 2025 lanserteregeringskansliet en hjemmeside for å presentere kulturkanonomitéens arbeid, kulturkanon.se. Her hadde også publikum mulighet til å nominere verk.

Utvalgsmedlemmer

[rediger |rediger kilde]

I tillegg til Lars Trägårdh, besto ekspertgruppene av;Hans-Gunnar Axberger,Katarina Barrling,Daniel Waldenström,Henrik Berggren,Bengt Kristensson Uggla,Inga-Britt Ahlenius,Svante Nordin,Torsten Pettersson,Mattias Lundberg,Karin Sidén,Björn Linnell ogKarin Helander.[9]

Resultatet

[rediger |rediger kilde]

Kulturkanonen ble offentliggjort under en pressekonferanse 2. september 2025 i form avSOU 2025:92En kulturkanon för Sverige og overlevert til kulturministerParisa Liljestrand.[9]

Litteratur

[rediger |rediger kilde]
Kallocain avKarin Boye
VerkSjangerOpphavspersonÅrRef.[b][6]
Det går ankortromanCarl Jonas Love Almqvist1839122
Giftas I-IInovellesamlingAugust Strindberg1884–1886123
Gösta Berlings sagaromanSelma Lagerlöf1891124
Muittalus sámid birra. En bok om lapparnas livJohan Turi1910125
KallocainromanKarin Boye1940126
Pippi LangstrømperomanAstrid Lindgren1945127–128
UtvandrarnaromanVilhelm Moberg1949128–129
KatitziromanKatarina Taikon1969129–130
Udyret fra SäffleromanMaj Sjöwall ogPer Wahlöö1971130–131
Lyrikkantologi
«Skulle jag sörja, då vore jag tokot» fraHelicons BlomsterlyrikkLasse Lucidor1688131–132
«Drick ur ditt glas, se Döden på dig väntar,
Till fader Movitz, under dess sjukdom, lungsoten,
eller Fredmans epistel n:o 30» fraFredmans epistlar
viseCarl Michael Bellman1790132–133
«Några ord till min k. dotter, i fall jag hade någon»lyrikkAnna Maria Lenngren1798133–134
«Vän! I förödelsens stund»lyrikkErik Johan Stagneliusudatert134–135
«Triumf att finnas till …» fraSeptemberlyranlyrikkEdith Södergran1918135–136
«Det är vackrast när det skymmer» fraKaoslyrikkPär Lagerkvist1919136–137
«Stjärnorna kvittar det lika» fraEn döddansares visorlyrikkNils Ferlin1930137–138
«Eufori» fraFärjesånglyrikkGunnar Ekelöf1941138–139
«Den halvfärdiga himlen» fraDen halvfärdiga himlenlyrikkTomas Tranströmer1962139–140
«Äktenskapsfrågan I–II» fraHusfridlyrikkSonja Åkesson1963140–141

Bilde og form

[rediger |rediger kilde]
«Selvportrett med allegorier» avDavid Klöcker Ehrenstrahl
VerkSjangerOpphavspersonÅrRef.
Kalkmalerier i Härkeberga kyrkabilledkunstAlbertus Pictor1480-årene141–142
Gripsholms slott medStatens porträttsamlingarkitektur og
billedkunst
Henrik von Cöllen og
Fredrik Nussdorffer (byggmestere)
1537/1822142–143
«Selvportrett med allegorier»billedkunstDavid Klöcker Ehrenstrahl1691143–144
Stockholms slottarkitektur og
billedkunst
Nicodemus Tessin den yngre
ogCarl Hårleman
1771144–145
«Nordisk sommerkveld»billedkunstRichard Bergh1899–1900145–146
Lilla Hyttnäs, Sundborninteriør
billedkunst
Karin ogCarl Larsson1889–1912146–147
Målningarna till templetbilledkunstHilma af Klint1906–1915148–149
TomtebobarnenbilledbokElsa Beskow1910149–150
Stockholms stadshusarkitekturRagnar Östberg1923150–151
«Sitting... Six months later, version A»billedkunstÖyvind Fahlström1962151–152

Musikk

[rediger |rediger kilde]
Platetikett til en innspilling av «Calle Schewens vals» medEvert Taube og orkester på en78-plate innspilt i 1936.
VerkOpphavspersonÅrRef.
Drottningholmsmusiken
(24 korte orkestersatser, fremført i forbindelse med bryllupet
mellom kronprinsAdolf Fredrik ogLouise Ulrike av Preussen i 1744.)
Johan Helmich Roman1744152–153
«Sjung med oss, Mamma!» første hefteAlice Tegnér1892153–154
Midsommarvaka
Svensk Rapsodi nr 1 for stort orkester, op 19
Hugo Alfvén1903154–155
Tre innspilte musikkstykker med spillemannen Hjort Anders OlssonHjort Anders Olssontidlig 1900-tall155–156
«Flyttningssång» og «Till kåtan och hemmet»
(To samiske joiker fra tidlig 1900-årene, innspilt av Karl Tirén
i Talma sameby respektiveSemisjaur-Njarg sameby 1914–1915.)
Lars Sikku og Frida Johansson1914/1915156–157
«Calle Schewens vals» og «Möte i monsunen»Evert Taube1931/1935157–158
Förklädd gud, opus 24Lars-Erik Larsson1940159
Aniara
(opera)
Karl-Birger Blomdahl1958160–161
Jazz på svenska
(musikkalbum)
Jan Johansson1964161–162
Symfoni nr. 7Allan Pettersson1968162–163

Film og scenekunst

[rediger |rediger kilde]
Karl Gerhard synger «Den ökända hästen från Troja» i sin revy på Folkan.
VerkSjangerOpphavspersonÅrRef.
Drottningholms slottsteaterarkitekturCarl Fredrik Adelcrantz1766163–164
Lejonets unge på Sundsvalls teaterskuespillFrida Stéenhoff1897164–165
Ett drömspelskuespillAugust Strindberg1902165–166
KjørekarlenstumfilmVictor Sjöström1921166–167
RevyenGullregn medkupletten
«Den ökända hästen från Troja»
revyKarl Gerhard1940167–168
Frøken JulieballettBirgit Cullberg1950168–169
Det syvende seglfilmIngmar Bergman1957169–170
Dom kallar oss modsdokumentarfilmStefan Jarl og Jan Lindqvist1968170–171
Fars lille påglystspillFranz Arnold, Ernst Bach
ogNils Poppe
1975171–172
Medeas barn på Unga KlaraskuespillSuzanne Osten og Per Lysander1975172–173

Lærdom og sakprosa

[rediger |rediger kilde]
Kart overNorden hentet fraOlaus Magnus'Historia de gentibus septentrionalibus («De nordiske folkenes historie») som ble utgitt pålatin iRoma i 1555.
VerkSjangerOpphavspersonÅrRef.
Himmelske åpenbaringersakprosaBirgitta av Vadstenacirka 1370174
Historia de gentibus septentrionalibussakprosaOlaus Magnus1555174–175
Christinas selvbiografiselvbiografiChristina av Sverige1670–1680175–176
Lappländsk resareieskildringCarl von Linné1732176
DrömbokdagbokEmanuel Swedenborg1743–1744177
Fädernas gudasagasakprosaViktor Rydberg1887177–178
Svenska folkets underbara ödensakprosaCarl Grimberg1915178–179
Barnets århundradEllen Key1900179
Kris i befolkningsfrågandebattbokAlva ogGunnar Myrdal1934179–180
VägmärkenDag Hammarskjöld1963
(posthumt)
180–181

Lov og rett

[rediger |rediger kilde]
VerkOpphavspersonÅrRef.
Magnus Erikssons landslovMagnus Erikssoncirka 1350181–182
Landsloven av 1734Sveriges riksdag1734182–183
Trykkefrihetsforordningen av 1766Sveriges riksdag1766183–184
OffentlighetsprinsippetSveriges riksdag1766, 1809,
1937 og 1949
184–185
Forfatningen av 1809Sveriges riksdag1809185–186
RättegångsbalkenSveriges riksdag1948186–187
Den europeiske menneskerettskonvensjonEuroparådet1950187–188
BrottsbalkenSveriges riksdag1965188–189
Forfatningen av 1974Sveriges riksdag1974190–191
Allemannsretten191–192

Religion

[rediger |rediger kilde]
Marstrands synagoge i Marstrand innenfor Fredriksborg bastion, Sveriges første synagoge fra 1782.
VerkSjangerOpphavspersonÅrRef.
Husaby kyrkakirkebygg1000-tallet192–193
Vadstena klosterklosterBirgitta av Vadstena1384193–194
Horologium Mirabile Lundenseastronomisk ur i
Lund domkirke
Nicolaus Lilienvelds m.fl.1423194–195
Malmø-salmebokensalmebokChristiern Pedersen1528195–196
Gustav Vasas bibelbibel1541197–198
Konventikelplakatetforordning1726198–199
Marstrands synagogeSveriges første
synagoge
1782199–200
O store GudsalmeCarl Boberg1885200–201
Kyrkomötets beslutning om å åpne
prestembetet for både menn og kvinner
Kyrkomötet1958201–202
NattvardsgästernafilmIngmar Bergman1963202–203

Økonomi

[rediger |rediger kilde]
Falu koppargruva er tatt opp i økonomi.
VerkOpphavspersonÅrRef.
Falu koppargruvacirka 1400203–204
Sveriges riksbankSveriges riksdag1668204–205
Storskiftet1749205–206
NäringsfrihetsförordningenJohan August Gripenstedt1864207–208
Industrilandskapet i NorrköpingCarl Theodor Malm,
Theodor Glosemeyer, m.fl.
1850–1920208–209
Harsprånget vannkraftverkSveriges riksdag1900209–2010
FolkpensionsreformenSveriges riksdag1913210–2011
SaltsjöbadsavtaletLO ogSAF1938211–2012
IKEA ÄlmhultIngvar Kamprad1958212–2013
Særbeskattningen av ektefellerSveriges riksdag1971213–214

Oppfinnelser

[rediger |rediger kilde]
Nobelprisen er tatt opp under kategorien oppfinnelser.
VerkOpphavspersonÅrRef.
DampmaskinMårten Triewald1728215–216
Systema naturaeCarl von Linné1735216–217
Tabellkommissionen
(forløper forStatistiska centralbyrån)
Pehr Wargentin1756217–218
KakkelovnenFredrik Wrede og
Carl Johan Cronstedt
1767218–219
JustitieombudsmannenHans Järta og bondestanden1809219–220
Göta kanalBaltzar von Platen1832220–221
NobelprisenAlfred Nobel1901221–222
Det sfæriskekulelageretSven Wingquist1906222–223
Saab 37 ViggenSaab1967223–224
PappapermisjonenSveriges riksdag1974224–225

Offentlighet

[rediger |rediger kilde]
Läsebok för folkskolan som kom ut første gang i 1868.
VerkOpphavspersonÅrRef.
GustavianumGustav II Adolf
ogOlof Rudbeck d.e.
1622–1625225–226
Styreformen av 1634Axel Oxenstierna1634226–227
LappekodisillenDen svenske og norske staten1751227–228
Svenska Akademiens ordbokGustav Ⅲ1786228–229
Läsebok för folkskolanFredrik Ferdinand Carlson
og Norstedts forlag
1868229–230
RiksdagshusetHelgo Zettervall
ogAron Johansson
1897–1905230–231
Brunnsviks folkhögskolaKarl-Erik Forsslund1906231–232
VasaloppetAnders Pers ogIFK Mora1922232–233
Per Albin HanssonsfolkhemstalePer Albin Hansson1928234
RadiohusetErik Ahnborg og Sune Lindström1962235

Kulturkanonen vakte debatt både før og etter den ble presentert. Noen av punktene som har blitt løftet frem, er risikoen for eksludering og homogenisering, at kultur ikke skal styres av staten, at det allerede finnes en etablert kulturkanon, at en kulturkanon innebærer instrumentalisering av kultur og bygger på et foreldet kultursyn.[10][11][12]

Se også

[rediger |rediger kilde]

Fotnoter

[rediger |rediger kilde]
  1. ^Tidöavtalen er en skriftlig avtale mellom de svenske partieneKristdemokraterna,Liberalerna,Moderaterna ogSverigedemokraterna som ble offentliggjort 14. oktober 2022. Tidöavtalen lå til grunn for å utnevneUlf Kristerssons regjering medUlf Kristersson som statsminister etterRiksdagsvalget i Sverige 2022.
  2. ^Referansene viser til sidetall i SOU 2025:92,En kulturkanon för Sverige (Statens offentliga utredningar)

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^Wikström, Cecilia (29. juli 2006).«Därför behövs litteraturkanon» (på svensk). Svenska Dagbladet. Arkivert fraoriginalenBetalt abonnement kreves 9. juli 2022. Besøkt 13. september 2025. 
  2. ^abPalo, Katja (14. oktober 2022).«Nya regeringen ska ta fram svensk kulturkanon» (på svensk). Göteborgs-Posten. Besøkt 13. september 2025. «Den nya regeringen med M, KD och L ämnar ta fram "en svensk kulturkanon". Det framgår av det så kallade Tidöavtalet – den överenskommelse som de tre nya regeringspartierna har slutit tillsammans med SD. Flera andra punkter i avtalet påverkar också kulturen.» 
  3. ^Andersson, Alexandra (31. august 2022).«De flesta partierna säger nej till kulturkanon» (på svensk). Sveriges Radio. Arkivert fraoriginalen 13. september 2025. Besøkt 13. september 2025. «Inför valet säger de flesta riksdagspartier nej till att ta fram en svensk kulturkanon. "Frågan har blivit politiskt laddad och kopplats ihop med andra frågor om kultur och kulturarv i samhället", säger Jenny Bergenmar, professor i litteraturvetenskap på Göteborgs universitet» 
  4. ^Lesseur, Marcus Bornlid; Ahlström, Kristofer (8. september 2022).«Så vill partierna förändrakulturpolitiken»Betalt abonnement kreves (på svensk). Dagens Nyheter. Besøkt 13. september 2025. 
  5. ^«Kommittédirektiv 2023:180».SOU 2025:92 En kulturkanon för Sverige. s. 275–279. Manglende eller tom|url= (hjelp);Bruk av|besøksdato= krever at|url= også er angitt. (hjelp)
  6. ^ab«SOU 2025:92 En kulturkanon för Sverige»(PDF) (på svensk). Statens offentliga utredningar. Arkivert fraoriginalen(PDF) 11. september 2025. Besøkt 11. september 2025. 
  7. ^Andersson, Elisabet (21. desember 2023).«Har svensken kultur? Svaret är på väg» (på svensk). Svenska Dagbladet. Arkivert fraoriginalenBetalt abonnement kreves 29. mars 2024. Besøkt 13. september 2025. 
  8. ^ab«5.1.3 Kriterier för urval av verk».SOU 2025:92 En kulturkanon för Sverige. s. 115. Manglende eller tom|url= (hjelp);Bruk av|besøksdato= krever at|url= også er angitt. (hjelp)
  9. ^ab«En kulturkanon för Sverige överlämnad till Parisa Liljestrand» (på svensk). Regeringskansliet. 2. september 2025. Arkivert fraoriginalen 13. september 2025. Besøkt 13. september 2025. «I december 2023 tillsatte regeringen en kommitté med uppgift att ta fram en svensk kulturkanon. I dag överlämnade utredningen sitt betänkande, En kulturkanon för Sverige, till kulturminister Parisa Liljestrand. Totalt har 100 verk valts ut av fristående och sakkunniga expertgrupper.» 
  10. ^«Hård kritik mot kulturkanon: ”Fortsatt förtryck”» (på svensk). Sveriges Television. 21. oktober 2024. Arkivert fraoriginalen 11. september 2025. Besøkt 13. september 2025. 
  11. ^Andersson, Elisabet (2. september 2025).«Avhoppade ledamoten: ”Väldigt exkluderande”» (på svensk). Svenska Dagbladet. Arkivert fraoriginalenBetalt abonnement kreves 4. september 2025. Besøkt 13. september 2025. «Sveriges kulturkanon syftar till ”bildning, gemenskap och inkludering”. Men Marlen Eskander, som hoppade av kanonkommittén, menar att det blir exkluderande när bara sådant som är minst 50 år får vara med. – Det är att medvetet utesluta samtidens erfarenheter.» 
  12. ^«Författare i upprop mot införandet av svensk kulturkanon» (på svensk). Sveriges Television. 9. november 2022. Arkivert fraoriginalen 13. september 2025. Besøkt 13. september 2025. «Regeringens besked om att ta fram en svensk kulturkanon har väckt stor uppmärksamhet. I ett gemensamt upprop i Expressen förklarar nu över 200 författare varför införandet av en kulturkanon skulle vara förödande för det fria ordet.» 

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Autoritetsdata

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sveriges_kulturkanon&oldid=25412611»
Kategori:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp