| Sun Quan Keiser og grunnlegger av Det østlige Wu | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. juli182 Zhejiang | ||
| Død | 21. mai252 (69 år gammel) Jiankang | ||
| Beskjeftigelse | Monark  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | 8 oppføringer | ||
| Far | Sun Jian[1] | ||
| Mor | Wu[1] | ||
| Søsken | Sun Sun Yi Sun Kuang Sun Ce Sun Lang | ||
| Barn | |||
| Nasjonalitet | Østre Wu | ||
| Gravlagt | Nanjing | ||
| Annet navn | Zhòngmóu | ||
| Regjeringstid | 229-252 | ||
Sun Quan (tradisjonell kinesisk 孫權;forenklet kinesisk: 孙权;pinyin:Sūn Quán;IPA: [su̯ən5 tɕʰu̯an35]; født5. juli182, død21. mai252), høflighetsnavnZhòngmóu (仲謀), formeltKeiser Da (den store) av (Østlige) Wu, varSun Jians sønn og grunnleggeren av riketØstlige Wu ide tre rikers tid ikinesisk historie. Han styrte fra222 til229 somWu Wang (konge/prins av Wu) og fra 229 til sin død som keiser av Wu-dynastiet.
I sin ungdom bodde Sun Quan i sin hjemprovins Fuchun, og etter sin fars død i190 i en rekke byer ved den nedre delen avYangzi-elva. Hans eldre bror,Sun Ce, opprettet enkrigsherrestat i regionen, bygd opp rundt hans egne tilhengere og en rekke lojale klanallianser. Da Sun Ce ble myrdet av tjenerne tilXu Gong, som Ce hadde drept i kamp flere år tidligere (i200), arvet den atten år gamle Sun Quan landene sørøst for Yangzi fra broren. Suns ledelse viste seg å være relativt stabil i disse tidlige årene. Sun Jian og Sun Ces eldste offiserer, somZhou Yu,Zhang Zhao,Zhang Hong ogCheng Pu forble lojale. Faktisk står det skrevet iBeretningen om de tre kongedømmer at Ce på sitt dødsleie skal ha minnet Sun Quan på at "i interne saker, rådspør Zhang Zhao, i eksterne saker, rådspør Zhou Yu." Dermed klarte Sun Quan med sine dyktige rådgivere å fortsette å bygge opp styrkene sine langs Yangzi gjennom 200-årene. Tidlig i207 vant styrkene hans til og med en komplett seier overHuang Zu, en militær leder underLiu Biao, som dominerte den sentrale Yangzi-regionen.
Vinter samme år sendte den nordlige krigsherrenCao Cao en hær på omtrent 200.000 mann sørover for å gjenforene Kina. Ved Sun Quans hoff dukket det opp to forskjellige fraksjoner som var uenige om hva de skulle gjøre med situasjonen. En var ledet av Zhang Zhao, og oppfordret Quan til å overgi seg, mens den andre, ledet av Zhou Yu og den yngre diplomatenLu Su, var imot overgivelse. Til slutt bestemte Sun Quan seg for å stå imot Cao Cao ved den midten av Yangzi, med sine overlegene elvestyrker. Ved å alliere med krigsherrenLiu Bei og ved å bruke Zhou Yu ogHuang Gais kombinerte strategier, beseiret de Cao i etavgjørende slag ved Chibi.
I220 overtok Caos sønnCao Pi tronen og erklærte segkeiser av Kina, og endte dermedHan-dynastiets nominelle styre. Først var Sun Quan nominelt Cao Weis vasall med tittelen prins av Wu, som Pi hadde opprettet for ham, men etter at Cao Pi forlangte at han skulle sende sin sønnSun Deng som et gissel til Cao Wei-hovedstadenLuoyang, nektet han, og i222 erklærte han seg selvstendig ved å skifte æranavn (til Huangwu). Det var ikke før i229 han erklærte seg keiser.
På grunn av sin ferdighet til å trekke viktige og hederlige menn til sin sak, klarte Sun Quan å gi fullmakt til dyktige personer. Dette styrket han ved at han fikk støtte fra folk flest og omga seg med dyktige generaler.
Sun Quan døde i252, 70 år gammel. Han hadde da styrt lenger enn de andre grunnleggerne av De tre rikene. Han ble etterfulgt som keiser over Østlige Wu av hans sønnSun Liang.
Viktigste kilde til Sun Quans liv erKrønikene om de tre riker avChen Shou (233–297), som tjenestegjorde under Shu Han frem til 263 og deretter var historiker forJin-dynastiet og sammenstilte de forskjellige staters annaler og flettet dem sammen med sine egne erfaringer og oppfatninger.
For Wei-dynastiets historie spiller ved siden av en rekke enkeltbiografier, familie- og regionalhistorier fremfor alt fire samtidige verker en viktig rolle: Den offisielleWu-boken, forfattet av regjeringsembedsmenn, de privateWu li ogWu lu, og dessutenJiangbiao zhuan, som ble sammenstilt kort etter 280. Sistnevnte verk ble langt senere bearbeidet avPei Songzhi (372–451) på bakgrunn av dokumenter fra det keiserlige arkiv.
Krønikene om de tre riker forteller historien fra feltherrenes perspektiv, slik at militære og politiske utviklinger står i forgrunnen mens de sosiale, kulturelle og religiøse forhold i høyden trekkes frem som politiske faktorer.
