Surinam, offisieltRepublikken Surinam, er et land helt nord iSør-Amerika, som grenser tilAtlanterhavet i nord,Guyana i vest,Brasil i sør ogFransk Guyana i øst. Hovedstad erParamaribo. Landet var tidligerenederlandsk koloni, men ble selvstendig stat i1975. Surinam er medlem avCARICOM og regnes kulturelt som et karibisk land; det har sterke kulturelle og økonomiske bånd til andre karibiske nasjoner.
Surinam er det minste landet i Sør-Amerika som er selvstendig. Det ligger på Guyana-platen, og det høyeste punktet er Julianatop (286 meter over havet). Landet består i hovedsak av to deler: Den nordre delen er dyrket og de fleste menneskene i Surinam bor her. Den søndre delen består dels avsavanner og dels avtropisk regnskog.
Siden Surinam ligger nærekvator, er klimaet i landettropisk, og temperaturene varierer lite gjennom året. Det er to regntider, fra desember til starten av februar og fra slutten av april til midten av august.
Nordøst i landet finner man Professor Doctor Engineer W.J. van Blommestein Meer, en stor innsjø laget i 1964, ved at man bygde en demning.[trenger referanse]
Ifølge beregninger gjort av FN, hadde Surinam i 2018 en befolkning på 568 301 innbyggere.[2]Surinams befolkning var i 2018 fordelt på disse folkegruppene:[3]
indere 37 %
kreoler (europeisk-afrikanske) 30 %
javanesere 15 %
afrikanere 10 % (afrikanske slaver ble importert til Surinam på 1600-tallet og 1700-tallet, og flere av disse rømte inn i landet og dannet egne samfunn)
kinesere 2 % (på attenhundretallet emigrerte en del indere, javanesere og kinesere til Surinam)
Før europeerne kom til landet, bodde en rekkeurfolk i området, først og fremstarawakere ogcariber. Kysten av Surinam ble først sett av europeere i 1498 underChristofer Columbus ekspedisjon. I 1593 kom området offisielt under spansk herredømme, uten at Spania opprettet kolonier der. Fra og med 1616 ble en rekke nederlandske handelsstasjoner opprettet langs kysten. Kolonien Nederlandsk Guyana ble opprettet i 1667.Fra 1951 fikk kolonien stadig mer selvstyre, og 15. desember 1955 ble landet enautonom del av kongeriketNederlandene.Surinam ble selvstendig 25. november 1975.
Surinam er et demokrati som bygger på landetsforfatning fra 1987. Den lovgivende myndigheten kalles Nasjonalforsamlingen og har 51 medlemmer. Disse velges hvert femte år.
Nasjonalforsamlingen velger leder for den utøvende myndigheten, presidenten, ved at det velges en kandidat som har ⅔ flertall. Om nasjonalforsamlingen ikke kommer fram til en kandidat med slikt flertall, velges presidenten av Folkeforsamlingen – som i tillegg til Nasjonalforsamlingens 51 medlemmer består Folkeforsamlingen av 289 regionale representanter.
Surinam er et fullt og deltagende medlem iCARICOM (Karibisk fellesskap og fellesmarked).
Surinams økonomi domineres avbauksitt-industrien, som utgjør mer enn 15 prosent av landetsBNP og nesten 70 prosent av eksportinntektene. Den nest viktigste eksportvaren ersukker. Surinam har noe olje- og gullreserver. Omtrent en fjerdedel av Surinams befolkning jobber i jordbrukssektoren. Surinams økonomi er veldig avhengig av handel med andre land, spesielt Nederland, USA og de karibiske landene.
To steder i Surinam er med påUNESCOsverdensarvliste:Sentrale Surinams naturreservat ble oppført på lista i 2000 og består blant annet av 1,6 millioner hektar tropisk regnskog. I 2002 ble den gamle, indre bebyggelsen i hovedstaden Paramaribo oppført på lista.
![Sentrale Surinams naturreservat (2000)[4]](/mt/?noimg=&dark=on&url=https%3a%2f%2fno.wikipedia.org%2fwiki%2fFil%3aAmazon_jungle_from_above.jpg)
![Paramaribos gamleby (2002)[5]](/mt/?noimg=&dark=on&url=https%3a%2f%2fno.wikipedia.org%2fwiki%2fFil%3aHouses_at_Waterkant%2c_Paramaribo.JPG)
.svg)
