Svalbards beliggenhet i forhold til Norge og Europa.Fra fuglefjellet Stappen på sørspissen av Bjørnøya.Svalbards geologi. Innfelt: Jan Mayen og Bjørnøya. G = Silurske granittfelt.Kull brytes i felt fra kritt-jura og senere, i det sentrale området (rødt, rosa). Dette omfatter bl.a Longyearbyen, Svea, Grumant og Barentsburg. Det har også vært brutt kull i lag frakarbon ved Pyramiden (lys gul).
Svalbard er en norsk øygruppe iArktis. Øygruppen ligger nord for Fastlands-Europa, omtrent midt mellom Fastlands-Norge ogNordpolen.
NavnetSvalbard er avnorrøn opprinnelse, og er blitt utlagt som «kjølig kant»; «kjølig side» eller «den kalde kysten». Ordet finnes i flere islandske årbøker fra 1100-tallet.[2]
Øyene ble først tatt i bruk som en hvalfangstbase i det 17. og 18. århundre, men ble etter hvert forlatt. I begynnelsen av det 20. århundre begynte gruvedriften etter kull, noe som førte til at flere samfunn ble etablert på øygruppen.Svalbardtraktaten av9. februar1920 anerkjenner norsk suverenitet, og med Svalbardloven av 1925[3] ble øygruppen en fullstendig del av kongeriket Norge. Grunnlaget for innlemmelsen av Svalbard i Norge var de mangeårige ekspedisjonene til øygruppen ledet avAdolf Hoel. Svalbardloven etablerte også Svalbard som en økonomisk frisone og endemilitarisert sone.[4][5] I dag erStore Norske Spitsbergen Kulkompani og det russiskeTrust Arktikugol de eneste gjenværende gruveselskapene som driver kulldrift på Svalbard. Forskning og turisme har blitt viktige tilleggsnæringer i tillegg tilUniversitetssenteret på Svalbard ogSvalbard globale frøhvelv. Ingen veier forbinder bosettingene, og det blir i stedet bruktsnøskuter, fly og båter som transportmiddel.Svalbard lufthavn, Longyear er den viktigste kommunikasjonsporten til resten av verden.
Øygruppen har et arktisk klima, men med betydelig høyere temperaturer enn andre områder på samme breddegrad.Floraen drar nytte av den lange perioden medmidnattssol for å kompensere formørketiden. Svalbard er yngleplass for store mengder sjøfugl, men er også hjem for isbjørn, fjellrev, reinsdyr og marine pattedyr. Sju nasjonalparker og tjuetre naturreservat dekker to tredeler av øygruppen, og beskytter i stor grad den urørte og veldig skjøre naturen som preger Svalbard. Seksti prosent av øygruppen er dekt av isbreer, og øyene har mange fjell og fjorder.
Svalbard er en øygruppe mellom Polhavet, Barentshavet, Grønlandshavet og Norskehavet, som utgjør den nordligste delen av Norge.[6] Svalbardtraktaten definerer Svalbard som alle øyer, holmer og skjær mellom 74° og 81° nordlig bredde, og mellom 10° og 35° østlig lengde.[7] Det totale landarealet er 61 022 km², og domineres av øyaSpitsbergen som utgjør mer enn halvparten av øygruppen, etterfulgt av Nordaustlandet og Edgeøya. Alle bosetningene ligger på Spitsbergen, med unntak av meteorologiske stasjoner på Bjørnøya og Hopen.[6] Etter at Svalbardtraktaten trådte i kraft, gjorde den norske stat krav på alle landområder som ikke tidligere var gjort krav på, hele 95,2 % av øygruppen. Store Norske Spitsbergen Kulkompani eier 4 %, det russiske gruveselskapet Trust Arktikugol eier 0,4 %, mens private eier 0,4 %.[8]Fiskevernsonen ved Svalbard utgjør803 993 km².
Svalbard ligger i det nordvestlige hjørnet av deneurasiske platen. I sør og øst er havbunnen relativt grunn, med 200–300 meter, mens i nord og vest faller havdybden til om lag 4 000 meter. Nord for Svalbard finner man pakk-is og nordpolen. Den russiske øygruppen Franz Josefs land og Novaja Semlja ligger i øst, mens Grønland ligger vest for Svalbard.[9]
Plasseringen nord forpolarsirkelen gjør at Svalbard opplever bådemidnattssol om sommeren ogmørketid om vinteren. Ved 74° nord varer midnattssolen 99 dager og mørketiden 84 dager, mens ved 81° nord er de respektive tallene 141 og 128 dager.[10] Longyearbyen har midnattssol fra 20. april til 23. august, mens mørketiden varer fra 26. oktober til 15. februar.[7] Om vinteren kan fullmåne, i kombinasjon med lys reflektert fra snø, gi ekstra lys.[10]
Isbreene på Svalbard dekker 36 502 km², eller 60 %, mens 30 % er bart fjell og 10 % er vegetasjon.[11] Den største isbreen erAustfonna (8 412 km²) på Nordaustlandet, fulgt avOlav V Land ogVestfonna. Om sommeren er det mulig å stå på ski fra Sørkapp i sør, til nordsiden av Spitsbergen, med bare få flekker som ikke er dekket av snø eller isbre. Kvitøya er 99,3 % dekket av isbreer.[12]
Spitsbergen lå frakambrium viadevon og videre klemt mellomLaurentia ogSiberia, og ble formet avden kaledonske fjellkjedefolding. Den kaledonske foldingen skjedde trolig for 450 – 440 millioner år siden, altså i senordovicium[16], basert på studier avNy-Friesland ogNordaustlandet. Hele vest- og nordkysten er preget av denne foldingen (her kalt Hecla-Hoek-provinsen), med noe nyere, muligvariskisk fjellkjedefolding i sørøst. De kaledonske fjellene tilhører antakelig denLaurentiske kontinentalplaten. Fjellene i øst er høyest. Midtpartiet, et 100 km bredt belte fra sør til nord på øya, er engraben som sank ned under platetektonisk aktivitet i devon-perioden. Den nordlige delen av grabenen forble devonsk, mens den sørlige delen fra Isfjorden og nedover ble dekket av hav og yngresedimenter langt senere, mange av dem frakvartær ogtertiær.Bockfjorden, som er en sidefjord avWoodfjorden i nordvest, harvarme kilder som en rest av tidligere tidersvulkanisme. Området ligger i forkastningsgrensen mellom det vestlige Hecla Hoek-beltet og den devonske grabenen.
Det er rikelig medfossiler i midtpartiet, bl.a 135 millioner år gamle musling- og blekksprutskall frajura, 100 millioner år gamle avtrykk avdinosaurer, og 65 millioner år gamle plantefossiler og kull fratertiær. Fossiler av dinosaurer er funnet i f.eksFestningen geotopvernområde som ligger ytterst ved Isfjorden på grensen mellom de yngre midtmassene og de kaledonske dekkene i vestbeltet.
I midtbeltet er det dannetkull av plantemateriale - forkullet sumpskog frakritt, og forkullettorv fra tertiær som er ca. 65 millioner år gammel. Dette er blant de yngste kulleiene vi kjenner til (kull forbindes andre steder oftest med det langt eldrekarbon-perioden). I dagens kullfelt er det lag fra kritt og jura som utnyttes (rose og rødt på kartet til høyre), mens gruveforekomsten iPyramiden tilhørte langt eldre lag frakarbon (lys grønt på kartet til høyre). Kullagene er horisontale vedLongyearbyen som ligger midt i grabenen, men vertikale vedBarentsburg ogSveagruva som ligger i hnhv vest- og østgrensen av grabenen. Det har vært leting etter olje siden 1960-tallet, men det er ikke gjort drivverdige funn.
Svalbard har tundraklima. Den røde linjen angir temperaturen, mens de blå søylene viser nedbørmengden.
Svalbard har tundraklima med et sterkt maritimt preg. En liten gren av Golfstrømmen holder vestkysten av Spitsbergen åpen for skipsfart i sommersesongen, og gjør dette til det nordligste isfrie området i verden. Om sommeren ligger temperaturen stort sett på plussiden, med en gjennomsnittstemperatur på 6 °C. Det er lite nedbør, men fuktig luft fra havet kan gi tåke og lett duskregn. De indre fjordområdene har et svært tørt klima; Svalbard lufthavn har lavest normal årsnedbør av norske nedbørstasjoner med kun 190 mm i året. Vinteren på Svalbard er mild, beliggenheten tatt i betraktning. Februar er vanligvis den kaldeste måneden med en gjennomsnittstemperatur på −12 til −17 °C.Bjørnøya, som også regnes som del av Svalbard, har gjennomsnittstemperatur på bare −8 °C i kaldeste måned. De seneste årene har vært betydelig mildere, opp til 5 °C varmere årsgjennomsnitt. Svalbard er dermed den delen av Norge hvor temperaturen stiger raskest, noe som stemmer med klimaforskernes modeller for framtidens klima. I Longyearbyen er detmidnattssol fra 19. april til 22. august, og mørketid fra 27. oktober til 15. februar.
Svalbard hararktisk natur og et relativt sett artsfattig planteliv.Golfstrømmen fra sør sørger for et klima som i det hele tatt muliggjørplantedekke, og det er om lag 165-170karplanter på øygruppen - mange av dem rundt Isfjorden samt mer generelt i vest og sør. Av karplantene er 50 på rødlista, hvorav 17 arter er kritisk truet og ytterligere 20 arter truet eller sårbare. Det er videre om lag 370 artermoser, 700sopparter, 600 arter avlav og 750alger på land og i vann.[17] Det finnes ikke trær på Svalbard, men det finnesdvergbjørk,polarvier ogmusøre, som regnes som lave tresorter.
En telling utført i 2004 konkluderte med at det var mellom 1900 og 3600 isbjørn i Barentshavsområdet.[19]Kart over verneområdene på Svalbard. Svarte tall 1 - 7 = nasjonalparker. Oransje tall 1 - 15 = fuglereservater. Røde navn = naturreservater. FG = Festningen geotopvernområde. Se de respektive tall ved navn på verneområder i tabellene til venstre.Fjæreplytten er en vanlig fugl iAdventfjorden og ellers på Svalbard.
Kart over Spitsbergen med oversikt over bosetningene.Ny-Ålesund om sommeren.
Øygruppen befolkes av i hovedsak nordmenn (2 459 er bosatt i Longyearbyen ogNy-Ålesund, mai 2021) i Longyearbyen ogslavere – i hovedsakukrainere ogrussere (ca. 500) – iBarentsburg, hvorav de fleste overvintrer. Likevel er 40 nasjonaliteter representert i Longyearbyen. IHornsund er det enpolsk forskningsstasjon.
Bortsett fra bosetningene påSpitsbergen er det også fast bosetning i form av norsk meteorologisk personell påBjørnøya ogHopen.
Svalbard er første gang nevnt i islandske annaler (Skálholtsanal nedtegnet i 1350) for1194 med den korte kommentaren «Svalbarði funðinn» (Svalbard funnet) som ikke ble utdypet nærmere. Det er usikkert om dette varSpitsbergen, østkysten avGrønland litt nord for Island ellerJan Mayen. I den islandskelandnåmsboken fra1200-tallet er Svalbard også nevnt, men det er usikkert om dette er det samme som dagens Svalbard. I landnåmsboken står det «fra Langanes på nordsiden av Island er fire døgrs hav til Svalbard nord i Havsbotnen».[21][22][23][24] 17. juni1596 gjenoppdagetfrisisk-nederlandskeWillem Barents øyene da han forsøkte å finne en rute gjennomNordøstpassasjen til Kina. Barents kom først til en øy der de kom i kamp med Isbjørn og kalte øya for Bjørnøya og deretter Vest-Spitsbergen som ble gitt nederlandsk navn etter formen på fjellene. Barents og hans følge var ikke sikre på om Spitsbergen var en øy eller en del av fastlandet.[21][25][26] På 1600-tallet gjennomførte nederlendere de første overvintringene.[22] På 1600-tallet gjordeDanmark-Norge og Storbritannia krav på overhøyhet; mens Nederland, Frankrike og Spania krevde rett til fiske og fangst. Etter overbeskatning av hval og hvalross mistet Svalbard betydning og ble på 1800-tallet betraktet somterra nullius (land som ikke tilhører noen).[25] I 1671 gjorde den tyske legenFriedrich Martens nøyaktige observasjoner av øygruppensflora ogfauna.
Fra1890-årene da Norge ble bedt om å gjøre krav på øygruppen, tok det 30 år før Norges regjering tildels motvillig til slutt godtok et fransk utkast til traktat ved Paris-konferansen i 1920. Den17. juli1925 ble loven om Svalbard sanksjonert avKongen i statsråd, og 14. august samme år ble øygruppen Svalbard offisielt overtatt av Norge.[22] En av grunnene til at dette lyktes, var at norske forhandlere kunne vise blant annet til forskningsinnsatsen til den ungerealfagstudentenHanna Resvoll-Holmsen. I 1907 og 1908 utførte hun et pionerarbeid om plantelivet på Svalbard. En som spesielt støttet henne, var fyrstAlbert I av Monaco, som inviterte henne til åpningen av detoseanografiske museum i Monaco i 1910. Her ble hennes Svalbard-forskning også publisert. Resvoll-Holmsen ble senere professor ved universitetet i Oslo, og var avgjørende for fredningen avSjoa ogGjende.[27]
Flere av polarekspedisjonene brukte Svalbard som utgangspunkt, blant annet de som ble ledet avRoald Amundsen ogUmberto Nobile.
På slutten av1930-tallet gjennomgikk den norske bergdriften en omfattende utbygging og Svalbard-budsjettet gikk med årvise overskudd. Det vitenskapelige forskningsarbeidet ble videreført. Likevel ble det ikke funnet midler til isbryter for øygruppen.
EtterTysklands angrep påSovjetunionen den22. juni1941 ble alle mennesker evakuert fra Svalbard med britiske krigsskip, russerne til Russland og nordmennene tilStorbritannia. Samtidig ble alle strategiske objekter (bl.a. kull- og oljelagre, kraftstasjoner, radiostasjoner) destruert. Norske styrker ble stasjonert i Longyearbyen, Barentsburg og Svea. 8. september 1943 ble den beskjedne norske garnisonen på Svalbard angrepet av en massivt overlegen tysk styrke anført av slagskipet Tirpitz. Det kom til et kort, men kraftig slag ved Barentsburg der en liten gruppe norske soldater ytet et innbitt forsvar. Ni nordmenn ble drept i trefningen, én døde under fangetransport til Tyskland. I alt falt 25 nordmenn i tjeneste på Svalbard under den 2. verdenskrig.
Sovjetunionen fremsatte i1944 krav om at Svalbard skulle bli et norsk-sovjetiskkondominium (felleseie) og atBjørnøya skulle bli sovjetisk. Senere ble kravene avstått.
Den1. juni1973 vedtok regjeringen å opprette trenasjonalparker, to størrenaturreservater og 15 fuglereservater på øygruppen. Norges miljøengasjement på Svalbard har vært svært omfattende.
I desember1978 ble Svalbard tilknyttet det automatiske rikstelefonnettet.NRK TV startet den22. desember1984 som det første europeiske kringkastingsselskap ordinære direktesendinger av et riksdekkende TV-program ved å knytte Svalbard til riksnettet oversatellitt.
I november2001 ble det første lokalstyret på Svalbard valgt.
Den1. februar2004 ble Svalbard tilknyttet fastlandet via tofiberoptiske sjøkabler. Bakgrunnen for legging av kablene varNorsk romsenters ønske om å tilby kundene en bedre, raskere forbindelse mellom satellittstasjonenSvalSat og resten av verden.De to1 400 km lange, uavhengige strekkene som ble lagt langs havbunnen mellomLongyearbyen ogHarstad i tidsrommet21. juli til15. august2003, består av til sammen 32fiberoptiske enkeltkabler med 40forsterkere og en samlet kapasitet på 40Gbits/s.
Norge ratifiserte den2. juni2006 entraktat medDanmark for delelinjen av kontinentalsokkelen og fiskerisonene mellomGrønland og Svalbard.
Den20. mars2015 kl 11:11 på formiddagen, var det totalsolformørkelse over det meste av Svalbard.[28] Unntatt var østlige halvpart av Edgeøya, Kong Karls land, Hopen og Kvitøya. Bjørnøya falt også utenfor totalskyggen. Sentrallinjen krysset innover Svalbard vedKapp Linné ytterst i Isfjorden, gikk nordøstover og krysset omtrent ved midten av Wijdefjorden og gikk deretter ut i havet vedHinlopenrenna. Denne formørkelsen var ellers total bare overFærøyene, resten av totalsonen gikk over hav eller over pol-isen omtrent til Nordpolen.
Sommeren2015 blePer Gustav Porsanger sammen med sine tonewzealandske venner, Tara Mulvany og Jaime Sharp, de første som noensinne har padlet ikajakk rundt Spitsbergen, Nordaustlandet, Barentsøya og Edgeøya i løpet av én sammenhengende tur.
21. desember 2018 bleSpareBank 1 Nord-Norges filial i Longyearbyen ranet av en 29 år gammel russisk turist.[29] Gjerningsmannen ble pågrepet i sentrum av Longyearbyen kort tid etter.[30] Han var bevæpnet med en rifle under ranet og fikk med seg 70 000 kroner.[31] Han skal ha beklaget seg til de ansatte under ranet og hevdet at de ville få tilbake pengene.
«Fare for isbjørn»-skiltet er særegent for Svalbard. Nyere skilt med hvit isbjørn på sort bakgrunn.
Svalbard er en fullverdig del avNorge, har ikke selvstyre og er ikke etbiland.Sysselmesteren er statens øverste representant på Svalbard og utøver også politimyndighet. Ettersvalbardloven§ 2 gjelder norskprivatrett,strafferett ogprosessrett på Svalbard, når ikke annet er fastsatt i loven. Norskeoffentligrettslige lover gjelder ikke med mindre loven bestemmer dette. Svalbard har ingenkommuner og utgjør ingen del av etfylke, men det er innførtlokalstyre iLongyearbyen. Derfor har Svalbard ingenvalgkretser for fylkes- og stortingsvalg, og velgerne må derfor stemme ut fra sin tilhørighet på fastlandet.
Svalbard har egetSkattekontor, og egen Skatteklagenemnd valgt av Lokalstyret. Skatt Nord i Tromsø er hovedkontor. Skattlegging på Svalbard skjer etter Svalbardskatteloven[32][33]
Fem generelt aksepterte prinsipper følger av traktaten:[35]
Norge har full suverenitet så sant denne ikke er eksplisitt begrenset i traktaten
Fri adgang og opphold for borgere av signatarstatene
Alle tilhørende signatarstatene har lik rett til næringsvirksomhet
Skatter og avgifter skal bare brukes lokalt (Norge kan ikke kreve inn mer enn det som er nødvendig for lokale behov)
Svalbard skal ikke brukes i krigsøyemed (Norge anser at dette ikke er til hinder for forsvar av øyene eller for sporadiske besøk av militære skip eller fly)
Svalbardtraktaten slår fast Norgessuverenitet, men at alletraktatparter skal halik rett til fiske og fangst i disse områdene og i deres territoriale farvann, men likevel bare innenforterritorialgrensen på tolvnautiske mil. Hensikten med traktaten er å sikre Svalbards utvikling og en fredelig utnyttelse av naturressursene der.
Et viktig moment ved suverenitetsbegrepet er den betydning det tillegges ved tolkning av internasjonale avtaler. Det er således et vanlig akseptert prinsipp for traktatfortolkning at bestemmelser som innebærer en begrensning av suvereniteten skal tolkes innskrenkende. Ved Svalbard-traktaten er Norges suverenitet over Svalbard anerkjent en gang for alle. De traktatbestemmelser som på visse punkter gir påbud om hvordan Norge skal utøve denne suverenitet, skal prinsipalt fortolkes etter sin rimelige ordlyd. I tvilstilfelle skal den forståelse som innebærer den minste begrensning på norsk myndighetsutøvelse gjelde. De vilkår som er fastsatt i traktaten, er å regne som unntak fra hovedbestemmelsen om full og uinnskrenket suverenitet.
Svalbardtraktatens artikkel 1 gir Norge den fulle og uinnskrenkede suverenitet over øygruppen, og traktaten gir ikke grunnlag for noen generell innskrenkning av Norges suverenitet. Der ikke annet er særskilt fastslått i traktaten, har Norge full rådighet i samsvar medfolkerettens alminnelige regler.
Som en følge av kulldriften på Svalbard og den strategiske beliggenheten har Svalbard meget gode telekommunikasjons-forbindelser med omverdenen. Her fra Isfjord radio. Foto: K.A.Gallis.
Norges suverenitet er begrenset på en slik måte at enhver fysisk eller juridisk person fra statene som har undertegnet Svalbardtraktaten har rett til å drive næringsvirksomhet, jakt og fiske på øyene og i deres territorialfarvann. Traktaten kan derfor på disse områdene sammenlignes med avtalen som gir nordiske borgere rett til å flytte innen denordiske land, avtalen om fri flyt av arbeidskraft innenDen europeiske union,Schengenavtalen og avtalen mellomUSA ogDe forente nasjoner omFN-bygningen iNew York.[38] Svalbardtraktaten er derfor ikke unik i verdenssammenheng.
Kun stater som har tiltrådt traktaten kan kreve særlige rettigheter for sine borgere, selskaper o.l. Stater som ikke er part til traktaten og deres private rettssubjekter har ikke rettigheter etter traktaten.
Oversikt over land som har signert Svalbardtraktaten.
Svalbardtraktaten medfører visse nærmere angitte begrensninger for norsk myndighetsutøvelse, særlig med sikte på ikke-diskriminering på enkelte områder mellom borgere og selskaper av stater som er part i traktaten. Kravet om likebehandling var en videreføring avterra nullius som gjaldt til da.[25]
Bestemmelser om ikke-diskriminering finnes i artikkel 2 om lik rett til fiske og jakt på Svalbard, artikkel 3 om lik rett til adgang og opphold på Svalbard uansett formål og til uhindret å drive all slags maritim-, industri-, bergverks- og handelsvirksomhet på like fot, samt artikkel 7 om likebehandling når det gjelder erverv, utnytting og utøvelse av eiendomsrett og bergverksrettigheter.
Kravet til likebehandling medfører forbud mot diskriminering på de nevnte områder begrunnet i nasjonalitet og nasjonal tilhørighet. Det vil si at andre traktatparters borgere, selskaper o.l. ikke må stilles dårligere ennnorske borgere. Det kan heller ikke diskrimineres mellom borgere av andre traktatparter. Bare den stat som mener å være utsatt for en krenkelse, kan gjøre noe krav eller klage gjeldende på folkerettslig grunnlag.
Vilkåret om ikke-diskriminering på grunnlag av nasjonalitet («like rett») er ikke til hinder for forbud mot og regulering av aktiviteter. Vilkåret innebærer heller ikke noe forbud mot forskjellsbehandling begrunnet i andre objektive kriterier enn nasjonalitet.
Forvaltning av plantelivet på Svalbard er Norges ansvar.
Norge har som suverenitetsinnehaver på Svalbard både en oppfordring og en rett til å forvalte området i tråd med traktatens prinsipper bl.a. om forvaltning av plante- og dyrelivet. Svalbardtraktaten forutsetter at Norge benytter sin alminnelige lovgivningsmyndighet også når det gjelder saksområder der traktaten stiller særlige vilkår for visse typer næringsvirksomhet, og setter etterlevelse av stedlige lover og forskrifter som betingelse for utøvelsen av de rettighetene som er fastsatt i traktaten.
Vilkåret om ikke-diskriminering gjelder for de næringsgrener som er særlig oppregnet i traktaten. Når det gjelder annen form for virksomhet, gir ikke traktaten noen særlige rettigheter til andre traktatparters borgere. Dette innebærer at tiltak på områder som ikke er særskilt oppregnet i traktaten og som tilgodeser norske borgere eller på annen måte skiller mellom traktatparters borgere, kan gjennomføres uten hinder av Svalbardtraktaten.
Traktatpartenes borgere og selskaper har i dag etter Svalbardtraktaten ingen særstilling til å drive forskning på Svalbard. Traktatens artikkel 5 annet ledd fastsetter at det ved overenskomst skal kunne treffes bestemmelser om vilkårene for å drive vitenskapelig forskning på Svalbard. Slik overenskomst foreligger ikke. Så lenge slik overenskomst ikke foreligger, er det norske myndigheter som i kraft av suverenitetsutøvelsen treffer bestemmelser om forskning.
Butikkprisene i Longyearbyen er lavere enn på fastlandet på grunn av det lave skatte- og avgiftsnivået.
Svalbard har et lavereskattenivå enn Fastlands-Norge, og heller ikkemerverdiavgift. Den norske stat har ikke anledning til å overføre skatteinntekter på Svalbard til fastlandet, og alle inntekter må derfor brukes på øyene. Skattenivået skal kun dekke Svalbards behov, og kan ikke være høyere enn at disse behovene blir dekket.[39]
Som en følge av den lave skatten er en del varer betydelig rimeligere i butikkene på Svalbard sammenlignet med fastlandet. Matvarer er imidlertid ofte dyrere enn på fastlandet på grunn av høye transportkostnader.
Betaling for offentlig tjenestetilbud omfattes ikke av begrensningen i Svalbardtraktaten artikkel 8 annet og tredje ledd. For offentlig tjenestetilbud kan det kreves betaling når det foreligger hjemmel for dette. Privat tjenestetilbud omfattes heller ikke og betaling kan kreves i henhold til avtale.
I henhold til Svalbardtraktaten artikkel 9 har Norge forpliktet seg til ikke å opprette eller tillate opprettet noen flåtebase på Svalbard eller å anlegge noen befestning der og Svalbard må aldri nyttes i krigsøyemed.[39]
Bestemmelsen hindrer bare oppretting av faste flåtebaser eller befestninger. Underannen verdenskrig var en norskgarnison stasjonert på Svalbard, uten at dette var i strid med bestemmelsene i traktaten. Garnisonen skulle forhindre at andre nasjoner handlet i strid med forbudet om bruk av Svalbard i krigsøyemed. Etter krigen har norske krigsfartøy og militærfly besøkt Svalbard, men det har ikke vært stasjonert noen fast militær styrke der siden. Traktaten innebærer ikke noe totalforbud mot norsk militær aktivitet på Svalbard, og avholdelse avsesjon i forbindelse med militærtjeneste eller besøk av uniformert materiell eller personell er tillatt. Norge er imidlertid ikke avskåret fra å forsvare Svalbard i krig, og har full rett til å ivareta sin suverenitet over øygruppen.
Norges forvalting av Svalbardtraktaten fremgår også av en note til Sovjetunionen fra 30. november 1951, der Norge svarer på sovjets protest mot innlemmelse av Svalbard i NATOs forsvarsstruktur. Norge skriver her,
«I samsvar med de forpliktelser som Norge har påtatt seg gjennom (Svalbard)traktaten har den norske regjering ikke opprettet og den vil heller ikke opprette noen som helst militær befestning eller base innenfor Svalbardøygruppen eller Bjørnøya. Den vil heller ikke tillate at noen annen stat gjør dette.»
Norsk politikk har fokusert på en korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten, og har en restriktiv praksis når det gjelder norsk militær virksomhet på Svalbard. I praksis vil dette si at momenter som hyppighet, varighet, enhetens karakter og det reelle behovet for militær aktivitet må belyses og vurderes før tillatelse gis.
Svalbard lufthavn, Longyear, kan kun benyttes til sivil luftfart. Dette er en selvpålagt restriksjon i form av en erklæring fra 1971, Norge sendte til alle parter i Svalbardtraktaten, i forbindelse med bygging av flyplassen. I praksis blir flygingens formål vurdert, men fly med militære oppgaver får ikke benytte flyplassen. Erklæringen utelukker allikevel ikke at militære fly kan bruke flyplassen i forbindelse med sivile oppdrag.
Alle traktatparter og deres borgere har anledning til å benytte flyplassen, etter nærmere avtale med norske luftfartsmyndigheter. Norge ogSovjetunionen inngikk i 1974 en avtale om sovjetiske luftfartøyers bruk av flyplassen. Denne avtalen er fortsatt i kraft mellom Norge ogRussland, etter oppløsingen av Sovjetunionen.
Forbudet i traktaten er ikke til hinder for hyppige anløp av kystvaktfartøy på øygruppen. Det er heller ingen innvendinger mot at kystvaktens behov tas med i en totalvurdering av det fremtidige infrastrukturbehovet på Svalbard. Problemstillingen må ses i sammenheng med behovet for en ytterligere utbygging av beredskapen iBarentshavet og i områdene ved Svalbard. Nordområdene har fått økt betydning i ressurspolitisk, miljømessig og forskningsmessig sammenheng. For eksempel er forurensningsfaren i områdene økende. KystvaktskipetKV Svalbard, som stort sett opererer i Barentshavet, ivaretar kystvaktberedskapen på Svalbard.
Utenlandske militære enheter kan ikke komme til Svalbard uten særskilt tillatelse. Dette følger av alminnelige folkerettsregler og er ikke særskilt omtalt i traktaten.
Den viktigste virksomheten på Svalbard i dag er forskning, knyttet til Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS),Norsk Polarinstitutt,EISCAT, og internasjonale forskningsstasjoner iLongyearbyen ogNy-Ålesund. Det forskes innen blant annet miljøovervåking, klima, økosystemer, meteorologi, glaciologi, arkeologi og geologi.
Svalbard er kjent for store forekomster avkull og både nordmenn og russere har drevet utvinning av kull her siden tidlig på 1900-tallet. I Longyearbyen er det etkullkraftverk som forbruker om lag halvparten av kullet som nå brytes iGruve 7. Et russisk-holdt kullkraftverk forsyner Barentsburg med strøm. Kullgruvedriften er i dag tredelt: vedSveagruva er det turnusdrift hvor bare ytterst få bor i selve tettstedet, resten pendler opp og ned fra Longyearbyen eller fastlandet med fly. I Longyearbyen er gruvedriften langt mindre, og de ansatte bor i selve Longyearbyen med familier. I Barentsburg er de ansatte fastboende på stedet, stort sett menn uten medbragt familie. Dette gir ulik grad av ringvirkninger og vekstmuligheter basert på gruvedriften på de tre stedene.
Barentsburg er den nest største bosetningen og ligger et stykke lengre ut i Isfjorden. Dette er den eneste russisk-ukrainske kolonien på Svalbard.Bydrifts kullkraftverk i Longyearbyen –Longyear Energiverk – er Norges eneste kullkraftverk.
Det er også lokalisert forekomster avjern,asbest ogsinkblende. Leteboringer etter olje og gass har særlig funnet sted innerst iBillefjorden, med funn på nesten en kilometers dyp. Funnene er inntil videre ikke ansett som drivverdige.
Turisme er viktig for Svalbard, om lag 60 000 turister fra hele verden besøker øygruppen hvert år med håp om å oppleve bl.a.midnattssol,isbjørn og det værhardeklimaet. I den senere tid har den kjente eventyrerenStein P. Aasheim hatt flere turer til Svalbard og også overvintret med familien i en fangsthytte påAustfjordneset (Spitsbergen). Turismen er i sterk vekst, med blant annetHurtigruten,Spitsbergen Travel ogBasecamp Spitsbergen som sentrale aktører. I2011 ble det vedtatt et skjerpet vernereglement for turismen. De mest besøkte stedene er Longyearbyen, Kongsfjorden og Magdalenefjorden. Det går sommerstid noen cruisefarter rundt hele øygruppen.
Energiforsyningen er todelt: Longyearbyen får all sin energi og elektrisitet fraBydrift sittkullkraftverk på Skjæringa –Longyear Energiverk. Dette får kullet sitt fra Gruve 7 ved Longyearbyen. Det er også etablert et kullkraftverk i Barentsburg. De andre tettstedene har kun kraftforsyning gjennom bruk av dieselaggregater.
Skattereglene med lav selskapsskatt har ellers medført oppretting av en del pro-forma-selskaper og eierselskaper for ulik forretningsdrift som ikke skjer på øygruppen, en utvikling som har skutt fart de siste årene.
Longyearbyen har både cruisehavn og stykkgodshavn, sistnevnte med rutetrafikk for gods til og fra Tromsø medM/S «Norbjørn». Det er også kullhavn i Longyearbyen og Svea for eksport til Kontinentet.
I2003 bygdeNorsk romsenter en 20 Gbit/s fiberkabel fraHarstad til Longyearbyen, og denne driftes avTelenor. Videre har Telenor doble 30–155 Mbit/s radiolinjeforbindelser til Barentsburg, Ny-Ålesund, Svea, Svalsat og Isfjord Radio. Kabelen gir grunnlag for fullt tilbud avinternett ogIPTV i Longyearbyen og Ny-Ålesund, samt mobiltelefoni, mobilt bredbånd,fjernsyn ogradiosendinger over hele den bebodde delen av øygruppen.
Det ermobildekning inkludert3G-kapasitet i Longyearbyen, Barentsburg og i store deler av Isfjorden og Adventdalen, Todalen, Reindalen og rundt Svea. I Longyearbyen finnes også dekning for4G. Det er derimot ikke dekning i Ny-Ålesund. Det er ved forskrift[40] radiotaushet[41] innenfor en radius av 20 km fra Ny-Ålesund sentrum, fordi det kan giinterferens for vitenskapelige måleapparater. I Barentsburg har både det russiske mobilselskapetMegafon og Telenor bygd ut dekning.
Maritim Radio har kystradiostasjoner på Bjørnøya, Hopen, Isfjord Radio, Kongsvegpasset (Kongsfjorden) og ved Bjørndalen like nord for Longyearbyen. Ved stasjonen på Isfjord radio ble det 18.september 2011 satt opp en ny sender som formidler isvarsler og værmeldinger for hele havområdet nord til Nordpolen.
Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) er et statlig selskap som skal gi studietilbud og drive forskning med utgangspunkt i Svalbards plassering i det høyarktiske området. Universitetssenteret er sammen med andre forskningsinstitusjoner lokalisert iSvalbard Science Center.
Svalbard globale frøhvelv er et lagringssted inne i fjellet i nærheten avLongyearbyen, som rommer inntil tre millioner forskjellige typerfrø fra hele verden. Svalbard globale frøhvelv ble åpnet i februar2007.
Svalbard har en viktig rolle i Norges forskning og måling av klimagassene og klimaendringene vi står overfor i dag.
^ab«Svalbard».World Fact Book. Central Intelligence Agency. 15. januar 2010. Arkivert fraoriginalen 8. februar 2012. Besøkt 28. mars 2012.
^ab«Svalbard». Norsk Polarinstitutt. Arkivert fraoriginalenBruk av|arkiv_url= krever at|arkivdato= også er angitt (hjelp). Besøkt 24. mars 2010.«Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. april 2010. Besøkt 4. mars 2011.CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
^Landnåmsboken. Aschehoug i samarbeid med Fondet for Thorleif Dahls kulturbibliotek og Det norske akademi for sprog og litteratur. 1997. s. 169.ISBN8203177530.
Arlov, Thor B. (1996).Svalbards historie (på norsk). Oslo: Aschehoug.ISBN82-03-22171-8.
Arlov, Thor B. og Arne O. Holm (2001).Fra company town til folkestyre (på norsk). Longyearbyen: Svalbard Samfunnsdrift.ISBN82-996168-0-8.
Fjærli, Eystein (1979).Krigens Svalbard. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
Fløgstad, Kjartan (2007).Pyramiden: portrett av ein forlaten utopi (på norsk). Oslo: Spartacus.ISBN82-430-0398-9 Sjekk|isbn=-verdien: checksum (hjelp).
Grøneng, Aud Elsa (206).Frå Svalbard til Odessa. Oslo: Det Norske Samlaget.*Tjomsland, Audun and Wilsberg, Kjell (1995).Braathens SAFE 50 år: Mot alle odds. Oslo.ISBN82-990400-1-9.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
.jpg)
