Svart nasjonalisme er en politisk, religiøs og kulturell idéretning som hadde sin gullalder mellom 1850 og 1925 blantafroamerikanere iUSA, og som fremdeles lever i organisasjoner som den islamskeNation of Islam, den jødiskeThe African Hebrew Israelites of Jerusalem, irastafarianismen og i ulike kristne menigheter. Marcus Garvey og hans organisasjonUniversal Negro Improvement Association 1914 er sentral i historien om svart nasjonalisme.
Da den svarte nasjonalismen vokste fram var det for å skape stolthet blant afroamerikanerne over sin egen opprinnelse, og en vilje til å skape og definere sine egne liv og sin egen historie. Synspunkt som at «Gud er svart», «Jesus var en farget mann» og «Moses ble reddet av en negerkvinne» var blant erklæringene som ble fremsatt for å gjenvinne historien. Et vanlig synspunkt er at afroamerikanernes slavekår i Nord-Amerika kan sammenlignes med det gammeltestamentlige israelsfolkets trelldom i Egypt.
Interessen for keiserHaile Selassie og detetiopiske kongeriket er en hovedsak i rastafari-bevegelsen, men også andre afroamerikanske bevegelser var opptatt av kroningen i 1930, og av den eneste staten i Afrika som aldri hadde bli kolonialisert.
Noen retninger innenfor svart nasjonalisme var separatistiske, og kravet om en selvstendig stat for afroamerikanere ble fremmet av mange.[2] Andre arbeidet dels for utvandring til Liberia, Etiopia eller Israel.
Svart nasjonalisme har aldri fått bred oppslutning blant USAs svarte, noe som både kan forklares med at bevegelsene rendyrker medlemmenes identitet utfra hudfargen som viktigste identitetsmarkør, og med det ekstreme potensialet i de religiøse doktrinene[1].
Selv om det er betydelig forskjell mellom det hvite middelklassens ønske om å bevare status quo, og den svarte nasjonalismens ønske om en gjennomgripende samfunnsreform, er det også pekt på[3] at det kan være relevant å se på svart nasjonalisme som en analogi og respons til USAscivil religion. Det er flere paralleller mellom den hvite protestantiske samfunnsreligionen og svarte nasjonalistiske religioner: begge fokuserer på at man er et klart definert folk, som står i en særstilling overfor Gud, og både den første innvandringen med skipetMayflower ogslavetransporten tolkes som analogier til det gammeltestamentlige israelsfolkets historie.[1]