Til tross for at begrepetkonføderasjon (edsforbund) er beholdt i landets offisielle navn som en historisk arv, har Sveits siden grunnloven av 1848 vært enføderasjon (forbundsstat) av det som i dag er26 delstater, kalt kantoner.Bern er sete for den føderale regjeringen, benevnesBundesstadt («forbundsby»), og er dermed landets de factohovedstad. De viktigste økonomiske sentrene er landets to «verdensbyer»,Zürich ogGenève. Sveits er et av de rikeste landene i verden.[3]
Landet har en lang tradisjon sommultikulturelt samfunn. Sveits består av flere etniske og språklige grupper, hovedsakelig sveitsisktysktalende,fransktalende ogitaliensktalende, men det er også et fjerde offisielt nasjonalspråk kaltretoromansk. Landets befolkning er religiøst sett fordelt med ca. 35 % påreformerte kirker og ca. 42 % påden romersk-katolske kirke, mens resten består av en stor variasjon av andre trosretninger.Sveitsere har en sterk nasjonalfølelse, basert på felles historie, politiske grunnholdninger, kultur og geografi.
Sveits toppet i 2022 listen over verdens beste levestandard basert påHDI utarbeidet av FN, foran Norge og Island.[4]
Navnet Sveits kommer fra den standardtyske formen av kantonsnavnetSchwyz, det vil siSchweiz, og ble etter hvert brukt om hele den gradvis voksende konføderasjonen av kantoner, og i dag føderalstaten.
Sveits er kjent som alpelandet fremfor noe. Selv om Alpene også strekker seg inn i nabolandene, er det Sveits som virkelig blir dominert av denne fjellkjeden. Dessuten har tre av Europas største elver,Inn,Rhinen ogRhône, sitt utspring i Sveits.
Mittelland er slettelandet sentralt i Sveits, der hoveddelen av befolkningen bor. Området har en gjennomsnittshøyde på 400 moh. Mittelland avgrenses av Jura i nordvest og Alpene i syd. Breer dannet i istiden mange daler og innsjøer, derBodensjøen ogGenèvesjøen er de to største.[5]
Alpene dekker halve arealet til Sveits, og strekker seg i en bue gjennom den sydlige delen av landet. Alpene er delt i to parallelle fjellrekker, som møtes i St. Gotthard-massivet. Alpene har mange kjente fjelltopper, blant annetJungfrau,Matterhorn ogMonte Rosa.[5]
Jurafjellene består av et platå i det nordvestlige Sveits, og går over en blanding av gressdekte fjelltopper og skogkledde, dype daler. Også her finnes det mange sjøer, blant annetNeuchatelsjøen.[5]
Store deler av det opprinnelige plantelivet i Sveits er spist ned på grunn av omfattende dyrebeite. Det er kun i nasjonalparken iGraubünden at den naturlige vegetasjonen er blitt bevart. Enkelte rester finnes imidlertid fortsatt andre steder i landet, som nasjonalplantenedelweiss, som finnes enkelte steder på over 2 000 meters høyde.
De sveitsiske skogområdene er dominert avbartrær oglønn, men nederst i dalbunnene finnes ogsåkastanje ogeik.
Det finnes 40 000 dyrearter i Sveits, der omtrent 30 000 er forskjellige typer insekter. Dyrelivet i Sveits er i hovedsak felles med resten av Sentral-Europa. Her finnesrødrev,ekorn,hare oggrevling, i tillegg til typiske fjelldyr somsteinbukk. Sveits hadde tidligereklovdyr somelg ogvisent, men disse har forsvunnet i nyere tid.
Klimaet i Sveits er generelt sett kontinentalt, men kan variere mye mellom de forskjellige delene av landet. De høyeste delene av Alpene er kontinuerlig dekket av snø, is og isbreer, mens man i de sydlige dalene i Sveits har et middelhavsklima.Mittelland har også varme somre.
Sveits har et jevnt nivå av nedbør året igjennom. Somrene har også relativt kraftige tordenbyger. I høylandet veksler vintrene mellom snø og sol, men lavlandet har mye tåke. Alpene er også kjent forfønvind, varme vinder som plutselig kan føre til nedbør og kraftige temperaturøkninger.
Flere av de store vesteuropeiske kontinentale kulturene møtes i Sveits, og landet består av en blanding av sveitsisk tysk, fransk, italiensk og retoromansk språk og kultur. Sveits har fire offisielle språk:tysk, som tales av 64 prosent av befolkningen,fransk, som tales av 23 prosent av befolkningen,italiensk, som tales av 8 prosent av befolkningen ogretoromansk, som tales av 0,5 prosent av befolkningen. Resten er uoffisielle språk. De etniske skillelinjene følger i stor grad de språklige skillene. De fransktalende bor vest i Sveits, de sveitsisk tysktalende i nord, sentrum og øst, og de italiensktalende i syd. Den retoromanske minoriteten bor i et par sammenhengende daler øst i landet. De tysktalende snakker sveitsisk tysk på hverdagen. Standard tysk brukes til skrevne og formelle ting og er språket det undervises i på skolen.
Utenlandske statsborgere utgjør omtrent en femtedel av landets totale innbyggertall, og er i stor grad konsentrert i enkelte kantoner. Antallet utenlandske statsborgere har økt kraftig de senere femten årene, spesielt med flyktninger fra krigene i det tidligereJugoslavia.
Fjellstrøkene preges avrural bebyggelse, med karakteristiske alpelandsbyer i åssidene. De fleste landbyer har lange tradisjoner som selvstendige kommuner, spesielt i avsidesliggende deler av landet. Landkommunene er som regel små, men har utstrakt selvstyre. Kommunegrenser går typisk fra én fjelltopp til neste. I etterkrigstiden har mange landsbyer hatt ukontrollert vekst, noe som førte til ny føderal lovgivning i 1979, for å regulere og begrense utvidelsen av tettbygde strøk.
De fleste byene i Sveits oppstod enten rundt klostre eller rundt romerske kolonier. Mange byer ble også grunnlagt på 1100-tallet, da for å kontrollere strategiske elver og fjellpass. De fleste byene har en distinkt arkitektur og kultur. De fleste sveitsere er sterkt knyttet til hjemstedet sitt, og velger heller å pendle relativt langt til arbeid i stedet for å flytte til en annen by.
Befolkningsveksten i Sveits ligger på 0,7–0,8 prosent i året. Mesteparten av denne kommer på grunn avimmigrasjon, da en sveitsisk kvinne i gjennomsnitt føder 1,47 barn.
Den som ønsker å bli sveitsiskstatsborger, må ha vært bosatt i minst 10 år i landet[6], være integrert og tale minst ett av de fire offisielle språkene.[trenger referanse] Kantoner og kommuner kan stille ytterligere krav. Derimot kan du få en enklere prosess viss du er enten gift med noen med sveitsisk statsborgerskap, er født i Sveits eller har en sveitsisk besteforelder.[6]
Myndighetskommisjoner vurderer i hver enkelt kommune eller by samtlige søkere svært grundig.[trenger referanse] I mindre kommuner beslutter gjerne kommunestyret selv om søknaden skal innvilges.
Hvis en søknad blir avslått, må det bli begrunnet med for eksempel «manglende integrasjon».[trenger referanse] Til nå har søkere kunnet anke avslag til domstolen.[trenger referanse]
Det finnes ingen statsreligion i Sveits, og landet har et betydelig religiøst mangfold. De fleste av kantonene anerkjenner imidlertid en kirke som offisiell (Landeskirche), og i alle tilfelle er det da entenDen romersk-katolske kirke eller Den sveitsiske reformerte kirke.
I motsetning til de språklige skillene følger ikke den religiøse tilhørigheten de etniske skillelinjene. Det er noe flere katolikker ennprotestanter i landet, og de senere årene har det også blitt en delmuslimer. Sveits har også et litejødisk samfunn.Den gammelkatolske kirke har et fakultet ved universitetet i Bern.
Full religionsfrihet har vært garantert siden 1874, med unntak av forbudet motjesuitter. Forbudet mot jesuitter ble ikke opphevet før ved folkeavstemning i 1973. Føderal lovgivning forbyr diskriminering og forskjellsbehandling på grunnlag av religion. Sveitsere er generelt svært tolerante overfor andres religion, selv om motstand mot innvandring og internasjonalislamistisk terrorisme har ført til en viss grad av intoleranse overfor landets muslimske mindretall.[7]
Det er trosopplæring i skoleverket i Sveits, med unntak av i kantonene Genève og Neuchâtel. Undervisningen tar i hovedsak utgangspunkt i majoritetsreligionen i den enkelte kanton. Elever som tilhører andre trosretninger kan velge å få alternativ undervisning med utgangspunkt i egen tro.Ateister kan velge bort trosopplæring i skolen. Det finnes også mange private religiøse skoler foreldre kan velge å sende barna til.[7]
Som i de fleste vesteuropeiske land er trenden også i Sveits at samfunnet sekulariseres. Tradisjonelt har over 95 prosent av befolkningen tilhørt enten den katolske kirke eller en protestantisk kirke, men siden syttitallet har andelen stadig gått nedover. Besøkstallene ved gudstjenester går også nedover.[8] Omtrent 40 prosent av landets katolikker og 50 prosent av landets protestanter går regelmessig i kirken.
Sveits' moderne historie startet i 1291, men det hadde da bodd folk i området i tusenvis av år. De eldste spor av bosetninger i Sveits har blitt funnet av arkeologer iSutz-Lattrigen, og dateres til det fjerde årtusen før Kristus.[9]Senere komkeltiske stammer til området, blant de mest kjente av disse er helveterne, som bodde ved Jura og Mittelland. Disse kom tidlig under romersk innflytelse, daJulius Cæsar i 58 f.Kr. etablerte byen Aventicum i området.
Kristendommen kom til Sveits i det fjerde århundre. MedVestromerrikets fall på slutten av firehundretallet presset ogsågermanske stammer på fra øst, og stammer som burgundere og alemannere erstattet gradvis kelterne som den dominerende folkegruppen. Sveits ble så en del avKarl den storesFrankerrike, men vedTraktaten i Verdun ble de sveitsiske områdene splittet, og de østlige delene kom inn underLudvig den tyskes østrike. Dette riket utviklet seg etter hvert tilDet tysk-romerske rike, og disse delene av Sveits ble en del av dette.
1291: Opprettelsen av det sveitsiskeEidgenossenschaft
En 1500-tallsillustrasjon avSempacherbrief fra 1393, en av de viktigste avtalene fra den gamle sveitsiske konføderasjonen.
Imiddelalderen vokste områdets betydning, blant annet åpnet flere pass gjennom Alpene som gjorde handel mellom nord og syd enklere. Byer somBern ogFribourg ble grunnlagt på slutten av 1100-tallet. På 1200-tallet fikk flere sveitsiske byerReichsfreiheit, noe som gjorde at de ikke var underlagt noen lensherre, og kunne skrive ut skatter på egen hånd.
Habsburgerne forsøkte senere å få tettere kontroll over området, og daRudolf I ble keiser i 1273 fikk skogkantoneneUri,Schwyz ogUnterwalden den frie statusen trukket tilbake. Disse kantonene var blitt kolonisert av frie bønder som hadde fått i oppgave av adelen å kultivere det høytliggende landskapet, og hadde organisert seg i relativt frie samfunn. Folket i skogkantonene reagerte naturlig nok på sentralmaktens forsøk på å stramme inn grepet igjen.
I 1291 gikk så de treWaldstätte Uri, Schwyz og Unterwalden sammen mot Habsburgstyret. Disse undertegnet en avtale som blant annet sikret fri handel, og opprettet dessuten et forsvarsforbund. Utover 1300-tallet var det flere kriger mot habsburgerne, men sveitsiske seire islaget ved Morgarten (1315) ogslaget ved Sempach (1386) gjorde at forbundet fikk sin frihet fra Habsburg. De sveitsiske kantonene var likevel underlagt Det tysk-romerske rike, men hadde en relativt fri stilling. Omfanget av samarbeidet ble stadig utvidet, og forbundet begynte etter hvert å føre en felles utenrikspolitikk.
Unikt i europeisk sammenheng med det sveitsiske forbundet var at det var en blanding av bykantoner og landkantoner, der de to var på like fot. Samtidig ble adelens makt marginalisert, slik at byene ble styrt av folkevalgte byråd. Dette sørget for en effektiv administrasjon, noe som igjen gjorde at handelen blomstret. Forsvarsforbundet gjorde at det ble lite attraktivt for stormaktene å angripe Sveits, samtidig som kantonene ikke kunne starte private kriger på egen hånd. Dette førte til at Sveits sjelden ble innblandet i krigføring, noe som selvsagt hadde en positiv effekt på den økonomiske veksten. Likevel var det til tider borgerkriger innad i konføderasjonen, blant annet daZürich var i krig med de syv andre kantonene fra 1440 til 1446.
Detøkumeniske konsil iBasel fra 1431 og dannelsen av byens universitet i 1460 gjorde byen til et senter forfilosofi oghumanisme. Basel tiltrakk seg intellektuelle storheter somErasmus, noe som skulle legge kimen til den sveitsiske reformasjonen. En av Erasmus' studenter varUlrich Zwingli, som etter hvert hevdet atden katolske kirke var kommet for langt bort fra Bibelens lære.
I 1518 ble Zwingli valgt til prest iGrossmünster iZürich. På starten av 1520-tallet satte han i gang den sveitsiske reformasjonen, og fikk raskt støtte fra innbyggerne og den politiske ledelsen. Dette førte til store forandringer i styresettet i byen. Reformasjonen spredde seg så til fem andre kantoner, mens de fem siste kantonene holdt fast ved sin katolske tro. Dette førte til borgerkriger (kaltKappeler Kriege) i 1529 og 1531, der Zwingli falt på slagmarken.
Reformasjonen førte til store omveltninger i kirkelivet. Kirkens eiendommer ble beslaglagt til fordel for de verdslige myndigheter, samtidig som Bibelen ble oversatt til tysk, og kirkens ritualer ble skåret ned til benet. Samtidig ble leiesoldattjeneste forbudt i de reformerte kantonene. Senere utvikletJean Calvin reformasjonen videre, og Sveits ble etter hvert et fristed for franskehugenotter og andre protestanter som flyktet fra undertrykkelse. Dette førte med seg stor økonomisk og kulturell utvikling.
Undertredveårskrigen var Sveits relativt fredelig og stabilt, mye på grunn av at de europeiske stormaktene var avhengige av sveitsiske leiesoldater.Graubünden, da ennå ikke med i konføderasjonen, deltok imidlertid i krigen fra 1620. Dette førte til at områdetValtellina gikk tapt i 1623.
I perioden som senere har blitt kjent somAncien Régime ble makten i større og større grad konsentrert rundt noen få mektige familier i hver kanton, som satte de valgte byrådene på sidelinjen. Det autoritære styret førte til flere opprør.Den sveitsiske bondekrigen oppstod som følge av en devaluering i Bern i 1653, og spredte seg raskt til andre kantoner. Opprøret ble etter hvert slått ned, men frykten for nye oppstander gjorde at makthaverne satte i gang en serie reformer.
I et lengre perspektiv førte bondekrigen til at Sveits unngikk deteneveldet som etter hvert kom med full styrke andre steder i Europa. Likevel var det et vidt spenn i styreformen i de sveitsiske kantonene på denne tiden. I Bern fortsatte det autoritære styret, mens i landkantonene var det relativt demokratisk, der viktige saker ble avgjort ved folkemøter der alle voksne menn hadde stemmerett. Andre byer, somBasel, ble styrt av de mektigelaugene.
Syttenhundretallet var preget av en voksende industrialisering, der Sveits blant annet ble kjent for sine urmakere og sin metallurgiindustri. Tekstilindustrien vokste også raskt, og på slutten av syttenhundretallet var hele 25 prosent av arbeidsstokken sysselsatt i industrivirksomhet.
På tross av økonomisk makt var Sveits dårlig rustet til å stå imot urolighetene i kjølvannet avden franske revolusjonen. De sveitsiske alpepassene og handelsrutene var viktige for Frankrike, og etter atNapoléon Bonaparte hadde erobret Italia, satte han kursen nordover våren 1798. Bern falt i mars, noe som skulle bli slutten på den gamle sveitsiske konføderasjonen.
Under fransk «beskyttelse» bleDen helvetiske republikk etablert, og selv om denne kun skulle vare i fem år, introduserte den mange radikale reformer. Den nye grunnloven gav innbyggerne mange nye rettigheter, og var basert på den radikale franske grunnloven. Sveits fikk nå et sentralisert styresett, noe som ble tatt ille opp av mange kantoner som var godt vant med stor autonomi. Dette førte til borgerkrig, noe som gjorde at Napoleon intervenerte og gjenopprettet det lokale selvstyret. Kantonene ble likevel tvunget inn i en allianse med Frankrike, og tusenvis av sveitsere ble innrullert i Napoleons armé.
Etter Napoleons fall ble visse grensejusteringer foretatt avWienerkongressen, men Sveits kom relativt godt ut av disse. Selv om enkelte områder måtte avstås til Østerrike, ble dette kompensert ved atValais,Neuchâtel ogGenève ble med i føderasjonen. Samtidig garanterte de europeiske stormaktene for Sveits' nøytralitet.
Trefningen ved Geltwil, 1847. Den korte borgerkrigen i 1847 endte i seier til de liberale kreftene, og en ny grunnlov som fortsatt i hovedsak gjelder.
EtterNapoleonskrigenes slutt gikk Sveits inn i en periode preget av stor økonomisk vekst. Nye metoder i landbruket økte matvareproduksjonen dramatisk, samtidig som tekstilindustrien ble mekanisert. I denne perioden begynte også de første turistene å besøke Sveits, spesielt fraStorbritannia.
1830-revolusjonen i Frankrike inspirerte krav i Sveits om en ny og liberal konstitusjon. I flere kantoner måtte de styrende klasser gi seg, selv om de konservative holdt stand flere steder. En ny grunnlov ble etter hvert utformet, men en økendepolarisering mellom kantonene gjorde at denne aldri ble vedtatt. Urolighetene blusset opp igjen på 1840-tallet, og i 1847 endte stridighetene i en borgerkrig,særforbundskrigen. Borgerkrigen varte imidlertid bare i 25 dager, og de katolske konservative kantonene tapte klart. I 1848 ble det derfor vedtatt en ny grunnlov, der hovedtrekkene fortsatt gjelder. Kantonene fikk igjen et omfattende selvstyre, og et nytt føderalt parlament ble opprettet etter modell avden amerikanske kongressen.Bern ble valgt til ny hovedstad, og kantonene samordnet viktige områder som posttjeneste, tollsatser og utenrikspolitikk.
I 1847 åpnet landets første jernbanelinje, mellomZürich ogBaden. All jernbaneutbygging foregikk i privat regi, noe som førte til at Sveits allerede i 1876 hadde et stort, men lite koordinert jernbanenett som var på hele 2000 kilometer. I 1898 ble det vedtatt i en folkeavstemning å nasjonalisere jernbanene, og i 1902 bleSchweizerische Bundesbahnen dannet. Viktige tunneler ble også bygget i denne perioden, blant annet en jernbanetunnel som gjorde det gamleSt. Gotthard-passet overflødig.
Et fabrikkompleks iZürich, 1930. Selv omdepresjonen skapte problemer også i Sveits, unngikk landet i motsetning til sine naboland at ekstremistiske bevegelser fikk fotfeste i befolkningen.
Sveits lyktes i å holde på nøytraliteten underførste verdenskrig, men krigen førte til gnisninger mellom de tysktalende og fransktalende delene av landet. Samtidig ble arbeiderklassen mobilisert til nøytralitetsvakt, men uten økonomisk kompensasjon. For næringslivet gikk imidlertid krigen bedre, da økte priser på verdensmarkedene og store eksportmuligheter til Tyskland og Frankrike gjorde at handelsbalansen raskt endret seg i sveitsernes favør.
I november 1918 førte situasjonen til arbeideroppstander flere steder i landet. Regjeringen, bekymret for revolusjon etter mønster frabolsjevikene iRussland, satte inn lojale tropper rekruttert fra bondestanden. Opprøret ble slått ned, men førte til dyp mistenksomhet mellom bønder og arbeidere i generasjoner fremover. Noen av arbeidernes krav ble imidlertid tatt til følge, og det ble innført 48-timersuke og et proporsjonalt valgsystem.
Depresjonen skapte store problemer i Sveits, da eksportindustrien ble lammet. Samtidig spredte bankkrisen seg til landet, og arbeidsledigheten nådde nye høyder. I motsetning til i nabolandene førte imidlertid ikke krisen til økt oppslutning om ekstremistiske partier, blant annet fordi arbeidsgivere og fagforeninger gikk sammen for å løse krisen. Dette førte til en sosial stabilitet som ikke gav kommunister og fascister de samme mulighetene som i blant annet Tyskland.
Etter hvert som de totalitære nabolandene begynte å føre en aggressiv utenrikspolitikk uten at Vestmaktene så ut til å reagere, begynte sveitserne å søke et godt forhold tilHitler ogMussolini. Sveits var det første landet som anerkjente Italias anneksjon avEtiopia, og regjeringen tilFranco iSpania. Det tyskeAnschluss av Østerrike satte imidlertid en støkk i Sveits, og landet gikk tilbake til den gamle linjen med en streng nøytralitet. Samtidig begynte sveitserne å ruste opp forsvaret, da selv de vanligvis så forsvarsskeptiske sosialdemokratene så farene som truet.
EtterFrankrikes fall i 1940 var Sveits fullstendig omgitt av Tyskland og tyskallierte. Sterke krefter i sveitsisk politikk var klare til å «innse realitetene» og samarbeide med de da tilsynelatende uovervinnelige tyskerne, men de militære under ledelse avHenri Guisan ville det annerledes. På kort tid fikk Sveits bygget et nettverk av fjellfestninger, og store mengder ammunisjon og våpen ble deponert i Alpene. Idéen var å avskrekke Tyskland fra invasjon, noe sveitserne lyktes med. Samtidig tjente både Tyskland og Sveits på handel under krigen, noe som gjorde at Hitler så liten grunn til å invadere Sveits. I ettertid har Sveits fått mye kritikk for handelen med Nazi-Tyskland, da betalingen ofte kom i form av gull røvet fra okkupertesentralbanker og til en viss grad også fra verdier tatt fra konsentrasjonsleirfanger.
Palais des Nations iGenève var hovedkvarter forFolkeforbundet i mellomkrigstiden, og har siden 1950 vært brukt avFN. På tross av det sterke FN-nærværet i Sveits ble ikke landet selv medlem før i 2002.
Etter krigen var flere allierte land skeptiske til Sveits på grunn av handelen med Tyskland. I 1946 ble Sveits tvunget av de vestallierte, og USA spesielt, til å betale tilbake 250 millioner franc til de okkuperte sentralbankene. Sveits valgte å stå utenforFN, og beholdt linjen med streng nøytralitet.
I 1959 ble den såkaltetrylleformelen (Zauberformel) innført i sveitsisk politikk. I et kompromiss mellom de største politiske partiene ble man enig om at regjeringen heretter skulle ha to liberale medlemmer, to konservative medlemmer, to sosialdemokratiske medlemmer, og ett medlem fra bondepartiet (Schweizerische Volkspartei). Dette brede samarbeidet bestod helt til 2003, og gav regjeringen en unik arbeidsro til å gjennomføre en langsiktig politikk. Sveits har derfor hatt lav arbeidsledighet og jevn økonomisk vekst gjennom mesteparten av etterkrigstiden.
Utover på 70-tallet ble det sveitsiske samfunnet mer liberalt og moderne. I 1971 fikk kvinner stemmerett i føderale valg (men i kantonenAppenzell Innerrhoden fikk ikke kvinner stemmerett før i 1990). Samtidig ble den stivbente ekteskapslovgivningen myket opp, og fra 1981 garanterte et grunnlovstillegg like rettigheter for menn og kvinner.
Den sterke sveitsiske økonomien tiltrakk seg mange immigranter fra 1980-tallet og utover, blant annet fraJugoslavia ogTyrkia. Dette har etter hvert ført til sterk motstand mot innvandring, og en tiltagende fremmedfrykt, der spesieltSchweizerische Volkspartei har vokst stort på innvandringsmotstanden.
Den moderne sveitsiske staten er basert på grunnloven av 1848. En ny grunnlov trådte i kraft i 1999, men denne har kun mindre endringer fra 1848-grunnloven.
På føderalt nivå følgesmaktfordelingsprinsippet, noe som medfører at den føderale myndigheten er delt i tre:
Det sveitsiske parlamentet (Forbundsforsamlingen) har to likestilte kamre. Overhuset kalles Stenderrådet (Ständerat / Conseil des Etats), hvor de 26 kantonene har til sammen 46 representanter. (I utgangspunktet skulle det være to representanter fra hver kanton, men de 6 tidligere såkalte «halvkantonene» må nøye seg med én hver.) Representantene sitter i fire år, og det er opp til kantonene selv å bestemme hvordan de utpekes. Alle kantoner bruker nå flertallsvalg for å velge representanter.Nationalrat (Conseil national/ Consiglio nazionale) består av 200 representanter valgt av folket, der hver kantons representasjon bestemmes av folketallet. Antall representanter varierer fra 34 for Zürich, til én for de minste kantonene. Også i Nasjonalrådet velges representantene for en fireårsperiode.
Forbundsrådet (Bundesrat) er Sveits' regjering, og samtidig også landetsstatsoverhode. Det har syv medlemmer, og velges av Forbundsforsamlingen for en periode på fire år.[10] Spesielt for Sveits er at alle større politiske partier deltar i regjeringen. De store politiske partiene får hver ett eller to medlemmer, basert på styrkeforholdet i Nasjonalrådet. Presidenten og visepresidenten for Forbundsrådet, velges hvert år av Forbundsforsamlingen. Det er fast praksis for at dette vervet går på rundgang, slik at alle forbundsrådets medlemmer får ett av vervene i løpet av en periode. Presidenten er landets høyeste embetsperson, men samtlige medlemmer av Forbundsrådet er likeverdige. Likevel fungerer presidenten som en slagsprimus inter pares, og tar seg av representasjonsoppgaver utenlands. Forbundsrådet utøver samlet oppgaven som statsoverhode.
Høyesterett (Bundesgericht / Tribunal fédéral) holder til iLausanne. Domstolen behandler tvister mellom kantonene, men legger seg ikke opp i andre føderale lover.
Direktedemokrati
Sveitsisk stemmeseddel
Sveits er kjent for sitt direktedemokrati, som er unikt på verdensbasis. Alle viktige lover siden 1848 har kommet som et resultat av folkeavstemninger.
Enhver sveitsisk borger kan forsøke å omgjøre en lov vedtatt av parlamentet. Om personen klarer å samle 50 000 underskrifter mot loven i løpet av de første hundre dagene etter at den har blitt vedtatt, vil det bli avholdt en folkeavstemning, der loven blir enten godkjent eller forkastet. Folkeavstemningen avgjøres ved alminnelig flertall.
Enhver borger kan også foreslå grunnlovstillegg. Her kreves det 100 000 underskrifter samlet i løpet av 18 måneder. I folkeavstemninger om grunnlovstillegg kan Forbundsrådet komme med motforslag, som da blir satt opp imot det opprinnelige forslaget på stemmeseddelen. For at et grunnlovstillegg skal gå igjennom må det få flertall både blant velgerne samlet og i et flertall av kantonene.
Ved valget i 2007 ble Schweizerische Volkspartei (SVP) landets største parti med 29 prosent av stemmene og 62 representanter i Nasjonalrådet. Partiet var tradisjonelt et sentrumsbasert bondeparti ikke uliktSenterpartiet i Norge, men har de senere årene gått mer i retning av et høyreradikalt parti med fokus på lov og orden, samt en restriktiv linje i innvandringspolitikken. Sozialdemokratische Partei der Schweiz (SPS) er landets nest største parti, og er et klassisk sosialdemokratisk parti. SPS er kjent som det mest EU-vennlige partiet i Sveits. FDP.Die Liberalen og Christlich Demokratische Volkspartei (CVP) er jevnstore, førstnevnte er liberalt og sistnevnte et katolsk sentrumsparti.
Grüne Partei der Schweiz er landets femte største parti, og er med sine 20 representanter i nasjonalrådet det største partiet som ikke er representert i Forbundsrådet. Det er også en håndfull mindre partier representert i Nasjonalrådet, men disse har bare et par representanter hver, og dermed liten politisk innflytelse.
Sveits består av 26 kantoner (delstater). Disse har en svært høy grad av indre selvstyre, og egnegrunnlover. 6 av kantonene hadde tidligere status som «halvkantoner», som resultat av at 3 historiske kantoner hadde blitt delt i to, men denne betegnelsen er uformell etter reformene i1999.
Hver kanton har sin egenlovgivende forsamling,regjering ogdømmende makt. Også på kantonnivå brukes direktedemokrati i stor utstrekning. Lovgivningsmyndigheten legges i de fleste kantoner til folkevalgte regionforsamlinger, selv om enkelte kantoner lar velgerne være den lovgivende forsamling. Kantonregjeringene velges direkte av velgerne.
Kantonbegrepet strekker seg helt tilbake til de treurkantoneneUnterwalden,Schwyz ogUri som dannet det opprinnelige edsforbundet i1291 (en kanton ble også omtalt som enOrt eller enStand på denne tiden). Under det sveitsiskeAncien Régime fantes det tretten kantoner, delt inn i seks landkantoner og syv bykantoner. Landkantonene var demokratiske republikker, mens bykantonene ble styrt av byråd.
Sveitsisk soldat på en jernbanestasjon på vei hjem fra helgeperm. Det er et vanlig syn i Sveits å se unge menn medautomatvåpen på offentlig transportmidler.
Sveits' nøytrale utenrikspolitiske linje har gjort at landet alltid har vært nødt til å ha et sterkt militært forsvar. Forsvarstankegangen i Sveits er preget av ideen om ettotalforsvar, der de sivile og militære samfunn er tett integrert.
Sveits har verneplikt for alle menn i alderen 20-42 år. Førstegangstjenesten består av en rekruttskole på 15 uker, etterfulgt av ti repetisjonsøvelser à tre uker frem til fylte 42 år. Hærens mobiliseringsoppsatte styrke er 320 400 (2004), samt ca. tusen pansrede kjøretøyer. Flyvåpenet (Luftwaffe) har 30 600 mann og 138 kampfly. Sivilforsvaret består av 280 000 mann.
Det sveitsiske forsvarsbudsjettet er på ca. 15 milliarder kroner (2001), noe som utgjør ca. 1 prosent avBNP.
Underden kalde krigen var den sveitsiske politiske ledelsen redd for at landet kunne bli en slagmark i kamper mellomWarszawapakten ogNATO. Et nettverk av fjellfestninger ble derfor konstruert, med det formål å gjøre en invasjon av landet så kostbart at sveitserne ville kunne opprettholde nøytraliteten i tilfelle en internasjonal storkrig. EtterBerlinmurens fall har sveitserne bygget forsvaret ned, og størrelsen på hæren har blitt mer enn halvert.
Sveits er medlem avEFTA, men avslo medlemskap iEØS i 1992. Landet har likevel flere frihandelsavtaler med EU, samt bilaterale avtaler som i hovedsak dekker samme innhold som EØS-avtalen.
Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med åoppdatere den.
Turisme er en viktig inntektskilde for Sveits. Bildet viser vintersportsstedetDavos, som sammen med andre fjellbyer i det østlige Sveits tiltrekker seg store mengder vintersportsentusiaster hver vinter.
Sveits er et av verdens rikeste land, målt iBNP pr. innbygger var landet på andreplass i verden i 2017.[3]World Economic Forum rangerte Sveits som verdens nest mest konkurransedyktige økonomi i 2007[11] og i 2023 rangerte WEF Sveits som verdens mest innovative land hvert år de siste 12 årene. På plassene under (i varierende rekkefølge) var USA, Sverige, Singapore, Stortbritannia, Finland og Tyskland.[12][13]
Sveits har relativt få naturressurser, og dessuten begrensede mengder dyrkbart land. I kombinasjon med det begrensede innenlandsmarkedet har dette tvunget Sveits til å ha en åpen økonomi basert på internasjonal handel. Landets viktigste handelspartnere erTyskland,USA,Italia ogFrankrike.[15]
Sveitsisk industri er i hovedsak avhengig av importerte råvarer, som foredles og selges på eksportmarkedet. Med unntak av for landbruksprodukter har Sveits liberale tollregler. Det høye utdanningsnivået i Sveits gjør landet egnet for høyteknologisk industri, og Sveits er sterke på bioteknologisk og kjemisk industri, produksjon av maskindeler, presisjonsinstrumenter og matforedling. Sveits har relativt få store selskaper i internasjonal målestokk, og økonomien er karakterisert av stort mangfold. Blant de største sveitsiske selskapene erNestlé ogNovartis.
Sveits er kjent for sine banker.Banker i Sveits har ry på seg for diskresjon og hemmelighold, tradisjoner som strekker seg tilbake tilmiddelalderen. Banknæringen står for hele 14 prosent av landets BNP, og sysselsetter godt over 100 000 mennesker. Loven om spesiell fortrolighet og taushetsplikt om kundeforholdet har gitt Sveits et rykte av å fremmepengevasking og å væreskatteparadis for utlendinger. For å motvirke dette har landet fått en anti-pengevasklov i 1998. Press fraEU har gjort at hemmeligholdet har videre blitt tonet ned, slik at EU-borgere nå må betale skatt av penger plassert i Sveits.[16]De med en viss avstand to største bankene i landet erUBS ogCredit Suisse.
Sveitsisk sjokolade
Sveitsisk sjokolade
Kakaoen kom til Europa medHernán Cortés i 1528, men varianten kjent som sjokolade brukte lang tid på å slå igjennom. Sjokolade ble til en viss grad produsert i Sveits i overgangen mellom sekstenhundretallet og syttenhundretallet, men det var ikke før på starten av attenhundretallet produksjonen tok av.
Pionerer somFrançois-Louis Cailler ogHenri Nestlé revolusjonerte industrien på midten av attenhundretallet. Cailler fant opp sjokoladeplaten, noe som straks ble en verdenssensasjon. Nestlé fant opp melkesjokoladen i 1875, og også denne ble en stor eksportsuksess.
Sveitsisk sjokoladeindustri har tradisjonelt vært veldig eksportorientert, og fortsatt eksporteres merker somToblerone til hele verden. Likevel er nå innenlandsmarkedet det viktigste for sjokoladeprodusentene. Sveitserne er det folkeslaget som spiser mest sjokolade i hele verden, og årlig går det med hele 11,6 kg pr. hode!
Sveits har med omkring 122 m/km² det tettest utbygde jernbanenettet i verden (med unntak avVatikanet ogMonaco) selv om ⅔ av landet er dekket av fjell. Byer som ikke ligger ved jernbanen, betjenes av privatebusslinjer eller avPostauto, som er betegnelsen for bussene som kjøres avDie Schweizerische Post. Det sveitsiske jernbanenettet er i alt 5 068 km langt, hvorav 3 686 km ernormalsporet. Størstedelen er elektrifisert.Smalsporsbaner har en samlet lengde på 1 382 km. Det samlede rutenettet for postbussene er 10 400 km.[17]Det er 692 jernbanetunneler med en samlet lengde på 434 km, og det er 8 079 jernbanebroer med en samlet lengde på 135,5 km. Videre er det 1 861 stasjoner.[18]
Med en samlet strekning på 3 011 km eies størsteparten av hovednettet avSchweizerische Bundesbahnen (SBB). Selskapet, som har omkring 28 000 ansatte, fraktet 285 millioner passasjerer i 2006.[19]Det nest største selskapet erBLS AG med 2 632 ansatte, som eier 434 kilometer av banenettet (og kjører drift på i alt 520 km av banenett).[20]Utover dette finnes det omkring 50 private jernbaneselskaper i Sveits, som i stor grad blir støttet av de enkelte kantoner.
To store jernbane-infrastrukturplaner preger fremtidens togdrift i Sveits.Bahn 2000 er en ambisiøs plan, som gjennom om- og utbygginger av strekninger skal øke transporthastigheten og skaffe flere direkte forbindelser, samt fornye togmateriellet. Særlig knutepunktet rundt Zürich ombygges for å øke kapasiteten. Det bygges blant annet også en ny forbindelse mellom Mattstetten og Rothrist hvor det etablereshøyhastighetsbane mellomBern ogZürich. Planens motto er: «Hurtigere, hyppigere og mer bekvemt».[21]Planen ble iverksatt i1997, og en lang rekke av de nye strekningene er nå åpnet. Ved utgangen av 2007 hadde alle nye strekningerETCS, som er et automatisk togsikkerhetssystem for høyhastighetsbaner i Europa. I2006 la SBB frem et utkast for 2. etappe av strekningen. Denne inneholder fortrinnsvis mindre utbygginger som hovedsakelig skal redusere kjøretiden. Etappen forventes å bli finansiert fra 2012 og løper til 2030.
Det andre store jernbaneprosjektet erNEAT (Neue Eisenbahn-Alpentransversale), ellerAlpTransit, som med konstruksjon av nyetunneler skal forbedre de nord-sørgående jernbaneforbindelsene gjennom Alpene. Utbyggingen vedrører to hovedforbindelser via Gotthard og Lötschberg.[22]Lötschberg-tunnelen ble åpnet for passasjer og godstrafikk den9. desember2007. Gotthardtunnelen forventes å åpne i2016, og vil med sine 57 km bli verdens lengste tunnel. Kjøretiden mellom Zürich ogMilano vil da bli én time kortere.
På tross av de mange investeringer i kollektivtrafikk har Sveits også et meget godt utbyggetmotorveinett. Størstedelen av befolkningen har mindre enn 10 km til nærmeste motorvei. Utovermotortrafikkvei oghovedveier finnes det også mange mindre veier overfjellpassene.
Veinettet er oppdelt i nasjonale veier (typisk motorveier og regionale hovedveier), kantonveier (typisk hovedveier eller andre større forbindelser innenfor kantonen) og kommunale veier. Det finnes 1 756 km nasjonale veier (herav 1 358 km motorvei), 18 117 km kantonveier og 51 446 km kommunale veier.[23]
Benyttelse av motor og motortrafikkveier krever kjøp av et merke, som koster 40 CHF i året. Inntil videre er benyttelse avSt. Bernhard-tunnelen avgiftsbelagt. Turistseilas gjennomføres på elvene og de store sjøene.
For lastebiltrafikken gjelder det siden 1. januar 2001 en spesiell avgift, som betales etter antall kjørte kilometer i Sveits, vekt, samt lastebilensemisjon. Sveits arbeider samtidig for at det skal innføres en spesiell kjørebegrensende avgift for lastebiler som kjører i transitt over Alpene. På grunn av en traktatmessig binding tilEU, kan Sveits ikke suverent innføre en slik avgift. Sveits arbeider derfor for å innføre avgiften i hele alperegionen.
Det var i 2006 registrert 3,9 millioner personbiler i Sveits, noe som tilsvarer 516 pr. 1 000 innbyggere (til sammenligning var det ved utgangen av 2021 registrert 2 893 987 personbiler i Norge[24]). I 2006 var det 370 trafikkdrepte i Sveits, noe som tilsvarer 5 trafikkdrepte pr. 100 000 innbyggere (5 i Norge).[25]
Den enestehavn med tilslutning til havet finnes iBasel vedRhinen. Seks rederier seiler med over 30 skip under sveitsisk flagg. De har en lastekapasitet på omkring 1 million tonn, noe som er under 1 promille av verdens tonnasje.[26]
Det finnes over 65lufthavner ogflyplasser i Sveits. De største lufthavnene ligger ved Zürich (Zürich lufthavn, 20,7 millioner passasjerer i 2007) ogGenève (Genève internasjonale lufthavn, 10,8 millioner passasjerer i 2007). Sveits' tredje største lufthavn (Basel-Mulhouse-Freiburg lufthavn, 4,2 millioner passasjerer i 2007) ligger på fransk territorium. Mellomstore lufthavner finnes i Sion, Bern-Belp og Lugano-Agno.
Inntil konkursen i oktober 2001 varSwissair det nasjonaleflyselskapet i landet. Med en kapitalinnsprøytning fra den sveitsiske stat ble et nytt flyselskap etablert. Det ble etablert på basis av det regionale flyselskapetCrossair under navnetSwiss International Air Lines, i dagligtale"Swiss" (IATA-kode LX). Siden juli 2007 har selskapet vært et datterselskap avLufthansa.
Turisme er en viktig næring i Sveits. Landets vakre landskaper og sentrale beliggenhet i Europa gjør at Sveits tiltrekker seg store mengder turister, sommer som vinter. Turistnæringen er i stor grad avhengig av importert arbeidskraft. Hele 25 prosent av alle sysselsatte i Sveits er utenlandske statsborgere.
Det finnes omtrent 200 aviser i Sveits, hvorav brorparten er regionale. I de fransktalende deler av landet leser man ofte franske aviser somLe Monde ogLibération, i tillegg til Genève-aviser somLe Temps ogNouveau Quotidien. I de italienske delene av Sveits (det vil i all hovedsak si kantonenTicino) er aviser som den milanesiskeCorriere della Sera populære. I de tyske delene av Sveits leser man i mindre grad utenlandske aviser. Den mest kjente av de tyskspråklige avisene i Sveits er den konservativeNeue Zürcher Zeitung, utgitt første gang i 1780. Som navnet indikerer harNeue Zürcher Zeitung redaksjonslokaler i Zürich, og kalles ofte «den gamle tante», siden den først nylig[når?] begynte å trykke bilder på forsiden.[29] Et mindre konservativt alternativ erTages Anzeiger, som også blir utgitt i Zürich.Blick er den største av dagsavisene, og er kjent for sin harde linje motimmigrasjon.[30]Gratisavisen20 Minuten har også blitt en av de største avisene i landet de senere årene.
Av ukeavisene er den mest kjenteDie Weltwoche, som fokuserer særlig på utenriksnyheter. Den hadde tidligere en moderat, venstreorientert profil, men har på 2000-tallet gått kraftig mot høyre.Wochen Zeitung er også populær, og har en mer radikal agenda med særlig fokus på miljøvern.[30]
Kriminaliteten i Sveits er relativt lav. Trenden de siste[når?] 10 årene er en moderat oppgang. Omtrent 79 av 100 000 sveitsere sitter i fengsel, noe som er i samme størrelsesorden som i nabolandene.[trenger referanse]
Sveitsisk kultur har naturlig nok vært påvirket av de større nabolandene, og Sveits har både eksportert og importert kulturpersonligheter opp igjennom historien. Spesielt var det mange som flyktet fra de tyske og italienske fascistregimene på 1920- og 1930-tallet, blant disse varIgnazio Silone,Thomas Mann,Stefan George ogHermann Hesse.
Det gir på mange måter lite mening å snakke om én sveitsisk kultur, og de kulturelle skillelinjene følger i stor grad de etniske og språklige skillene. Likevel har de forskjellige delene av landet mange felles tradisjoner som binder dem sammen og skaper en felles nasjonalfølelse.
Den mest kjente sveitsiske musikkformen erjodling. Denne musikkformen oppstod sannsynligvis som en kommunikasjonsmetode mellom fjelltopper, og ble senere en del av kulturarven i Alpeområdet. Jodling kan grovt sett deles inn i to hovedgrupper:Juchzin er korte rop med meningsinnhold, mensNaturjodel er synging av en melodi uten tekst.
Alpehornet er et klassisk sveitsisk instrument. Alpehornet er et flere meter langt blåseinstrument, tradisjonelt sett laget av ett eneste langt trestykke. Alpehornet har inspirerte flere klassiske musikkverker, blant annetRossinis operaWilhelm Tell ogBrahms' første symfoni.
Den sterkeste eksportartikkelen i sveitsisk litteratur er bøkene omHeidi avJohanna Spyri, utgitt første gang i 1880 og i 1881. Bøkene er filmet flere ganger, blant annet medShirley Temple i 1937, og som TV-serienHeidi i 1978.
Det er naturlig å dele inn den sveitsiske litteraturen etter språk, og skille mellom tysk, fransk, italiensk og retoromansk litteratur. Siden de tre førstnevnte språkene også tales i større naboland gir det liten mening å sette et skarpt skille mellom for eksempel sveitser-tysk litterær tradisjon og annen tysk litteratur. Et eksempel på dette er hvordan den tyske poetenFriedrich Schiller skrev om den sveitsiske nasjonalheltenWilhelm Tell i 1804.
Det tyske språket har lange tradisjoner i skriftlig bruk i Sveits.Pasjonsspill hører til den eldste skriftlige tradisjonen; det eldste tyske påskespillet ble skrevet i klosteret Muri i 1250, og det eldste julespillet noe senere iSt. Gallen. ManuskriptetCodex Manesse ble skrevet iZürich på starten av 1300-tallet, og er en viktig kilde til kunnskap om datidens kjærlighetssanger. På 1500-tallet forfattetGilg Tschudi verketChronicon helveticum, et historieverk om tidlig sveitsisk historie. Andre viktige, sveitsertyske forfattere erFriedrich Dürrenmatt,Max Frisch,Jeremias Gotthelf,Gottfried Keller ogConrad Ferdinand Meyer.
En sveitsiskostefondue. Kjelene med sveitsiske flagg avslører at akkurat disse nok er ment for turister.
Blant tradisjonelle sveitsiske matretter finner man blant annet den sveitsertyskerösti, og de fransksveitsiskeostefonduene. Rösti er sprøstekte, skrelte poteter, som stekes i enten olje eller smør, alt ettersom hvor i landet man befinner seg. En ostefondue (fra franskfondre, å smelte) består av oppvarmede osterester som man dypper brødbiter eller lignende i. Osteretten kan gjerne bli tilsatthvitvin. Den lokale skikken sier at dersom man mister brødbiten sin i gryten må man spandere neste runde med drikke.
Sveits' mange innsjøer gjør at fisk er svært populært. Genèvesjøen er kjent for sinomble chevalier (røye), dessuten erabbor ogsik populære matfisker.
Av kjøttretter går det mye ipølser, gjerne i kombinasjon med rösti. Dessuten er kalvekjøtt satt pris på, ogZürich er kjent forGeschnetzeltes Kalbsfleisch, tynne stykker kalv i rømmesaus. IBern har manRippli, en gryterett basert på svineribbe.
Når det gjelder drikke har Sveits forskjellige tradisjoner i de tysktalende og fransktalende delene. I de tyske delene går det mest iøl, og som i Tyskland er den lokalpatriotiske tilknytningen til det lokale bryggeriet stor. SiderenSauermost er også populær i de tyske kantonene (den alkoholfrie varianten kallesSuessmost). I de franske delene av Sveits er imidlertidvin mer populært, da spesielt de lokale hviteFendant-variantene. Av rødvin går det mest iPinot Noir ogMerlot.
Avbrennevin finnes det mange mørke, fruktbaserte typer. En kjent sveitsisk likør erAppenzeller Alpenbitter, laget av essensen av 67 forskjellige blomster og planter. I de franske kantonene drikkes det myeDamassine, basert på tørkede plommer.Absinth ble oppfunnet i Sveits.
Mange kakeoppskrifter forbindes med Sveits, blant annet gjelder det Birnbrot,Carac og nøttekaken Bündner Nusstorte.
Idrett er en integrert del av sveitsisk dagligliv. Sveitsisk idrett er samlet i paraplyorganisasjonen Swiss Olympic (som på tross av navnet ikke bare arbeider med sport knyttet opp imot olympiske leker). Swiss Olympic består av 82 underforbund, som igjen består av 22 600 idrettslag. Totalt deltar 2,8 millioner sveitsere i organisert idrett.[31]
Skisport, og spesieltalpint, er svært populære idretter i Sveits. Sveitsiske alpinister har hatt stor internasjonal suksess, og best erVreni Schneider med 55 verdenscupseire og 5 OL- og VM-gull i perioden 1989–1995. Andre kjente alpinister er allrounderenPirmin Zurbriggen, den tidligere storslalåmspesialistenMichael von Grünigen, utforkjørerenBruno Kernen og allrounderenPaul Accola.
Ishockey er også en populær idrett i Sveits. Det sveitsiske ishockeyforbundet har 320 registrerte klubber og 25 000 registrerte spillere.[32]De har vært medlem avDet internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) siden dets opprettelse i 1908, og forbundet har dessuten sitt hovedkontor iZürich. Det sveitsiske landslaget er blant de beste i verden, og spiller i elitedivisjonen i VM. De har vunnet en bronsemedalje i OL, ti bronse- og en sølvmedalje i ishockey-VM, og gullmedalje i ishockey-EM i 1926, 1935, 1939 og 1950.
Av sommeridretter erfotball den mest populære, og de siste årene har ogsåherrelandslaget hatt gode internasjonale resultater. Etter å ha slåttTyrkia i kvalifiseringen gikk Sveits videre tilVM i 2006, der de røk ut i åttendedelsfinalen etter et straffedrama motUkraina. Som vertsnasjon tilEM i 2008 (sammen med Østerrike) var Sveits automatisk kvalifisert.
For mange er den mest kjente sveitsiske idrettsutøverenRoger Federer, verdenséner itennis. Federer har en rekke tennisrekorder, og har også fått mye oppmerksomhet for sitt arbeid forUNICEF og vanskeligstilte barn.[33]
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern avimmateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
Mesmer, Beatrix; Im Hof, Ulrich.Geschichte der Schweiz und der Schweizer. Basel: Schwabe, 2004.ISBN 3-7965-2067-7
Steinberg, Jonathan.Why Switzerland?. Cambridge: Cambridge University Press, 1996.ISBN 0-521-48170-8
Zimmer, Oliver.A contested nation : history, memory and nationalism in Switzerland 1761-1891. Cambridge: Cambridge University Press, 2003.ISBN 0-521-81919-9
Politikk
Charnley, Joy; Pender, Malcolm; Wilkin, Andrew (red).25 years of emancipation? : women in Switzerland, 1971-1996. Bern: Peter Lang, 1998.ISBN 3-906759-65-2
Church, Clive H.The politics and government of Switzerland. Basingstoke: Palgrave Macmillan, 2004.ISBN 0-333-69277-2
Kultur
Norberg-Schulz, Christian.1291-1991 Sveits 700 år : fasetter fra en livlig kultur. Oslo: Den sveitsiske ambassade, 1991.
Gstöhl, Sieglinde.Reluctant Europeans : Norway, Sweden, and Switzerland in the process of integration. Boulder, Colo.: Lynne Rienner, 2002.ISBN 978-1-58826-036-9
Forsvar
Milivojević, Marko; Maurer, Pierre (red).Swiss neutrality and security : armed forces, national defence and foreign policy. New York: Berg, 1990.ISBN 0-85496-608-0
.jpg)
.jpg)
