Etter innføringen av semifinaler i 2004, har Sveits kvalifisert seg til finalen ved 8 av 19 anledninger. I 2019 klarte landet å kvalifisere seg til finalen for første gang siden 2014, og fikk sin beste plassering på 26 år med en fjerdeplass. Siden fulgte tre nye år med finaleplasser, blant annet en tredjeplass i 2021 – landets beste plassering på 28 år. I 2024 lyktes landet å få sin tredje seier, daNemo og «The Code» fikk flest poeng fra juryene og seerne samlet.
Sveits er på flere måter Eurovision Song Contests hjemland. I kjølvannet avandre verdenskrig ønsketDen europeiske kringkastingsunion, som for øvrig har hovedkvarter i Sveits, å skape et samlende, felleseuropeisk tv-program som kunne promotere organisasjonen. Etter forslag fra den sveitsiske fjernsynsmannenMarcel Bezençon falt til slutt valget på en internasjonal sangkonkurranse, inspirert av den italienskeSanremo-festivalen. Den første finalen gikk av stabelen iLugano i Sveits 24. mai1956, med syv deltakende land. Ikke bare var Sveits vert, landet vant også konkurransen medLys Assia og sangen «Refrain».[2] Lys Assia representerte også Sveits i1957 og1958, og hun ble Eurovision Song Contestgrande dame frem til sin død i 2018.[3]
TrioenPeter, Sue og Marc har deltatt for Sveits fire ganger. Her i 1976.
Etter seieren fulgte flere gode resultater for Sveits, og landet kom på topp ti hvert år frem til1964. I 1958 var Lys Assia igjen nær ved å vinne, da hun ble nummer to bakFrankrikesAndré Claveau og «Dors, mon amour». I1961 kom Sveits på en tredjeplass, og i1963 så Sveits ut til å vinne sin andre seier medEsther Ofarim og «T'en va pas». Da alle land hadde avgitt poeng, lå Sveits to poeng foranDanmark. Den norske juryen hadde imidlertid avgitt feil poeng, ogNorge måtte avgi stemmene sine på nytt helt på slutten av avstemningen. Da de nye norske stemmene var tatt med, gikk Danmark forbi Sveits og vant med to poeng.[4] Norge ble i ettertid beskyldt for å hjelpe et naboland til seier, men feilen skyldtes at den norske juryen ikke var ferdig med å telle poengene da den ble kalt opp. I kaoset leste derfor en stressetRoald Øyen opp de midlertidige resultatene, og i feil rekkefølge.[5][6]
I1964 kom Sveits på sisteplass for første gang, og en ny sisteplass fulgte i1967. Begge gangene var også uten poeng. Utover i 1970- og 1980-årane svingte resultatene. Flere ganger havnet Sveits langt ned på listen, men i årene 1975–1982 kom Sveits på topp ti hvert eneste år. IBergen i1986 ble Sveits nummer to, og i1988 vant landet sin andre seier med den da ukjente fransk-kanadiske artistenCéline Dion og låten «Ne partez pas sans moi». Dette er langt fra eneste gang Sveits har importert en artist til å representere seg, blant dem varEsther Ofarim (1963)israelsk, Annie Cotton (1993)kanadisk, mens bandetVanilla Ninja (2005) erestiske. Det er ingen regler som sier at artist eller låtskriver må være fra landet hen skal representere. Også Norge har vært representert av utlendinger, blant annet svenskeBenny Borg (1972) og deler av gruppenSecret Garden (1995).
I1993 sang Annie Cotton s Sveits til en tredjeplass. Etter dette har landet hatt liten suksess i konkurransen og måtte stå over Eurovision Song Contest i både1995,1999,2001 og2003. Etter atEBU innførte semifinaler i2004 og frem til 2018, klarte Sveits å kvalifisere seg til finalen på 4 av 15 forsøk. I tillegg kom Sveits sist i semifinalen fire ganger – mer enn noe annet land.
I2019 lyktesLuca Hänni og «She Got Me» å kvalifisere seg til finalen; dette var Sveits' første finaleplass på fem. I finalen kom han på fjerdeplass, noe som var landets beste plassering på 28 år. I2021 toppetGjon's Tears og «Tout l'Univers» den sterke fjerdeplassen med en tredjeplass, noe som var en tangering av Annie Cottons tredjeplass i 1993. I 2022 kvalifiserte Sveits seg til finalen for tredje gang på rad. Dette var første gang landet klarte å kvalifisere seg til flere finaler på rad, etter at EBU innførte systemet med to semifinaler i 2008. I 2023 lyktes landet å nå sin fjerde finale på rad, medRemo Forrer. Landets tredje seier kom med Nemo og «The Code» i 2024.
Som et flerspråklig land har Sveits hatt fordelen av å synge på flere språk:fransk,tysk,italiensk ogretoromansk. Av landets 64 bidrag har 24 vært på fransk, 17 påengelsk, 12 på tysk, 10 på italiensk og 1 på retoromansk. Sveits har hatt størst suksess med sine franskspråklige bidrag: Av ti topp tre-bidrag har ni vært på fransk – inkludert de to første vinnerne.
Under er en liste over Sveits' deltakere, plasseringer og poeng i konkurransen siden debuten.[1] I 1956 stilte de syv deltakerlandene med to bidrag hver. Bare vinneren ble offentliggjort, de andre plasseringene er ikke kjent.[7]
Oversikt over poeng til og fra Sveits i finaler siden debuten. Tallene er hentet fra nettstedet ESC Database. Ved like mange poeng, rangeres landene etter hvor mange prosent de har gitt av høyeste mulige oppnåelige totalscore.[8]
^«Eurovision Song Contest Database».eschome.net. ESC Database. mai 2023. Besøkt 1. juni 2023.Gå til seksjonen «Voting», og nest siste linje: «Total number of...» Velg «all final points», velg «Switzerland» og deretter ønsket tidsperiode. Trykk deretter på pilen for å få opp liste over poengene.