Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Sverige

Koordinater:64°N17°Ø
Dette er en anbefalt artikkel.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kongeriket Sverige
svensk: Konungariket Sverige

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
För Sverige – I tiden

Kart over Kongeriket Sverige

Ligger vedØstersjøen[1]
Kattegat
Øresund
InnbyggernavnSvenske, svensk
GrunnlagtBegynnelsen av 1100-tallet[2]
Oppkalt etterSvitjod
HovedstadStockholm
Tidssone
 – Sommertid
CET (UTC+1)
CEST (UTC+2)
Areal
 – Totalt
 – Vann
Rangert som nr. 55
449 964km²
8,67 %
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 90
10 609 460(2025)
Bef.tetthet23,71innb./kvadratkilometer
HDI0,947(2021)
Lesekyndighet99,9 %(2021; estimert)
StyreformKonstitusjonelt monarki,parlamentarisk demokrati
KongeCarl XVI Gustaf
StatsministerUlf Kristersson
Lovgivende forsamlingSveriges riksdag
Offisielle språkSvensk4
Uavhengighet fraKalmarunionen3
6. juni1523
ValutaSvensk krone(SEK)
Nasjonaldag6. juni
Nasjonalsang«Du gamla, du fria»
(de facto)2
ISO 3166-kodeSE
Toppnivådomene.se
Landskode for telefon+46
Landskode for mobilnett240

1För Sverige i tiden er kong Carl XVI Gustafs motto
2Ikke grunnlovsfestet
3Har seinere vært i en løspersonalunion med Norge fra 1814 til 1905
4Finsk,samisk,meänkieli,romani ogjiddisch er definert som offisielle minoritetsspråk i Sverige.

Sverige, offisieltKongeriket Sverige, er et land iNorden. Sverige ligger på den østlige delen avDen skandinaviske halvøy og har landegrenser tilNorge i vest ogFinland i nordøst. Landet er knyttet tilDanmark i sørvest vedØresundsforbindelsen. Med et areal på nærmere 450 000 km² er Sverige det femte største landet i Europa, og det har mer enn 10 millioner innbyggere.[3]

Landets hovedstad og største by erStockholm, med omtrent 2 100 000 innbyggere, deretter følgerGöteborg ogMalmö. Befolkningen er konsentrert sør i landet, særlig rundt disse byene, mens Norrland er tynt befolket.

Den nordlige delen av landet er dekket av skog. Der utvinnes det store mengderjern, og av skogenestrær produserespapir. Den sentrale delen av landet har fruktbare jorder ut mot kysten og er landets industrielle sentrum – isærmetallurgisk industri. Den sørlige delen av landet er mye oppdyrket med vesentlig landbruksproduksjon avhvete,potet,sukkerbete samt kveg.

Sverige brøt ut av Kalmarunionen i 1523 og istormaktstiden på 1600-tallet kontrollerte landet det meste av kystlinjen iØstersjøen. Ved flere kriger medRussland mistet Sverige det som i dag utgjørde baltiske landene, og den østlige delen av riket kom under russisk styre etterfinskekrigen 1808–1809. Sveriges siste krig var i 1814 hvor landetinvaderte Norge for å tvinge landet inn ien personalunion som ble fredelig oppløst i 1905.

Sverige er etkonstitusjonelt monarki med etparlamentarisk styresett hvorCarl XVI Gustaf siden 1973 erkonge ogstatsoverhode, ogUlf Kristersson (M) siden 2022 erstatsminister. Sverige ble medlem avEU i 1995 ogNATO i 2024.[4] Sverige har en av Europas lengste historier som selvstendig stat og gjennomgikk over flere hundre år en gradvis demokratisering.[5]

Sverige er et høyt utviklet industriland med en betydelig eksportrettet industri. Nabolandene i Norden samt Tyskland, USA, Storbritannia og Frankrike er viktige handelspartnere.[6] I siste halvdel av 1900-tallet fremsto Sverige som sosialdemokratiskvelferdsstat preget av universielle og utjevnende velferdsprogrammer. Norge, Finland og Danmark hadde mye av det samme preget.[7][8] SverigesHDI er 0,952 som er svært høyt og den 5. høyeste i verden. HDI gikk opp på 1990-tallet og har siden vært relativt stabilt.[9]

Beliggenhet

Sverige opptar den østlige og bredeste delen avden skandinaviske halvøy, der Norge opptar den vestlige og smalere delen. Sørligste punkt er Smygehuk i Skåne (55⁰ 20' nordlig bredde) og nordligste punkt erTreriksrøysa (69⁰ 4' nord). Vestligste punk er et skjær (10⁰ 58') iKoster i Bohuslän og østligste punkt er en liten øy (24⁰ 10') utenforTorneelvens munning (Norges østligste punkt er på 31⁰). Største utstrekning nord-sør er 1574 km. Riksgrensen mot Norge er 1619 km, grensen mot Finland er 586 km og dannes av elveneKönkämä,Muonio og Torne.[10]

Etymologi

NavnetSverige er første gang dokumentert i det anglosaksiske episke diktetBeowulf, i et manuskript fra 1000-tallet, med navneformenSwēorice. Fra slutten av 1200-tallet er det dokumentert i formenSwerike langs Bottenviken. Det betegnetSvearnas rike i områdetSvealand.[10] Mot slutten av 1400-tallet hadde navnet endret seg tilSwerighe, på 1600-tallet ble det så endret tilSwerghe ogSwirghe,Gustav II Adolf brukte formenSwirge, i dag brukes den senmiddelalderske formenSverige.

Naturgeografi

Utdypende artikkel:Sveriges geografi

Satellittbilde (tatt omvinteren) overSkandinavia viser Sverige midt i bildet.
Det svekonorvegiske grunnfjellet er en 900–1100 millioner år gammel, nedslitt fjellkjede som dominerer Sør-Sveriges geologi. Her fraMunkedal.

Sverige ligger i nord-Europa, på den østre delen avDen skandinaviske halvøy og i flateinnhold er landet det femte største i Europa. Landet grenser tilNorge i vest (mye av grensen går langsDe skandinaviske fjellene),Finland i nordøst (Muonioälven ogTorneälven), samtDanmark i sørvest viaØresundsforbindelsen. I tillegg til fastlandet kommer de store øyeneGotland ogÖland. I den delen av landet som ligger nord forpolarsirkelen, går solen ikke ned i løpet av sommeren, og natten varer hele døgnet om vinteren.

Landet har også maritime grenser tilEstland,Latvia,Litauen,Polen,Tyskland ogRussland (Kaliningrad). De omkringliggende havområdene erBottenvika,Bottenhavet ogØstersjøen i øst og sør, samtSkagerrak,Kattegat ogÖresund i sørvest. Sverige utgjør en del av det geografiske områdetNorden.

Landskapstyper og geologi

Terrenget er for det meste flatt eller med lave åser, unntatt iDe skandinaviske fjellene langs grensen mot Norge. Riksgrensen har siden 1700-tallet fulgt vannskillet i disse fjellene ganske nøyaktig. Elvene i nord flyter dermed som regel østover, og de rekker i mange tilfeller å bli ganske brede.

Grunnfjellet i Sverige er del avdet baltiske skjoldet som deles med Norge, Finland og Kolahalvøya.[11]Raet, en stor morene, går gjennom Norge, Sverige og Finland.[12]

Sveriges landskap består i hovedsak av fire områder samt to øyer:[10]

  • Det nordlige høylandet utgjør om lag ⅔ av arealet. Dette inkluderer høyfjellene langs riksgrensene (50-150 km bredt), for det meste avrundet og delvis alpint medSarek som det villeste. Det sørlige Jämtland har noen høye fjell blant annetSylan. Øst for fjellene er store åpne vidder i nord, barskog og myrområder på 200-500 m.o.h. I sør er Värmlands ogDalarnas «bergslag». Kystbremmen og dalene i Norrbotten danner et lavlandsbelte på vel 100 km inn fra kysten.
  • Det mellomsvenske lavlandet omkring de store innsjøene er for det meste en leirdekket slette med noen lave fjellpartier (sjelden over 100 m.o.h.).
  • Det sørsvenske høylandet med Småland og nærliggende områder er et skogkledd platå med sjøer og myrer på 100-200 moh.
  • Skåne henger geologisk sammen med Danmark og er et bølgende lavland, delvis helt flate sletter, under 200 moh med fruktbar leirjord.
  • Öland og Gotland består av lave kalk- og sandsteinsletter.

Øst for Sverige liggerØstersjøen ogBottenviken, noe som gir landet en lang kystlinje. Mot vest liggerKjølen, den skandinaviske fjellkjede, som skiller Sverige fra Norge. I Norrland skråner landskapet svakt mot sør. Langs Østersjøen og i lavere delere av Midt-Sverige er leirsletter som i perioder lå under havets overflate. Langs kysten er det mange øyere tildels med preg avskjærgård.Öland ogGotland er eneste øyer av vesentlig størrelse.[13] Riksgrensen mot Norge følger for en stor del vannskiller og fjell, unntatt fra Trysil og sørover der grensen går i skog og lave åser. Mellom Jämtland og Trøndelag er fjellene for det meste lave og det har historisk vært mye ferdsel.[14]

Den sørlige delen av landet er oppdyrket, med mer og mer skog jo lengre man kommer nordover i landet. Befolkningstallet følger det omvendte mønster, med en høybefolkningstetthet i sør, spesielt omkring dalen ved sjøenMälaren og iØresundsregionen. Lengre mot nord er befolkningstettheten mindre.[13]

Sveriges høyeste fjellområde er ved den nordlige delen av riksgrensen medKebnekaise på er 2 111moh. som høyeste topp.[13][14]

Vann og vassdrag

Sveriges 10 største sjøer i fallende størrelsesorden:Vänern,Vättern,Mälaren,Hjälmaren,Storsjön,Siljan,Torneträsk,Hornavan,Uddjaure ogBolmen. Väneren er den tredje største innsjøen i Europa. I Norrland er innsjøene ofte lange og slangeformede, mens blant annet Vänern og Vättern er store senkninger i det sentrale lavlandet.[13]

Sveriges 10 største øyer i fallende størrelsesorden:Gotland,Öland,Orust,Hisingen,Värmdön,Tjörn,Väddö och Björkö,Fårö,Selaön ogGräsö.

Sveriges 10 lengste elver:Klarälven,Torneälven,Dalälven,Umeälven,Ångermanälven,Luleälven,Vindelälven,Kalixälven,Ljusnan ogIndalsälven. De store elvene renner for det mest sørøstover fra grensefjellen til den botniske kysten.[13] Torneälven har et nedbørsfelt på 40204 km2, mens Göta elv med etnedbørsfelt på 50229 km2 (hvorav en del i Norge) er det største i Skandinavia.[10] Riksgrensen følger for en stor del vannskillet. Et unntak erTrysilelven som kommer fra Norge og i Sverige fortsetter som Klarälven. Göteborg ligger ved utløpet avGöta elv og Stockholm ved Mälaren.[14]

Klima

Sverige har tross sin nordlige beliggenhet et primærttemperert klima noe som skyldes hovedsakeligGolfstrømmen. Samtidig er klimaet påvirket av kontinental luft fra Sibir. Disse to faktorene har ulike påvirkning i ulike deler av landet avhengig av topografi og avstand til hav. Stor utstrekning nord-sør bidrar også til vesentlige klimaforskjeller innenlands. Vestkysten omkring Göteborg har minst forskjell på sommer og vinter med relativt milde vintre og relativt kjølige somre. I Norrland er forskjellen på gjennomsnittstemperatur sommer og vinter på opp mot 29 ℃ og snøen kan ligge over halve året. Stockholm får omkring 560 millimeter nedbør årlig, Göteborg 670 mm,Storlien 1012 mm ogKaresuando 380 mm. Mest nedbør er det i fjellområder mot vest. I Skåne er vekstsesongen 240 dager og i nord 150 dager.[13][10] I Sveriges nordlige del som er preget av fjell, har landet etsubarktisk klima, med lengre, kaldere og mer snørike vintre. Ved riksgrensen i nord kan snøen ligge 245 dager, mens i Lund ligger snøen normalt 46 dager. I Lund er gjennomsnittstemperaturen 17 ℃ i juli og -0,6 ℃ i januar, mens ved grensen i nord er tallene 10 ℃ i juli og -11,4 ℃ i januar.[6]

Årsnedbøren ligger normalt rundt 1 000 mm, med relativt større mengder over det smålandske høylandets vestre deler og langs vestkysten.[15] De høyeste fjellene har trolig en årsnedbør opp mot 3000 mm. De tørreste områdene er det indre av Lappland med for eksempel Abisko på under 300 mm årsnedbør.[10] Døgnmiddeltemperaturen i januar varierer fra rundt 0 ℃ i sør, noen minusgrader i landets midtre del til −16 ℃ i det nordlige Sverige.[16] I juli er det rundt 16–17 ℃ i Götaland og Svealand og straks over 10 ℃ i den nordligste delen av Sverige.[17] Sveriges laveste temperatur ble målt til −52,6 ℃, i Vuoggatjålme, Lappland, den 2. februar 1966, mens den høyeste var 38 ℃, målt iUltuna, Uppland, 9. juli 1933.[18] Om vinteren dominerer sørvestlige vinder som bringer mye varme til det sørlige Sverige som er omgitt av hav på tre kanter og uten fjell som skjermer; dette gir en mer maritim værtype enn Nord-Sverige som for en stor del er skjermet av fjell. Nord-Sverige har i stor grad et kontinental klima med kalde vintre og relativt varme somre; Bottenviken har relativt liten innvirkning.[10]

Innsjøene fryser ofte til og Bottenviken innenforKvarken er islagt fra november til mai.[10]

Arealbruk

Områdene sør for Stockholm og de store innsjøene er for en stor del oppdyrket med blandet jordbruk og noe beite og skog. Skåne er 80 % oppdyrket og Norrland 1 %. Samlet sett er 8 % av landet oppdyrket. I sør dyrkes blant annet hvete, sukker og oljevekster, mens i nord dyrkes mest bygg, rug, poteter og gress. Områdene nord for Stockholm ogVäneren er for en stor del skog og en del fjell og vidde langs riksgrensen. Langs Østersjøen nord for Stockholm er det en del jordbruk med blant annet korndyrking. Rundt Stockholm og Göteborg er det en god del industri. Over 8 % av landets areal er innsjøer. Godt over 50 % av landet er dekket av skog for den stor del gran og furu som utnyttes kommersielt til trelast og cellulose. Fjell utgjør 16 % og myrlendte områder 12 %. Bebyggelse, veier og lignende dekker 6 % av arealet.[13][6]Småland er preget av myrer, små innsjærer og skog med små gårder. Skåne er det rikeste jordbruksområder i Sverige. Gotland er en fruktbar øy.[14]

Flora og fauna

Løvtreskog iHumlamadens naturreservat iSkåne

Det nordlige barskogsbeltet går gjennom Norge, Sverige, Finland og Russland,[19] og barskog dekker nær halvparten av landets areal.[10] I det sørlige Sverige dominerer løvtrær; i de nordlige områder er detgran, furu ogbjørk. I sør finnes det varmekjære treslag som eik, bøk, alm og ask. Vegetasjonen er nokså lik den norske. Floraen i norske fjell er noe rikere enn i svenske, mens i Sør-Sverige er vegetasjonen rikere med innslag av planter fra Sentral-Europa. På øyene Öland og Gotland er det rik blomstervekst som ikke finnes ellers i Skandinavia.[10] Om lag 55 % av landet er dekket av skog, og mens jordbruk dominerer i det sørlige Sverige er skogbruket viktigere i den midtre og nordlige delen av landet.

Sveriges fauna defineres av klimaet og landets historie siden sisteistid og av menneskelig bosetning.Ulv var truet av utryddelse på 1900-tallet, men øker nå i antall og utbredelse i de midtre og nordlige delene av landet. Sverige har store bestander avelg,rein,rødrev oghare.[20] Det er betydelig bestand av elg.Brunbjørn er vanligere i Sverige enn i Norge. I Skåne finnesdådyr,stork ognattergal.[10]

Demografi

Befolkningstetthetsfordelingen i Sverige, målt i antall innbyggere per kvadratkilometer

Sverige har 10 161 797 innbyggere per mai 2018. De nådde 10 millioner i januar 2017.[3]Fødselsraten er lav som i de fleste rike land.[19] Befolkningen øker med 60–80 000 personer hvert år, hvorav rundt ¾ skyldes innvandring. Godt over halvparten av sysselsettingen er itjenesteytende næringer.[13] Fra midten av 1800-tallet til 1920 utvandret over 1 million fra Sverige til USA.[19]

Folkegrupper

Utenom etniske svensker (ca. 75 %) bor det finner (2 %) og samer i den nordlige delen av landet. De seneste tiårene har mange ifra Italia, Danmark, Norge, Tyskland, det tidligere Jugoslavia, Iran, Libanon, Syria, Chile, Irak og ellers folk fra Midtøsten og Afrika immigrert til landet. I 2005 hadde Sverige et arbeidsmarked der 20% av arbeidskraften hadde en utenlandsk bakgrunn.[21] Historisk har det vært mye migrasjon mellom Norge og Sverige, i begge retninger.[22][23]Estlandssvensker, da omkring 10.000, flyttet til Sverige i forbindelse med andre verdenskrig da Sovjetunionen tok kontroll overEstland.[10]

I den nordlige delen av Sverige lever et lite antallsamer. Samene bor i små lokalsamfunn langs de vestlige grensefjelleneKjølen fra Könkämaälven ned tilIdre øverst iDalarna. Samene lengst i nord, i bygder som Karesuando og Jukkasjärvi, snakkernordsamisk. Samene iJokkmokk-området snakkerlulesamisk. Lenger sør snakkes detpitesamisk ogumesamisk av svært små grupper. Den sørligste gruppen snakkersørsamisk.

I Tornedalen, som ligger langs grensen mot Finland i nordøst, samt lenger nordvest motGällivare, er finsk det opprinnelige språket, og har en historie som går lengre tilbake enn svensk. Tornedalsfinsk kallesmeänkieli. Langt de fleste finsktalende er innvandrere eller etterkommere etter innvandrere som kom fra Finland i årene etterandre verdenskrig, og de fleste bor i industribyer i Sør- og Midtsverige.

På 1500-1600-tallet slo finsktalende grupper seg ned i skogstrøkene i Värmland, Dalarna og Hälsingland.[10] Bosettingen omfattet også skogsområder i Hedmark på norsk side ogFinnskogen er grenseområdet mellom Värmland og Hedmark.[10] Denne gruppen vandret inn fra Savolax (finsk Savo) i Finland fra 1620-tallet av og holdt på det finske språket til etter 1900.

Bosetning

Bosetningen finnes for det mest sør i landet, fra Stockholm og sørover. Befolkningskonsentrasjonene erStockholm og Mälaren,Göteborg og Skåne med tyngdepunkt iMalmö. De indre områdene nord for Stockholm er tynt befolket. Befolkningskonsentrasjonen skyldes blant annet betydelig forflytning fra Norrland til byene i sør på første del av 1900-tallet. Store deler av Sveriges utkanter, særlig Norrland og Småland, ble på 1900-tallet avfolket i et langt større tempo enn i Norge. I Skåne er det til dels landsbypreget bosetning med relativt større befolkningstetthet på landet.Kiruna-området var praktisk talt ubebodd ødemark før malmutvinningen begynte. Sverige er urbanisert med mesteparten av befolkningen i byer og tettsteder, passerte 75 % på 1960-tallet og Sverige ble urbanisert raskere enn Norge. Det har vært tendens til overvekt av menn i «glesbygdene» og overvekt av kvinner i byene.[13][14][12]

Det bor om lag 2,2 millioner innbyggere iStor-Stockholm, rundt en million iStor-Göteborg og700 000 iStor-Malmö. Sveriges demografiske midtpunkt er beregnet til et sted som heterHjortkvarn.

Religion

Sverige var blant de landene i Nord-Europa som først gjennomførtereformasjonen, og i århundrer var den evangelisk-lutherske religionen, ellerSvenska kyrkan eneste tillatte religion.[trenger referanse] Først på 1800-tallet vokste det frem religiøse minoriteter, først og fremst ved at noen gikk ut av Svenska kyrkan for å danne ulike frikirker. I tillegg fikk Sverige en innvandring av jøder.

I årene etter 2. verdenskrig fikk Sverige en stor og mangeartet innvandring, noe som også endret det religiøse landskapet. Religioner somkatolisismen, den ortodokse kirken,islam,buddhisme oghinduisme har blitt viktige minoriteter, men størst er fortsatt den evangelisk-lutherske kirke. Pinsebevegelsen var det nest største trossamfunnet etter 2. verdenskrig, men telte 83,000 medlemmer i 2009. I 2013 var det 550,000 muslimer i Sverige.[24]

Den samiske minoriteten er preget av den læstadianske vekkelsesbevegelsen som oppsto iKaresuando i 1840-årene.

Trettende dag jul, ellerHelligtrekongersdag, markeres 6. januar som er fridag.[25][26]

Historie

Gustav Vasa ble valgt til svensk konge den 6. juni 1523, en dato som nå er Sveriges nasjonaldag, maleri av Jakob Binck fra 1542

Utdypende artikkel:Sveriges historie

Forhistorisk tid

I dagens Sverige finnes det ingen spor igjen etter en eventuell befolkning fra før siste istid kaltWeichsel. Landet var lenge tynget ned av ismassene, oglandhevingen pågår fortsatt, raskest i nord og langsommere i sør. Rullesteinåser,morener og flyttblokker er synlige spor fra isens smelting.

Det finnes arkeologiske vitnesbyrd om at det området som utgjør det nåværende Sverige fikk sine første innbyggere isteinalderen, etter hvert som innlandsisen fra den sisteistiden trakk seg tilbake. De første innbyggerne varjegere og samlere, som særlig levde av rikdommene i Østersjøen.Arkeologiske funn er gjort i områder som er rundt 100 meter over havet, og som utgjorde strandområder og skjærgård på landhevningens daværende stadier.

En rekke arkeologiske funn fra store handelssamfunn støtter teorien om at det sørlige Sverige var tett befolket ibronsealderen. Sverige skiller seg ikke særlig fra Danmark og Norge i denne perioden. Folkegruppen rundt Mälaren er kjent første gang skriftlig hosTacitus somsviones.[10] I århundrene før Kristi fødsel dannet det segsamiske kulturer nord i Sverige.

Vikingtid og middelalder

I Sverige ble i tiden 500-800 et rike med sentrum i Uppsala samlet rundtMälaren. Svenske vikinger og handelsfolk etablerte seg rundt Østersjøen og førte handelsvarer tilBirka og Gotland.[27]

Gjennom detniende ogtiende århundret var satte vikingvirksomhet preg på Sverige og denne perioden ligner mye på samtiden i Danmark og Norge.[10] I vikingtiden pågikk handel og koloniseringer mot øst først til kysten av Finland og senere (fra omkring år 800) tilde baltiske landene og lengre øst. Ferdene fra Sverige mot øst var mer preget av handel enn ferdene mot vest fra Norge og Danmark. Vikinger fra Sverige grunnla trolig det riket omkring hovedbyeneNovgorod ogKyiv (Kievriket).Birka, Sveriges første bydannelse, oppsto trolig i tilknytning til østferdene.[10]

UnderBirger jarl ble erobringspolitikken i Finland videreført. Jernutvinning begynte på slutten av 1100-tallet, Stockholm ble grunnlagt samtidig med gruvedriften og fungerte som utskipningshavn. Sverige holdt på å gå i oppløsning som samlet rike i striden som tilspisset seg mellomBirger oghertug Erik etter at formynderenTorgils Knutsson ble henrettet.[10]

På 1300-tallet ble kongemakten styrket og Norrlands kystkområder ble kolonisert og forsvensket.[8] Slaveri ble formelt avskaffet i 1337. Fra rundt 1300 blekobber og høyverdigjernmalm utvunnet iBergslagen.[8] Sverige fikk en landslov i 1350 og den fastslo at Sverige var arvelig kongerike.[10] Forfatningen av 1350 fastslo at inngrep i liv og eiendom skulle være i samsvar med loven.[8]

Kristendom

Kristningen i Sverige begynte medAnsgar på 800-tallet og ble videreført av andre tyske misjonærer. I 1164 ble Uppsala erkebispesete.[10]

Uavhengighet fra Kalmarunionen

I1397 ble de tre landeneNorge,Danmark og Sverige forent under en konge.[8]Kalmarunionen var ikke en politisk union, men en personalunion, og gjennom det15. århundret forsøkte Sverige å motstå et dansk sentralisert styre under den danske kongen.

Etterblodbadet i Stockholm i 1520 begynte et opprør iBergslagen og det sentrale Sverige under ledelse avGustav Vasa. Sverige brøt ut av Kalmarunionen i 1523, daGustav Eriksson Vasa, senere kjent som Gustav I av Sverige, ble valgt til konge i 1523 på riksdagen iSträngnäs. Under Gustav Vasa ble Sverige en sentralstat med relativt lite føydale trekk og stabile forhold i samfunnet. Bøndene var mye friere i Sverige enn på kontinentet og eide rundt 1500 over halvparten av jorden mens adelen eide 20 %. Gustav Vasas styre var opprinnelig nært knyttet til Lübeck som hadde bistått under opprøret. Riksdagen iVästerås i 1527 tillotluthersk forkynnelse og igangsatte dermedReformasjonen i Sverige.[8]

Sveriges handelsruter til og fra kontinentet var kontrollert av Danmark oghansaen. Sveriges strategiske mål var å bryte barrierene og selv få kontroll over handelsrutene i området. Sverige og Danmark konkurrerte om å få kontroll over handelsrutene mellomNovgorod og Vest-Europa. Gotland hadde lenge vært en dansk besittelse og på 1500-tallet forsøkte Danmark å ta kontroll overÖsel. Sverige søkte å få full kontroll overFinskebukta og munningen avDaugava.[8] Sverige og Danmark utkjempet 10 kriger fra 1520 til 1720 i forsøk på å dominere Østersjøen og Skandinavia.[5]

Stormaktstiden

Sveriges viktigtes ressurs rundt år 1600 var mineraler og metaller, og Sverige hadde på den tiden tilnærmet europeisk monopol på kobber. Bergverkene og metallindustrien gjorde Sverige selvforsynt med gode våpen. Jern utgjorde 50 % av Sveriges eksport og kobber 30 %.[8]

På kontinentet var leiesoldater vanlig, mensGustav Adolf (konge fra 1611) brukte vernepliktig fra den frie bondestanden. Menn fra samme distrikt tjenestegjorde sammen og Gustav Adolf la vekt på gode våpen, disiplin og mobilitet. Fra Gustav Vasas tid var den svenske sentraladministrasjon kompetent og hederlig. Gustav Adolf la i nært samarbeid med kanslerenAxel Oxenstierna grunnlaget for Sverige som stormakt.Freden i Stolbovo (1617) avsluttetDen ingermanlandske krigen og ga Sverige hånd omEstland ogIngermanland.Livland og elvemunningene i Prøyssen ble erobret i 1621 og 1626.[8]

På 1600-tallet ble Sverige en av stormaktene iEuropa, etter at landet med suksess hadde deltatt i30-årskrigen. På denne tiden var Danmark et vidstrakt rike med besittelsene Norge, Jämtland, Skåne, Halland, Gotland og Bohuslän. Fra oppløsningen av Kalmarunionen var den svenske staten svak, militært innestengt og statens overlevelse var usikker. I løpet av 1600-tallet var rollene byttet om og Danmark kjempet for å overleve. Denne epoken fremmet militarisering av begge statene og styrket statsdannelsen; i Sverige var den militære, politiske og økonomiske eliten tett sammenvevd. Danmark innførteenevelde i 1660 mens Sverige ble styrt i stor grad gjennom adelen som dominerte både militæret og den sivile statsadministrasjonen. Sverige var en få stater Europa der bøndene var representert i parlamentet. I 1708 satte Sverige med Finland opp en hær på 110.000 soldater fra en samlet befolkning på bare 2 millioner. Danmark hadde en landhær på størrelse med Prøyssens og en større marine enn både Sverige og Prøyssen.[5]

Sverige ble involvert i trettiårskrigen da Gustav Adolf gikk i land i Pommern i 1630. Gustav Adolf utmerket seg i en serie manøvrer og nedkjempet de keiserlige tyske styrkene. Han ble drept ved slaget i Lützen (1632) da datterenKristina var 6 år gammel. Oxenstierna videreførte den svenske krigføringen med nye seire i de tyske områdene. Svenske styrker angrep Danmark i 1645 og erobret Härjedalen, Jämtland, Halland, Gotland og Ösel, og Sverige oppnådde tollfrihet i Øresund. Ved freden i Westfalen ble Sverige tildelt områder i Pommern og kontroll over elvemunningeneOder, Wismar, Bremen-Verden ogWeser. Ved en rask og dristig marsj fraHolstein over isen til København i 1658 tokKarl X GustavBohuslän,Skåne ogBlekinge fra Danmark; med dette mistet Danmark kontroll over Øresund. Karl XI kom i 1680 styrket ut av riksdagen, selv om riksdagen fortsatte måtte godkjenne skattlegging.[8]

Sverige kontrollerte i stormaktense store deler av Østersjøens kyster og elvemunninger. Tollinntektene dette ga var svært gunstige og samtidig plagsomme for andre. Det for en stor del nederlendere som drev handel rundt Østersjøen med Polen, Russland og de tyske statene. Sveriges suksess ga landet mange uvenner (inkludert Danmark, England, Brandenburg, Nederland, Polen og Russland). Sverige manøvrerte i rask rekkefølge i skiftende allianser med disse. Nederland hadde opprinnelig støttet Sverige og skiftet side i 1649 da de gikk i allianse med Danmark. På slutten av 1700-tallet dannet Danmark,Russland ogSachsen/Polen en hemmelig koalisjon mot Sverige. Våren 1700 angrep Danmark og Sachsen uten suksess.[8]

Russland med 3-5 ganger så stor befolkning var en betydelig motstander. Den svenske hæren var på den tiden kjente for å være svært godt organisert og taktisk overlegen. Høsten 1700 angrepPeter den stores styrker Ingermanland.Karl XIIs hær beseiret russerne vedNarva, beseiret deretter polske og saksiske styrker og inngikk koalisjon med en ny polsk regjering. I 1708 gikk Karl XII mot Moskva og den svenskehæren ble utslettet ved Poltava i 1709. Karl flyktet tilBessarabia (under osmansk kontroll) og i Karls fravær ble Finland invadert av russiske styrker.[8]

Landområdene erobret fra Danmark på 1600-tallet ble fullt integrert i den svenske nasjonalstaten og det var ingen etnisk uro av betydning. Sveriges riksgrenser ble på 1700-tallet for det meste klart fastlagt.[5] Stormaktsposisjonen forsvant tidlig på 1700-tallet daRussland tok makten iden store nordiske krig.[5]

Etter 1809: Tap av Finland og personalunion med Norge

Fra 1807 var det krigstilstand mellom Danmark-Norge og Sverige på grunn avFrederik 6.s allianse med Napoleon. Sverige var samtidig i krig med Russland og Norge med Storbritannia.[28] Etter krigen mot Russland i 1809, den såkaltefinskekrigen da Sverige tapteFinland, har ikke Sverige vært involvert i vesentlige krig. Dette ble fulgt av vesentlig politisk omdanning av det nordiske området. Finland fikk under Russland en relativ nasjonal selvstendighet. Med Norge som egen stat i personalunion med Sverige uten Finland ble Skandinavia preget av nasjonalstater. Politikere og offiserer i Sverige reagerte på tapet i 1809 med et vellykketstatskupp derGustav IV Adolf ble avsatt. Landet fikk en ny demokratisk forfatning og Riksdagen gjenvant sin myndighet. Kuppet i 1809 ble støttet av den norske hæren som ikke utnyttet situasjonen da den svenske armeen i vest rykket mot Stockholm. PrinsKristian August, leder for den norske hæren, ble valgt til svensk kronprins; han døde året etter. Sverige var da uten tronfølger.[28]

Den franske generalenJean Baptiste Jules Bernadotte ble i 1810 valgt til kronprins og fungerende regent under navnetKarl Johan.[23] Den siste krigen var motNorge sommeren 1814, i Sverige kaltfälttåget mot Norge. Krigen endte medkonvensjonen på Moss, hvor Sveriges kronprins aksepterte den nye norske grunnlov av17. mai og Norges konge gikk med på å abdisere for å gjøre en personalunion med Sverige mulig.

Krig truet med å bryte ut i 1905 da det norskeStortinget erklærte unionen med Sverige for oppløst. Krigen ble unngått ved forliket i Karlstad i 1905.[23] Riksdagen var til 1865 enståndsriksdag der fire samfunnsklasser, ellerstender, var reprenstert: adel, presteskap, borgerskap og bønder. I 1866 bletvåkammarriksdagen innført til erstatning for den standsbaserte. I 1907 ble stemmeretten utvidet til alle menn og i 1917 til kvinner.[5]

Sverige forble nøytral underførste ogandre verdenskrig og underden kalde krigen.[13]

Den førstenobelprisseremonien ble avholdt iStockholm i 1901. Fra 1902 er de vitenskapelige prisene formelt blitt utdelt av den svenske kongen, mensfredsprisen utdeles av det norske Storting.

Sverige varnøytraltunder andre verdenskrig, men det betyr ikke at landet ikke var involvert i krigen. Sverige tillot tyske tropper og krigsmateriell å passere gjennom landet for å krige i Norge. Under krigen flyktet over 50 000 nordmenn til Sverige, flesteparten ble i Sverige til krigens slutt. Det ble opprettet en norsk militær organisasjon, reservepolitiet, med norske flykninger som trente i Sverige, de var nærmere 13 000 som ble satt inn i tjeneste ved frigjøringen. Svensken lot Danmark bygge oppDen Danske brigade (DANFORCE) i Sverige i perioden 1943–1945, brigaden bestod av 3 500 danske flyktninger som fikk våpen og trening av svenske militære.[29][30]

Politikk og administrasjon

Riksdagshuset i Stockholm

Utdypende artikkel:Sveriges politiske system

Sverige har vært etmonarki i nesten ett årtusen med skiftende kontroll av enRiksdag. Den lovgivende makt har vært delt mellom kongen og Riksdagen. Den utøvende makt var delt mellom kongen og et adelsråd inntil 1680, etterfulgt av et eneveldig kongedømme.

Som en reaksjon på nederlaget i den store nordiske krig begyntefrihetstiden i 1719, etterfulgt av tre organisatorisk forskjellige konstitusjonelle monarkier i 1772, 1789 og 1809, der den siste inneholdt flere borgerlige rettigheter.

Sveriges forfatning

Utdypende artikkel:Sveriges konstitusjon

Sveriges forfatning reguleres av flere lover som har preg avgrunnlov:[10][31][32][33]

  • Regeringsformen av 1809 var en forfatning på linje medNorges grunnlov av 1814.[34][10] Ny lov om regjeringsformen kom i 1974 og fastsetter styringsformen i Sverige.[32]
  • Successionsordningen regulerer tronfølgen til den svenske tronen.
  • Tryckfrihetsförordningen av 1949 fastsetter fri meningsutveksling og opplysning for alle borgere.
  • Yttrandefrihetsgrundlagen av 1991 er en forlengelse avtryckfrihetsförordningen og dekker blant annet andre nye medier.

Ifølge grunnloven er den øverste myndighet i Sverige Riksdagen som har 349 medlemmer. Riksdagen kan oppløses og valg må holdes hvert fjerde år.[31] Riksdagen kan endre grunnloven. For at Riksdagen kan endre grunnloven kreves et to vedtak i Riksdagen, og det skal avholdes et riksdagsvalg mellom disse to vedtakene.[10] Grunnlovsvedtak i Riksdagen skjer med vanlig flertall, ikkekvalifisert flertall slik det er vanlig i andre land. Samtidig kan et mindretall i Riksdagen kreve at forslag til forfatningsendringer legges ut tilfolkeavstemning.[33] Lovgivning kan fremlegges av regjeringen eller av en gruppe eller enkeltrepresentanter fra Riksdagen. Medlemmene av Riksdagen velges etter et proporsjonalt valgsystem for en fireårsperiode.

Regjeringen leder formelt forvaltningen (departementene) som et kollektivt organ, mens i Norge leder statsrådene hvert sitt departement.[31] Regjeringen utfører sin funksjon uten monarken som er et symbolsk statsoverhode.[13] Vedtak i regjeringen skjer uavhengig av kongen og kongens underskrift er ikke nødvendig; mens i Norge og Danmark må både statsråden og kongen signere (kontrasignatur) som et middel til å kontrollere statsoverhodets beslutninger.[31]

Bakgrunn og vesentlige endringer

Regjeringsformen av 1809 var en vesentlig omlegging av statlige myndigheter i Sverige og skjedde gjennom en palassrevolusjon motGustav IV Adolf. 1809-forfatningen laMontesquieusmaktfordeling til grunn og fastsetter statsmaktene som utøvende, lovgivende og dømmende. Statsrådene ble i 1809 gjort ansvarlige overfor parlamentet.[8][34][35] Den svenske grunnloven av 1809 var den eldste i Europa til den ble skiftet ut i 1974 og deretter erNorges grunnlov den eldste.[33] Riksdagen var til 1865 enståndsriksdag der fire samfunnsklasser, ellerstender, var representert: adel, presteskap, borgerskap og bønder. I 1866 bletvåkammarriksdagen innført til erstatning for den standsbaserte.[36]

Unionen med Norge fra 1814 førte ikke til endringer i Sveriges regjeringsform fordi det var enpersonalunion som bare berørte kongen som etter svensk lov hadde rett til å være konge av et annet land.[37]

Parlamentarismen ble gjenintrodusert i 1917[13][31] da kongGustav V av Sverige, etter en lang kamp, aksepterte å utnevne regjeringen ved flertallsavgjørelser i Riksdagen. Parlamentarismen ble bevart av kongens etterfølgerGustav VI Adolf av Sverige inntil en grunnlov i 1975 i praksis fjernet kongens politiske makt.[13]

Monarkiet ble i 1974 bevart som en formell, men rent symbolsk statsoverhodeinstitusjon, med hovedsakelig seremonielle plikter. Tidligere var kongen øverstkommanderende for de væpnede styrker, leder for utenrikspolitikken og deltok i lovgivningen.[13] Fra og med 1975 gjør regjeringen sine vedtak uavhengig av kongen og kongens underskrift er ikke nødvendig.[31] På 1970-tallet innførte man regler for regjeringsdannelse under ledelse avtalmannen i Riksdagen.[31]

I 1907 ble stemmeretten utvidet til alle menn og i 1917 til kvinner.[36] I 1918–1921, ble den allmenne stemmerett innført, stemmerett for kvinner i 1921.[31]

Politiske partier

På det meste av 1900-tallet hadde Sverige i hovedsak hatt fem forskjellige partier i parlamentet, Riksdagen, som grovt regnet har representertsosialisme,sosialdemokrati,liberalisme,konservatisme ogrurale interesser. Fra 1932 til 1976 var det sosialdemokratiske regjeringer.[13] På slutten av 1900-tallet kom to parlamentariske partier til,Miljöpartiet de gröna (1988) og Kristdemokraterna (1991). Detnasjonalistiske[38]Sverigedemokratene sitter i Riksdagen siden 2010. I 1991-valget komNy demokrati inn i parlamentet, men forsvant etter 1994-valget fra svensk politikk.[39] Siden 2018-valget er de største partiene utenfor Riksdagen:Feministiskt initiativ,Alternativ för Sverige ogMedborgerlig samling.

I Europaparlamentet, er Sverige representert ved de parlamentariske partiene, og siden det europeiske valget i juni 2014Feministiskt initiativ. Årene 2004–2009 varJunilistan første tre og deretter to vilkårene og årene 2009–2014 varPiratpartiet to seter i EU-parlamentet.

Rettsvesen

Det juridiske system er oppdelt i rettsinstanser som håndhever henholdsvis sivile rettssaker og straffesaker, samt spesialrettsinstanser som har ansvaret for det juridiske forhold mellom offentligheten og regjeringen eller andre offentlige myndigheter. Sverige har egne forvaltningsdomstoler som kan etterprøve om forvaltningens vedtak er lovlige, mens dette i Norge og Danmark ligger under de vanlige domstolene. Sveriges rettssystem er oppdelt i instanser bestående av lokale rettsinstanser (byretter), regionale appellrettsinstanser (landsretter) og en høyesterett (svenskHögsta domstolen). Høyesterett fungerer som forfatningsdomstol (Sverige har ikke egen forfatningsdomstol som Tyskland) og kan underkjenne en lov som åpenbart er i strid med grunog nloven.[31]

Forsvars- og utenrikspolitikk

Etter å ha vært militært nøytralt gjennom hele 2. verdenskrig og frem tilRusslands angrep på Ukraina i 2022, søkte Sverige medlemskap iNATO og ble alliansens 32. medlem den 7. mars 2024.

Sverige gjeninnførte obligatoriskvernepliktstjeneste i 2018 for menn og kvinner over 18 år, etter å ha sluttet med dette i 2010, men det er kun rundt 5500 som kalles inn per år. Dette skal etter planen økes til 8000 i 2025.[40]

Administrativ inndeling

Utdypende artikler:Sveriges len ogSveriges kommuner

Sverige er oppdelt i 21 fylker eller län. I hvert fylke finnes en fylkesadministrasjon eller länsstyrelse, utnevnt av regjeringen. I hvert fylke er det også et landsting som er den lokale befolknings representasjon. Denne velges av de valgte representanter for den lokale befolkningen. Hvert län er ytterligere oppdelt i en rekke kommuner, i alt 290 pr. 2009. Tidligere har det også vært andre historiske oppdelinger av Sverige i fylker og regioner (landskap).

Næringsliv

Understøttet av fred og nøytralitet gjennom hele det20. århundret har Sverige oppnådd en meget høy levestandard. Dette er bygget opp ved en blandingsøkonomi avkapitalisme og utdeling av betydelige velferdsgoder gjennom en skattefinansiert omfordeling av landets rikdommer. Landet har et moderne distribusjonssystem, gode interne og eksterne kommunikasjonsmidler og en velutdannet arbeidsstyrke. Tømmer,vannkraft ogjernmalm er viktige naturressurser i enøkonomi som er sterkt orientert mot handel med utlandet.

Norrland er tynt befolket og næringslivet er dominert utvinning av skog- og mineralressurser samt lokal vannkraft. Sør- og Mellom-Sverige har en mer sammensatt og utviklet økonomi basert på industri og jordbruk. Fiske utgjør en ubetydelig del av landets økonomi og foregår særlig påvestkysten. Det fiskes blant annet makrell, sild og torsk. Sverige er nettimportør av fisk. Svensk industri er preget av at en stor andel går til eksport, blant annet maskiner, elektriske artikler, transportmidler, trevarer og jernmalm samt produkter fra skogindustrien. Importen består blant annet av drvistoff og matvarer.[13][6]

Landets stålindustri har lenge vært grunnlaget for annen mekanisk industri. BilprodusentenVolvo er blant de store industrivirksomhetene,Ericsson har vært store innenfor telekommunikasjon ogASEA (del avABB) innenfor tyngre elektrisk utstyr.[13] Göteborg har en del skipsverft.[14]

Gruvedrift

Fra 1300 ble det iBergslagen utvunnet kobber og høyverdigjernmalm som ble brukt i svensk metallindustri. De vidstrakte malmfeltene vedKiruna ogGällivare har vært utnyttet siden rundt 1900 og består av høyverdig malm rik på fosfor. Malm i nord skipes blant annet ut viOfotbanen ogNarvik som ble anlagt for formålet. I Bergslagen finnes bly, sink,wolfram ogmolybden. VedSkellefteå finnes bly, kobber ogarsenikk i berget.[13][8]

Økonomiske nøkkeltall

Private selskaper står for cirka 90 % av landets industrielle produksjon.[13] Maskinindustrien står for 50 % av produksjonen og eksporten. Landbruket utgjør alene 2 % avbruttonasjonalprodukt og sysselsetter også kun 2 % av arbeidsstyrken. Den svenske nasjonalbank fører en inflasjonsstabiliserende politikk med en målsetting om en årliginflasjon på 2 %.

Økonomiske nøkkeltall[41][42]2006% av BNP2009% av BNP2012% av BNP2015% av BNPKilder
BNP mrd kr[42]2.9443.0893.5503.922IMF
BNP mrd US$[43]420,0429,7543,9Verdensbanken
BNP/innb US$[44]46.256,646.207,157.134,1Verdensbanken
BNP realvekst[45]4,7-5,2-0,32,8IMF, Verdensbanken
Konsumpriser, endring1,52,00,91,4IMF
Renter, 3 mnd2,30,41,3..IMF
Investering, kr18,716,318,4 19,3IMF
Arbeidsløshet7,08,38,07,7IMF
Eksport mrd kr1.47150,01.47347,71.67847,31.75744,8IMF
Import mrd kr1.24142,21.26841,01.49042,01.56139,8IMF
Handelsbalanse mrd kr2307,82056,61895,3196 5,0IMF
Betalingsbalanse8,47,06,06,1IMF
Budsjettbalanse1,91,30,40,3IMF

Samfunn

Kalender og helligdager

Den svenske regjeringen bestemte i 1699 atden gregorianske kalenderen skulle innføres, men motstanden mot en kalender utviklet av katolikker var stor i det protestantiske Sverige og det drøyde inntil 1753 før den ble innført. Norge og Danmark innførte gregorianske kalender i 1700. Til 1879 hadde Sverige lokaltid og ikke felles klokketider for hele landet. I 1879 ble fellestid innført basert påmeridianen som går midt gjennom landet omtrent 15⁰ øst forGreenwich.[46][47]

Den svenske helligdagskalenderen består hovedsakelig av kristne helligdager. Hoveddelen av disse består som en fortsettelse av før-kristne høytideligheter, sommidtsommerdagen.

Nasjonaldagen er den6. juni, den kallesSvenska flaggans dag og er offentlig fridag siden år 2005.

Forskning

KTH, Kungliga Tekniska Högskolan
Foto: Bengt Nyman

I 2012 bevilget den svenske stat rundt 30 milliarder svenske kroner til forskning,[48] tilsvarende rundt 1 % av BNP, mens svensk næringsliv brukte i overkant av 2 % på forskning og utvikling.[49] Blant de største offentlige forskningssentre er universitetet i Lund,Karolinska Institutet ogKungliga Tekniska högskolan, mens store firma somEricsson ogAB Volvo er ledende i forskning innenfor næringslivet. Sverige og svenske forskere har også et bredt internasjonalt samarbeid, blant annet bidrar Sverige med over 200 millioner i året tilCERN og rundt 100 svensker forsker der.

Blant kjente svenske vitenskapsmenn og kvinner kan nevnesCarl von Linné, astronomenAnders Celsius og fysikerenLise Meitner. Svenske forskere som har fått nobelprisen ifysiologi eller medisin erAllvar Gullstrand,Hugo Theorell,Ragnar Granit,Ulf von Euler,Torsten Wiesel,Sune Bergström,Bengt Samuelsson ogArvid Carlsson.Nobelprisen i kjemi har blitt tildeltSvante Arrhenius,Theodor Svedberg ogArne Tiselius.Nobelprisen i fysikk har blitt tildeltNils Gustaf Dalén,Manne Siegbahn,Hannes Alfvén ogKai Siegbahn.

Utdanning

Barn mellom 1-5 år har krav på plass i offentlig barnehage, på svensk «förskola» eller, mer vanlig slang, «dagis»). Fra de er 6 år gamle og frem til de er 16 går barna i grunnskole. I testene utført avOECDs program for nivå i grunnskoler,PISA, er svenske 15 år gamle elevers nivå nær gjennomsnittet.[50] Etter gjennomført grunnskole fortsetter om lag 90 % av elevene med tre-årig videregående skole, på svensk kalt gymnasium, som både kan kvalifisere for arbeidslivet og for tilgang til universitet. Det svenske skolesystemet er stort sett finansiert av skatter.

Den svenske staten behandler offentlige og private skoler likt[51] ved som en av de første land i verden å ha innført skolepenger. Det er fri etablering av skoler og en kommune må betale nye skoler det samme som eksisterende offentlige skoler får. Skolelunch er fri for alle elever i Sverige og det anbefales også at elevene får frokost.[52]

Det er en rekke universiteter og høyskoler i Sverige, de eldste og største ligger iUppsala (Uppsala universitet),Lund (Lunds universitet), Göteborg (Göteborgs universitet) og Stockholm (Stockholms universitet). I år 2000 hadde 32 % av den svenske befolkningen utdannelse utover videregående, noe som gir Sverige en 5.-plass innen OECD i den kategorien.[53] Tilsvarende som i flere andre europeiske land så subsidierer staten utdanning for studenter fra andre land, selv om en ny lov vil begrense dette til innbyggere av EØS og Sveits.[54]

Massemedia

Svensker er blant de som kjøper mest aviser i verden og nesten hver by dekkes av en lokalavis. Landets viktigste morgenaviser erDagens Nyheter (liberal),Göteborgs-Posten (liberal),Svenska Dagbladet (liberalkonservativ) ogSydsvenska Dagbladet (liberal). De to ledende tabloidavisene erAftonbladet (sosialdemokratisk) ogExpressen (liberal). Den annonsefinansierte gratisavisenMetro ble opprinnelig startet i Stockholm i 1995.

Sendinger i radio startet i Sverige i 1925, kostnadene ble dekket av lisensavgift og det statlige selskapet Radiotjänst (fra 1957Sveriges Radio) sto for sendingene, samme selskap startet opp fjernsynssendinger i 1956. Sendingene både i radio og fjernsyn var reklamefrie.

Svenske medier reguleres avtryckfrihetsförordningen (TF), som i sin første versjon kom ut i 1766, og yttrandefrihetsgrundlagen (YGL). I korthet garanterer de etableringsfrihet, sensurforbud, anonymitets- og varslerbeskyttelse og retten til å ta del av myndigheters dokumenter gjennom offentlighetsprinsippet.

Svenske massemedier er konsentrert til noen få store aktører – fremfor alt Förvaltningsstiftelsen för SVT, SR og UR,Bonnierkonsernet,Schibsted, Stenbecksfären (Kinnevik), Stampen samt Mittmedia. Andre medieeiere erEgmont ogsvensk LO.

Helse

Helsetilbudet til innbyggerne i Sverige har tilsvarende kvalitet som andre utviklede nasjoner. Landet er blant de fem beste i verden med hensyn til lav barnedødelighet og det har også høy plassering internasjonalt for livslengde (I 2010 var det 79,1 år for menn og 83,2 år for kvinner)[55] og sikkert drikkevann. Blant faktorer som bidrar til lang levealder er fremst bedret kosthold, men også større bevisshet om sunn livsstil og faren ved tobakk har bidratt og i Sverige røker kun om lag 15 % av befolkningen.[55] Helsetilbudet styres av de 21 landsting og blir i hovedsak dekket av skatter, med små egenandeler for pasienter.

Likestilling

Nyamko Sabuni var i årene 2006–2013 integrasjons-, ungdoms- og likestillingsminister i Sverige

Sverige har gjennom de siste 150 år utviklet seg mot stadig større likestilling mellom menn og kvinner, allerede i 1845 fikk svenske kvinner lik rett til arv.[56] Sverige lå imidlertid etter andre nordiske land vedrørende stemmerett for kvinner og det ble først innført i 1921.[56] I 1938 ble prevensjon lovlig og i 1965 ble det vedtatt en lov mot voldtekt innenfor ekteskap.[56] I 1974 ble foreldreledighet innført og i 1975 ble fri abort inntil 18. uke i svangerskapet innført.[56]

Siden 1954 har landet hatt en egen likestillingsminister (svensk jämställdhetsminister), den første var sosialdemokraten Ulla Lindström.[57]

Samferdsel

Innenlands transport foregår for en stor del på vei samt påjernbane.Göta kanal ogtømmerfløtning på elvene har begrenset kommersielle betydning. Havnene i Göteborg og Stockholm står for en tredjedel av utenrikshandelen. Havnen iLuleå er stengt av is 4-5 måneder i året og en stor del av jernmalmen fra Kiruna eksporteres viaOfotbanen ogNarvik.Øresundbroen og ferjer forbinder Sverige med Danmark.[13]

Sverige har omkring 10.000 km jernbane og 100.000 km riks- og fylkesveier. Det er store avstander særlig i den nordlige delen av landet. Hurtigtog mellom storbyene har fra slutten av 1900-tallet overtatt for en del av flytrafikken og i mindre grad erstattet biltrafikken. En stor del av godstrafikken over lange avstander foregår med båt.[6] Den første mellomriksbanen ble anlagt til Kongsvinger i 1865, og 1885 ble Norge og Sverige forbundet med jernbaner overKornsjø og overMeråker.Ofotbanen mellom Narvik og Kiruna åpnet i 1902.[19]

Energi

I Norrland er det utbygget betydeligvannkraft og på 1970-tallet ble over halvparten av landets elektrisitet produsert av vannkraft. VedTrollhättan er det store fosser som utnyttes til vannkraft. Sverige har bygget utkjernekraft (Oscarshamn,Forsmark,Ringhals ogBarsebäck), men det har vært politisk kontroversielt.[13][14] På 1990-tallet sto kjernekraft for halvparten av elektrisitetsproduksjonen.[58] Rundt år 2000 ble det vanlig medvindmøller til kraftproduksjon. Andre energikilder er importert olje, kull/koks og naturgass. Sverige er i verdenstoppen i energiforbruk per innbygger.[6]

Kulturliv

Tradisjonell svensk rødmalt hus på landet, i dag en vanlig «sommarstuga» for mange svenske byboere

Svensk kultur er en del av denordiske,germanske og vestlige verdens kulturområde og svenske kulturuttrykk innen kunst, musikk og litteratur tilslutter seg fremst til dissetradisjonene.

August Strindberg anses som den fremste forfatter innenSvensk litteratur, mensAstrid Lindgren er verdenskjent for sine barnebøker. Svenske forfattere har oppnådd en lang rekke nobelpriser i litteratur, blant deSelma Lagerlöf ogHarry Martinson. Avsvenske billedkunstnere er særligAlexander Roslin,Anders Zorn ogCarl Larsson kjent, blant billedhuggereCarl Milles ogJohan Tobias Sergel.

Svenskkultur i det20. århundret er kjennetegnet ved pionerarbeid i filmens tidlige dager avMauritz Stiller ogVictor Sjöström. Senere gjordeIngmar Bergman og skuespillere somGreta Garbo,Ingrid Bergman ogAnita Ekberg karriere også utenfor landets grenser.

Sanger avBellman,Evert Taube ogBirger Sjöberg er internasjonalt kjent.ABBA settes ofte lik ny svensk populærmusikk, men nye grupper somThe Cardigans,Roxette ogThe Hives har også i det siste oppnådd internasjonal anerkjennelse.

Verdensarvsteder

15 steder i Sverige er med påUNESCOsverdensarvliste:

Se også

Fotnoter


Referanser

  1. ^Limits of Oceans and Seas, 3rd edition, avsnitt, vers eller paragraf1[Hentet fra Wikidata]
  2. ^https://snl.no/Sveriges_historie
  3. ^ab«Nu är vi 10 miljoner invånare i Sverige».Statistiska Centralbyrån (på svensk). Arkivert fraoriginalen 24. januar 2017. Besøkt 20. januar 2017. 
  4. ^«Sverige og Finland har levert sine Nato-søknader».www.vg.no. Besøkt 17. oktober 2022. 
  5. ^abcdefKnudsen, Tim; Rothstein, Bo (1994).«State Building in Scandinavia».Comparative Politics. 2. 26: 203–220.ISSN 0010-4159.doi:10.2307/422268. Besøkt 9. mai 2024. 
  6. ^abcdefRosén, Inga-Lisa (1995).Sverige. xx#: NRK ; [København] : Danmarks Radio Forl.ISBN 8271182226. 
  7. ^Stokke, Kristian (1999).Politisk geografi. no#: Tano Aschehoug.ISBN 8251838207. 
  8. ^abcdefghijklmnBrems, Hans (1970).«Sweden: From Great Power to Welfare State».Journal of Economic Issues. 4 (2/3): 1–16.ISSN 0021-3624. Besøkt 7. mai 2024. 
  9. ^Nations, United.«Specific country data» (på engelsk). United Nations. Besøkt 6. mai 2024. 
  10. ^abcdefghijklmnopqrstuvwAschehougs konversasjonsleksikon. Bind 18.. Oslo: Aschehoug. 1972.ISBN 8203047203. 
  11. ^Sørbel, Leif (2005).Geografi. xx#: Gyldendal undervisning.ISBN 8205337772. 
  12. ^abGeografi. Landskap, ressursar, mennesker, miljø.. Oslo: Cappelen. 1999.ISBN 8202173078. 
  13. ^abcdefghijklmnopqrstuGeografisk leksikon. Bind 6. Oslo: Cappelen. 1982.ISBN 8202044480. 
  14. ^abcdefgStokke, Bernhard (1959).Folkeskolens geografi. no: Cappelen. 
  15. ^Kartkisse over årsnedbør i SverigeArkivert 8. juli 2010 hosWayback Machine., fra nettstedet MarkInfo]
  16. ^Kartskisse over middeltemperatur januarArkivert 23. juni 2010 hosWayback Machine., fra nettstedet MarkInfo
  17. ^Kartskisse over middeltemperatur juliArkivert 24. juni 2010 hosWayback Machine., fra nettstedet MarkInfo
  18. ^«Svenska temperaturrekord | SMHI».www.smhi.se. Besøkt 15. februar 2024. 
  19. ^abcdSolerød, Hans (1990).Geografi for den vidaregåande skolen. xx#: Cappelen.ISBN 8202122384. 
  20. ^Fra nettstedet sweden.seArkivert 9. juni 2010 hosWayback Machine., avsnittet «Geography of Sweden»
  21. ^Watson, Goodwin and Edwin Glaser (2005). Evaluering av kritisk tenkning. Side 49.AssessioISBN 9789174183306.
  22. ^Dolve, Knut (1987).Geografi. xx#: Samlaget.ISBN 8252129412. 
  23. ^abcHansejordet, Harald (1988).Historie. xx: Samlaget.ISBN 8252129382. 
  24. ^Mabon, Hunter (2014). Arbetspsykologisk testning: Om urvalsmetoder i arbetslivet. Assessio. Side 256. ISBN 9789174183085.
  25. ^Busterud, Kjersti; name, VID vitenskapelige høgskole Byline last (5. januar 2025).«Både svensker og finner har fri 6. januar. Hvorfor har ikke vi?».www.forskning.no. Besøkt 5. januar 2026. 
  26. ^«Norske kunder overrasket av stengte dører på Systembolaget».nrk.no. 06.01.2015. 
  27. ^Jensen 1962, s. 24. sfn error: no target: CITEREFJensen1962 (help)
  28. ^abØystein Rian (10. juli 2009).«1809–1814: grunnlaget for det moderne Norden».Nytt Norsk Tidsskrift (på norsk). 26 (2): 164–169.ISSN 0800-336X.doi:10.18261/ISSN1504-3053-2009-02-06. Besøkt 9. mai 2024. 
  29. ^«Flukten til Sverige». 
  30. ^«80 år efter tysktransporterna».vartlulea.se (på svensk). 28. september 2020. Besøkt 27. januar 2024. 
  31. ^abcdefghiØsterud, Øyvind (1997).Statsvitenskapelig leksikon. Oslo: Universitetsforl.ISBN 8200229246. 
  32. ^abBernitz, Hedvig Lokrantz (2006).«Sweden». I Bauböck, Rainer.Acquisition and Loss of Nationality|Volume 2: Country Analyses. Amsterdam University Press. s. 517–550.ISBN 978-90-5356-921-4. Besøkt 7. mai 2024. 
  33. ^abcSejersted, Fredrik (14. januar 2015).«Grunnlovens funksjon i de nordiske land».Tidsskrift for Rettsvitenskap (på norsk). 127 (5): 535–562.ISSN 0040-7143.doi:10.18261/ISSN1504-3096-2014-05-03. Besøkt 7. mai 2024. 
  34. ^abMichalsen, Dag (31. mars 2014).«Bård Frydenlund og Odd Arvid Storsveen: Veivalg for Norden 1809–1813».Historisk tidsskrift. 1 (på norsk). 93: 153–158.ISSN 0018-263X.doi:10.18261/ISSN1504-2944-2014-01-07. Besøkt 7. mai 2024. 
  35. ^Ottosen, Morten Nordhagen (4. juli 2012).«Gustav IV Adolf og Norge».Historisk tidsskrift. 2 (på norsk). 91: 221–250.ISSN 0018-263X.doi:10.18261/ISSN1504-2944-2012-02-04. Besøkt 7. mai 2024. 
  36. ^abKnudsen, Tim; Rothstein, Bo (1994).«State Building in Scandinavia».Comparative Politics. 2. 26: 203–220.ISSN 0010-4159.doi:10.2307/422268. Besøkt 9. mai 2024. 
  37. ^Michalsen, Dag (22. juli 2021).«Den svensk-norske unionen 1814–1905». I Mestad, Ola.Grunnloven (på norsk). Universitetsforlaget. s. 457–482.ISBN 978-82-15-02258-1.doi:10.18261/9788215054179-2021-060. Besøkt 7. mai 2024. 
  38. ^«Inledning».Sverigedemokraternas principprogram 2011(PDF) (på svensk). Sverigedemokraterna. 2014. Arkivert fraoriginalen(PDF) 20. oktober 2017. Besøkt 16. desember 2018. 
  39. ^Jens Rydgren:«Varför inte i Sverige? Om den radikala högerpopulismens relativa misslyckande»Arkivert 12. september 2025 hosWayback Machine.,Arkiv för studier i arbetarrörelsens historia, nr. 86/87, 2002, s. 1–34. Sitat s. 10: «Ny demokrati försvann emellertid nästan lika snabbt som det hade vuxit fram. När Ian Wachtmeister hade avgått som partiledare – på grund av interna splittringar – accentuerades partiets nedgång i opinionsundersökningarna. Denna nedgång hade dock börjat redan 1992. I 1994 års riksdagsval fick ny demokrati endast 1,2 procent av rösterna, och har sedan dess praktiskt taget försvunnit.»
  40. ^«Eksperter: Putin tvinger Europa til dette».TV2.no. 27.07.2024. 
  41. ^IMF Ch IV Report 2011
  42. ^abIMF Ch IV Report 2014
  43. ^Verdensbanken - Data, løpende dollar
  44. ^Verdensbanken - Data, løpende priser
  45. ^Verdensbanken - Data, faste 2005-dollar
  46. ^Nils Lithberg: Almanackan. Från astrologisk rådgivare till svensk kalender, Norstedts, Stockholm 1933. Svenska Humanistiska Förbundets publikation nr 40
  47. ^Alexander, Anton (1974).Matematisk geografi. Aschehoug.ISBN 8203059600. 
  48. ^Årsredovisning 2012, fraVetenskapsrådet, side 10
  49. ^Årsredovisning 2012, fraVetenskapsrådet, side 15
  50. ^«PISA results for Sweden»(PDF). Besøkt 25. august 2010. 
  51. ^The Swedish model,The Economist
  52. ^«The provision of school food in 18 countries (pdf)»(PDF). Children's Food Trust. Arkivert fraoriginalen(PDF) 1. mars 2013. Besøkt 13. mai 2014. 
  53. ^«Tertiary > Educational Attainment statistics – countries compared». NationMaster. Besøkt 22. september 2012. 
  54. ^«Sweden introduces tuition fees and offers scholarships for students from outside EU». Studyinsweden.se. 21. april 2010. Arkivert fraoriginalen 28. juni 2010. Besøkt 3. august 2010. «Arkivert kopi». Arkivert fraoriginalen 28. juni 2010. Besøkt 3. april 2013. 
  55. ^ab«Swedish health care»Arkivert 30. mars 2013 hosWayback Machine., fra nettstedet sweden.se
  56. ^abcd«Equality in Sweden»Arkivert 24. april 2013 hosWayback Machine., om likestilling i Sverige fra nettstedet sweden.se
  57. ^«Statsrådet och genusordningen - Ulla Lindström 1954–1966»Arkivert 19. oktober 2013 hosWayback Machine., artikkel iHistoris tidsskrift 2003
  58. ^Karlsen, Ole G. (1998).Geografi. no: Aschehoug.ISBN 8203304338. 

Litteratur

  • Bernt Olsson, Ingemar Algulin,Litteraturens historia i Sverige, Norstedts (2009)ISBN 9113022687

Eksterne lenker


Lenker til relaterte artikler
Internasjonale relasjoner
  1. Alle medlemmer avEU er også medlem i WTO:Belgia ·Bulgaria ·Danmark ·Estland ·Finland ·Frankrike ·Hellas ·Irland ·Italia ·Kroatia ·Kypros ·Latvia ·Litauen ·Luxembourg ·Malta ·Nederland ·Polen ·Portugal ·Romania ·Slovakia ·Slovenia ·Spania ·Sverige ·Storbritannia ·Tsjekkia ·Tyskland ·Ungarn ·Østerrike
  2. Spesielle administrative regioner iFolkerepublikken Kina.
Sveriges flagg Emner omSverige
Historie
Geografi
Rettsvesen
Politikk
Statsoverhode
Politikere
Forvaltning
Økonomi
Forsvar
Symboler
Demografi
Kultur
Samferdsel

Portal:Sverige

Stater og selvstyrte områder iEuropa
Stater
Europa
Selvstyrte områder
Delvis anerkjent
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sverige&oldid=25561633»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2026 Movatter.jp