Sumer var etoldtidsrike som lå mellom elveneTigris ogEufrat, midt i den såkalte «sivilisasjonens vugge», og er en av de eldste kulturene som er kjent. Selv om de tidligste historiske nedtegnelsene i regionen ikke går lenger tilbake enn til rundt 2500 f.Kr., har moderne historikere fastslått at Sumer først ble bosatt en gang mellom rundt 4500 og 4000 f.Kr. av et ikke-semittisk folk som muligens ikke snakketsumerisk språk (stedsnavn på byer, elver, basisord og lignende fungerer som bevis).[3] Dette første, førhistoriske folket er i dag kalt for «ureufratere» eller«ubaidere», og det er teoretisert at de har utviklet seg fraSamarrakulturen i nordlige Mesopotamia.[4][5][6][7] Dette urfolket var den første siviliserte eller kultiverte makten i Sumer. De drenerte myrene forjordbruk, utviklethandel, og etablerte industrier, inkludert veving, lærarbeid, metallarbeid, murerhåndverk, og keramikk.[8]
Den sumerske sivilisasjonen tok form iUrukperioden (3000-tallet f.Kr.), fortsatte inn iJemdat Nasr og de tidlige dynastiske periodene. Kulturen ble erobret avsemittisktalende konger fraDet akkadiske rike en gang rundt 2270 f.Kr. (kort kronologi). Innfødt sumersk styre oppsto på nytt medUrs tredje dynasti på 2000- til 1900-tallet f.Kr. og varte i om lag hundre år. Byene i Sumer var de første sivilisasjonene som praktiserte intensivt jordbruk året rundt, kanskje allerede fra rundt 5000 f.Kr. som viser tegn på bruk av grunnleggende jordbruksteknikker, inkludert omfattende kultivering av land i stor skala, monoavling,[9] organisertirrigasjon (vanning), og bruk av spesialisert arbeidskraft. Overskuddet av lagret mat skapt av denne økonomien førte til at befolkningen ble boende på et sted framfor å migrere etter avlingen og beitemarker. Det gjorde det også mulig å opprettholde en større befolkningstetthet. I Sumer ble det tidlig utviklet etskriftsystem, det begynte med en form for urskrift på midten av 3000-tallet f.Kr. og utviklet seg til et reelt skriftsystem på 2000-tallet f.Kr. (Jemdet Nasr-perioden).
Begrepet «sumerisk» er det vanlige navnet som er gitt til oldtidens ikkesemittiske innbyggere av sørlige Mesopotamia, «Sumer» av semittiskeakkadere. Sumerne refererte til seg somùĝ saĝ gíg-ga,fonetiskuŋ saŋ giga, den bokstavelige meningen var «det svarthodede folket».[10] Detakkadiske ordetShumer kan representere det geografiske navnet i dialekten, men fonetisk utvikling som førte til det akkadiske begrepetšumerû er usikker.[2][11]BibelskeSinear (hebraiske שִׁנְעָרŠin`ar),egyptiskeSngr oghettittiskeŠanhar(a) kan være vestlige varianter avShumer.[11]
På slutten av 3000-tallet f.Kr. var Sumer inndelt i rundt et dusin uavhengigebystater, som var delt av kanaler og grensesteiner. Hver av disse sentrert ved et tempel dedisert til en særskilt skytsgud eller gudinne av byen og hersket over av en form for presteguvernør,ensi, eller av en konge,lugal, som opprinnelige var knyttet til byens religiøse ritualer.
De fem «første» byene som er sagt å ha utøvdfør-dynastiske kongedømmer:
Bortsett fra Mari som ligger bortimot 330 km nordvest for Agade, men som er nevnt i den sumeriske kongelisten for å ha «utøvd kongedømme» i den tidlige dynastiske II-perioden, og Nagar, en utpost, er disse byene alle lokalisert innenfor sletten med avleiringer mellom Eufrat og Tigris, og sør forBagdad i hva som i dag erIraks provinserBabil,Diyala,Wasit,Dhi Qar,Basra,Muthanna ogAl-Qadisiyya.
Sumererne innvandret ca. 3500 f.kr. fra øst og grunnla blant annet byeneUr,Nippur,Lagasj ogKisj. På denne tiden var ikke sumererne organisert i ett enkelt rike, men som selvstendige bystater. Sumererne var dyktige handelsfolk og utviklet skriftspråk for bedre å kunne holde styr på handelen. Ettersom de ikke hadde noe felles forsvar var de sårbare mot erobrere utenfra, særlig ulikesemittiske stammer. En kort periode rundt år 2000 f.kr. var sumererne samlet i ett rike og klarte da å beseire nabolandeneElam ogAssyria. Riket falt raskt fra hverandre, og sumererne ble igjen sårbare. På 1700-tallet f.kr. gjordeHammurabi avBabylonia ende på de sumeriske rikene.
Tilgang på store vannkilder førte til at sumererne utviklet et overrislingsjordbruk som gav langt større avkastning enn det tidligere svibruket. Det la grunnlaget for en framveksten av byer og en langt større befolkning, og den første høykulturen oppstod. Sumer var preget av stor sosial klassedeling. På toppen stod de styrende prestekongene, deretter kom overklassen, bondebefolkningen og til slutt slavene. Den største byen i området hetUruk, som omkring 3300 f.Kr trolig hadde mellom 40 000 og 50 000 innbyggere, og ble regnet som en storby helt fram til 1600-tallet e.Kr. Sumererne lærte å organisere seg for å ta vare på livsviktige fellesinteresser som å bygge og vedlikeholde demninger, diker og kanaler. De utviklet også en egen militær forsvarsorganisasjon for å beskytte seg mot overfall og plyndring.
Sumerisk språk var et språk uten slektskap til noe annet kjent språk, og døde ut mens sumererne var på sitt mektigste, rundt 2000 f.kr. og ble erstattet avakkadisk. Sumererne kan ha vært de første som i det hele tatt oppfant et skriftspråk. Deres skriftsystem besto opprinnelig av billedtegn. Disse tegnene utviklet seg etterhvert tilkileskriften, som ble videreført av flere andre folk i området som benyttet det til å nedtegne andre språk.
Sumererne grunnlamatematikken oggeometrien. De utviklet ettallsystem med 60 somgrunntall. Fortsatt ersirkelen delt inn i 360 grader, en time er delt inn i 60 minutter og ett minutt i 60 sekunder. Sumererne delte også året inn i 12 måneder med 30 døgn, hvert på 2 ganger 12 timer, og en uke i 7 dager. Trolig var deres interesse forastrologi en av grunnene til at sumererne utvikletmatematikk oggeometri. De trodde at det var stjerner i ulike kombinasjoner som styrte fremtidige hendelser og menneskenes skjebne. De hadde detaljert beskrivelse av alle planetene i solsystemet sett utenfra og inn mot solen. Dermed varJorden den syvende, og ikke den tredje planeten isolsystemet. Sumererne sto i tillegg for en rekke andre viktige oppfinnelser. Omkring 4000 f.Kr tok de i bruk pottemakerhjulet, og utviklet en storleirgodsproduksjon. Oppfinnelsen avglasset skjedde trolig i forbindelse med leirgodsproduksjonen. Rotasjonsteknikken som de brukte til leirgodsproduksjon utviklet de videre til transportmiddel, og oppfinnelsen avhjulet og hjulkjerra kan ha skjedd omkring 3000 f.Kr. Sumererne var dessuten de første som heisteseil på båtene sine. Dette var revolusjonerende oppdagelser.
Sumererne trodde på mange guder og ånder. Det ser ut til at sumerernes ideer hadde innflytelse på utviklingen av denegyptiske teologien. De gudene som hadde sin opprinnelse i den sumeriskepantheon (gudeverden), er mer eller mindre de samme gudene som beskrives i senere sivilisasjoner somEgypt,Hellas,Romerriket. Disse var alle polyteistiske religioner, til forskjell fra monoteismen i for eksempel jødedom og kristendom.
Regnskapsammendrag av sølv for guvernøren skrevet isumeriskkileskrift på en leirtavle. Fra Shuruppak, Irak, ca. 2500 f.Kr..British Museum, London.
De sumeriske bystatene vokste fram til makt i løpet av de forhistoriske Ubaid- og Uruk-periodene. Skriftlig historie for Sumer går tilbake til 2600-tallet f.Kr. og før, men det historiske materialet forblir uklart fram til den tidlige dynastiske III-perioden, ca. 2200-tallet f.Kr., da en nå avkodet syllabisk (stavelsesdannende)skriftsystem ble utviklet, noe som har gjort det mulig for arkeologer å lese samtidige nedtegnelser og inskripsjoner. Klassiske Sumer avsluttes med framveksten avdet akkadiske rike rundt 2200-tallet f.Kr. Etter dengutiske periode er det en kort «sumerisk renessanse» på 2000-tallet f.Kr., brått avsluttet som følge av invasjonen til semittisktalendeamorittere på 1900-tallet f.Kr. Det amorittiskeisindynastiet varte fram til rundt 1700 f.Kr. daMesopotamia ble forent under babylonsk styre. Sumererne ble til sist absorbert inn i den akkadisk (assyrisk-babylonske) befolkningen.
De første bønder fraSamarra migrerte til Sumer, og bygget templer og bosetninger vedEridu.
Til tross for denne regionens betydning har den politiske ustabiliteten i dagensIrak ført til at antalletgenetiske studier av sumererne beskjedent, og generelt begrenset til analyser av klassiske markører. Det har blitt funnet atY-DNA haplogruppe J2 har sin opprinnelse i nordlige Mesopotamia (Assyria).[12][13] Sumerere var et ikke-semittisk folk som snakket etisolert språk, men et antall lingvister hevder å kunne spore etsubstratspråk innenfor sumerisk ettersom noen av navnene på Sumers større byer ikke er sumeriske, og således avsløre innflytelse fra tidligere bosetninger.[14] Imidlertid viser arkeologiske undersøkelser en åpenbar uforstyrret kulturell kontinuitet fra tiden av den tidligeUbaid-perioden (5300-4700 f.Kr.C-14) i bosetninger i sørligeMesopotamia. Det sumeriske folket som bosatte seg her kultiverte området for jordbruk som ble gjort fruktbart med mudder fra elveneTigris ogEufrat.
Det har blitt spekulert av en del arkeologer at de som snakket sumersk var bønder som beveget seg nedover fra nord etter å ha perfeksjonert irrigasjonjordbruket der. Merk at det er ikke oppnådd enighet blant forskerne om hva som er sumerernes opprinnelse. Keramikk fra Ubaid-perioden i sørlige Mesopotamia har blitt knyttet via overgangskeramikken i det arkeologiske funnstedetChoga Mami til keramikken fra kulturenSamarra (ca. 5700-4900 f.Kr. C-14) i nord hvor det først ble praktisert en primitiv form for irrigasjonjordbruk langs den midtre delen av Tigris og dens sideelver. Forbindelsen er mest åpenbar ved Tell Awayli (Oueilli,Oueili) i nærheten avLarsa, undersøkt av fransk arkeologer på 1980-tallet, hvor åtte nivåer avslørte keramikk fra før Ubaid-perioden som minnet om keramikken fra Samarra. Jordbruksfolk spredte seg nedover og inn sørlige Mesopotamia. Dette ble muliggjort gjennom utviklingen av en tempel-sentrert, sosial organisering for å mobilisere arbeidskraft, samt teknologi for å kontrollere vann og overrisling. På denne måten kunne de overleve og blomstre i et miljø som ellers var vanskelig.
Det har også vært foreslått en uavbrutt sammenheng fra de stedegnejegere og samlere, assosiert med funn av ansamlinger av tosidige steinredskaper som er funnet i de arabiske kyststrøkene. Sumererne selv hevdet slektskap med folket iDilmun, etparadisisk og myteomspunnet land, som trolig i dag er øyaBahrain iPersiabukten. ArkeologenJuris Zarins vedMissouri State University har foreslått at de kan ha vært det folket som levde i regionen ved enden av Persiabukten før den ble oversvømmet på slutten avistiden.[15][16]
En rekonstruksjon i British Museum av hodeplagg og halsbånd båret av kvinner i en del sumeriske graver.
I tidlig sumerisk periode (det vil si Uruk), antyder primitivepiktogrammer[17] at
Keramikk var i overflod, og formene på vaser, boller, og tallerkener var mangfoldige; det var særskilte krukker for honning, smør, olje og vin, som sannsynligvis er fra denne tiden, og en vaseform hadde en renne utstående fra dens side. En del av vasene hadde utstående føtter, og sto på et stativ med kryssende føtter; andre hadde flate bunner og ble plassert på kvadratiske eller rektangulære rammer av tre. Oljekrukker ble forseglet med leire, akkurat som ioldtidens Egypt. Vaser og tallerkener av stein ble gjort som en etterligning av de av leire, og kurver var vevd av halmstrå eller formet av lær.
En fjærkledt bekledning ble båret på hodet. Senger, stoler og krakker ble benyttet, med utskårne bein som etterlignet de til en okse. Det var ildsteder og ild-altere, og åpenbart også skorsteiner.
Kniver, bor, kiler og et instrument som synes å være en sag, mens spyd, pil og bue og kniver (men ikkesverd) ble benyttet i krig.
Tavler ble benyttet for å skrive på, og kobber, sølv og gull ble bearbeidet av metallarbeidere.Dolker ogdaggerter av metall med trehåndtak ble benyttet, og kobber ble hamret til plater mens halsbånd eller krager ble gjort av gull.
Tid ble regnet i måne-måneder.
Det er betydelig grunnlag for å tro at sumererne elsketmusikk, og det synes å ha vært en viktig del av det religiøse og sivile livet i Sumer. Musikkinstrumentet lyre var benyttet, blant annet avdekket i et kostbart dekorert utgave av enlyre i form av en okse.[18]
Inskripsjoner som beskriver reformene til kongUrukagina avLagasj (ca. 2300 f.Kr.) forteller at han forbød den tidligere skikken medpolyandri, hvor en kvinne hadde flere ektemenn, og ville heretter bli straffet medsteining.[19]
Selv omkvinner var beskyttet i henhold til sen sumerisk lov og kunne oppnå en høyere status i Sumer enn i andre, samtidige sivilisasjoner, var kulturen likevel mannsdominert.Ur-Nammus lover, den eldste lovsamling som hittil er oppdaget, er datert til Ur-III-perioden, den såkalte sumeriske renessanse, avslører et glimt av den sosiale strukturen i sen sumerisk lovverk. Underlu-gal, den store mann eller «kongen», tilhørte alle medlemmene av samfunnet til en av to grunnleggende samfunnslag: "Lu" eller fri person, og det motsatte,slavene hvor menn vararad og kvinnergeme. Sønnen til enlu ble kalt for endumu-nita inntil han ble gift. En kvinne,munus endret seg fra å være en datter,dumu-mi, til en hustru,dam, og om hun levde lengre enn sin ektemann, var hun en enke,numasu, som kunne gifte seg på nytt.
Den aller viktigste arkeologiske oppdagelsen i Sumer var det store antallet med leirtavler medkileskrift.Sumerisk skrift er det eldste eksempelet på et skriftsystem som finnes. Selv om det er et billedskrift blehieroglyfer benyttet først, og symboler ble senere lagt til for å representere stavelser. Stive halmstrå ble benyttet for å skrive på fuktig leire. En stor samling på over tusen tekster på sumerisk språk har overlevd fram til i dag. Disse består av personlig brev, forretningsbrev, oppskrifter, ordlister, lover, hymner, bønner, fortellinger, daglige nedtegnelser, og endog biblioteker fylt med leirtavler. Monumentale inskripsjoner og tekster på ulike objekter som statuer eller murstein var også vanlige. Mange tekster har overlevd i tallrike kopier ettersom de gjentatte ganger ble skrevet ned av skrivere under opplæring. Sumerisk fortsatte å være språket for religionen og loven i Mesopotamia lenge etter atsemittisktalende folk hadde blitt den regjerende klassen. Sumerisk språk er generelt ansett som et isolert språk i lingvistikken ettersom det ikke tilhører noen kjent språkfamilie;akkadisk tilhører derimot til den semittiske andelen av deafroasiatiske språkene. Det har vært mange mislykte forsøk på å knytte sumerisk til andre språkgrupper. Det er etagglutinerende språk; med andre ord blirmorfemer («enheter med mening»)[20] slått sammen for å skape ord, i motsetningen til analytiske språk hvor morfemer er lagt til andre for å lage setninger.
Å forstå sumeriske tekster i dag kan være problematisk, selv for eksperter. Mest vanskelig er de tidligste tekstene som i mange tilfeller ikke oppgir fullgrammatikalsk struktur av språket.
I løpet av 2000-tallet f.Kr. utviklet det seg en meget intim kulturell symbiose mellom sumererne ogakkaderne, noe som omfattet utstrakt tospråklighet.[21] Innflytelsen av sumerisk på akkadisk (og motsatt veg) er åpenbart på alle områder, fra lån av ord i stor skala, tilsyntaktiske,morfologiske ogfonologiske tilnærmelser.[21]Det har fått forskere til å referere til sumerisk og akkadisk på 2000-tallet f.Kr. som etspråkbunt (det vil si at språk som ikke er i slekt, men som har blitt mer like hverandre grunnet at utøverne er nære).[21]
Akkadisk kom uansett til gradvis å erstatte sumerisk som talespråk en gang rundt overgangen til 1000-tallet f.Kr.,[22] men sumerisk fortsatte å bli benyttet som et hellig, seremonielt, litterært og vitenskapelig språk iBabylonia ogAssyria, faktisk helt fram til 100-tallet e.Kr.
Det var ingen organisert gruppe av guder, men hver bystat hadde sin egen skytsgud, templer og prestekonger. Men, gudene var likevel ikke eksklusive for den enkelte by, men ble ofte anerkjent av andre byer. Sumererne var antagelig de første som skrev ned sitt trossystem, hvilket var inspirasjonen for det meste av den senere mesopotamiske mytologien, religionen ogastrologien.
Blant de gudene som sumererne høyaktet, var:
Anu som en fulltidsgud, tilsvarende til «himmelen», faktisk betyr ordetan på sumerisk «himmel», og hans dronningKi, betyr «jord».
Enki i sør ved tempelet iEridu. Enki var guden for velgjørenhet, hersker avferskvannet under jorden, en lege og velgjører for alle mennesker som i sumeriske myter var den man mente hadde gitt menneskene kunstartene og vitenskapene, industrien og sivilisasjonens skikker; den første lovboken ble betraktet som hans skapelse.
Enlil, herre over spøkelseslandet, i nord ved tempelet iNippur. Hans gave til menneskeheten var etter sigende trolldom og magiske besvergelser som både gode som onde ånder var nødt til å underkaste seg.
Inanna, guddommeliggjøringen av planetenVenus, stjernen om morgenen (østlige) og kvelden (vestlig), ved tempelet i Uruk (som hun delte med An).
Disse guddommene utgjorde kjernen av de sumeriske gudene, men det var hundrevis av mindre guddommer. De sumeriske gudene kunne således knyttes til ulike byer, og deres religiøse betydning vokste og minsket gjerne med disse byenes politiske makt. Det ble forestilt at gudene skapte mennesker ved å forme dem i leire med den hensikt at menneskene skulle tjene dem. Om templene og gudene styrte hver sin by var det for deres felles overlevelse og fordel — templene organiserte store prosjekter som krevde voldsom arbeidskraft som trengtes for overrislingsjordbruket. Borgerne hadde arbeidsplikt for templet som de bare kunne unngå ved å betale medsølv mot slutten av 2000-tallet f.Kr. Jordbrukssamfunnene med tempelet i midten viste seg å ha en sosial stabilitet som varte i fire årtusener.
Sumererne trodde at universet besto av flat disk omkranset av kuppel avtinn. Det sumeriskeetterlivet besto av en nedstigning til en dyster underverden som ble tilbrakt i all evighet i en elendig tilværelse som engidim, etspøkelse.[23]
Zigguratene, de sumeriske templene, besto av en forgård med en sentral dam for renselse. Tempelet i seg selv hadde et sentralt midtskip med sideskip langs begge sider. I sideskipene var det rom for prestene. Ved den ene enden sto det en podium og et bord av murstein for ofringer av husdyr og grønnsaker. Kornmagasiner og lagerhus sto vanligvis i nærheten av templene. Etter en tid begynte sumererne å bygge templene sin på toppene av kvadratiske konstruksjoner i flere lag, bygget som en rekke av stigende terrasser, som en kantetpyramide, noe som frambraktezigguratens stil.
En gang rundt 5000 f.Kr. hadde sumererne utviklet de grunnleggende jordbruksteknikkene som omfattet storstilt kultivering av landområder, monoavling (enkel avling år etter på samme jord framfor rotasjon med andre typer avlinger), organisert irrigasjon (vannrisling), og bruk av spesialisert arbeidskraft, særlig langs vannvegene og elvene som i dag er kjent somShatt al-Arab ved deltaet motPersiabukta. Matoverskuddet fremmet en økonomi hvor befolkningen kunne bli fastboende på et sted framfor å migrere etter avlingene og beiteområder. Det tillot også en langt større befolkningstetthet som igjen krevde spesialiserte arbeidsstyrker og omfattende arbeidsdeling. Behovet for å administrere denne organisering førte til utviklingen av et skriftsystem en gang rundt 3500 f.Kr.
Sumererne tilpasset seg et liv basert på jordbruk. I den tidlige sumeriske perioden (det vil si Uruk), antyder primitive piktogrammer at «Sauene, geitene, oksene og antagelig esler hadde blitt temmet, oksen ble benyttet som trekkdyr, mens esel primært ble benyttet til transport. De laget også klær og tepper av ull eller dyrehår. Ved siden av hus var det en inngjerdet hage plantet med trær og andre planter, mens hvete og antagelig andre kornsorter ble sådd på markene.Vippebrønner[24] var allerede benyttet i forbindelse med vanningen av åkrene. Planter ble også satt i potter eller vaser.»[17]
Sumererne praktiserte de samme vanningsteknikkene som ble benyttet ioldtidens Egypt.[25] Den amerikanske antropologenRobert McCormick Adams har sagt at utviklingen av irrigasjon er assosiert med urbanisering,[26] og at rundt 90 prosent av befolkningen levde i byene.
Sumerisk jordbruk var svært avhengig avirrigasjon. Vanningen var fulgt av bruk av vippebrønner,kanaler,vannløp,diker,demninger ogkunstig innsjøer. De hyppige og heftige oversvømmelsene fra Tigris og noe mindre fra Eurfra betydde at kanalene ofte trengte utbedringer og kontinuerlig fjerning av silt og slam, og markører og grensesteiner ble stadig utskiftet. Myndighetene krevde at folk jobbet på kanalene i hoveri (pliktarbeid), mens rike kunne betale seg fra det.
Etter flom-sesongen og vårjevndøgn, og vårfestivalenAkitu, eller nyttårsfestivalen, kunne bøndene oversvømme markene sine fra kanalene og deretter drenere vannet. Etterpå fikk de okser til å trampe i grunnen og drepe ugress. Så gikk de over markene med spisshakker før depløyde,harvet og raket grunnen tre ganger, og stampet den med hakker og rotøkser, før de sådde. Beklageligvis førte den høye fordampingsgraden til en gradvis økning avsaltinnholdet i jorden. Innen Ur III-perioden hadde bønnene gått over fra hvete til det mer salt-tolerante bygg som deres fremste avling.
Sumererne høstet i løpet av våren i grupper av tre personer med en skurmann, en binder og en bunter.[29] Bøndene kunne bruke treskevogner for å skille kornaksene fra stilkene og bruke treskesleder for frigjøre kornet. Deretter ble detkornet drøftet.
Sletten mellom Tigris-Eufrat manglet mineraler og trær. Sumariske strukturer ble gjort av flate, soltørkete murstein som ikke ble festet med mørtel eller sement. Bygninger av murstein forfalt og ble periodevis revet, ombygd eller bygd på nytt på det samme stedet. Den konstante ombyggingen førte til at byene langsomt steg og ble hevet opp over omgivelsene. De resulterte høydene, kjent somtells, er funnet over hele oldtidens Midtøsten og i den fruktbare halvmåne.
I henhold tilArchibald Sayce, britisk arkeolog og lingvist, antyder de primitive piktogrammene fra de tidlige sumererne (det vil si Uruk-tiden) at «stein var i knapphet, men allerede kappet inn i blokker og forseglinger. Murstein var det vanlige bygningsmaterialet, og med det ble byer, festninger, templer og hus bygget. Byene ble gitt tårn og sto på en menneskelagd høyde; husene hadde også en tårnlignende framtoning. Det hadde en dør som ble åpnet med hengsel, og som kunne bli låst med en form for nøkkel. Gatene i byene var brede, og synes å ha vært doble. Fundamentsteinene, eller egentlig murstein, i et hus var innviet av bestemte objekter som var lagt under dem.»[17]
De mest imponerende og berømte av de sumeriske bygningene var deres pyramidelignende plattformstruktur, ziguratene, som virket som templer. Det har vært spekulert om disse strukturene var grunnlaget forBabels tårn som er beskrevet i BibelensFørste Mosebok (kapittel 11). Zigguratenes design varierer fra enkle grunnmurer som det var plassert et tempel på, til matematisk kompliserte konstruksjoner som strakte seg flere etasjer med terrasser og som hadde et tempel plassert på toppen. Sumeriske sylindersegler har også avbildet hus bygget fra halmstrå ikke ulikt de som ble bygget av treskarabere i sørlige Irak fram til så nylig som 400 e.Kr. Sumererne utviklet også buehvelving, noe som gjorde det mulig for dem å utvikle en sterkere takform kalt for kuppel. De bygde dette ved å konstruere flere buer. Sumeriske templer og palasser gjorde bruk av mer avanserte materialer og teknikker som avstivninger, innskåringer, halvsøyler og leirnagler.
Sumererne utviklet et komplekst system avmetrologi (læren ommål ogvekt) ca. 4000 f.Kr. Det førte igjen til oppdagelser avaritmetikk,geometri, ogalgebra (bokstavregning). Fra 2600 f.Kr. og framover skrev sumerernemultiplikasjonstabeller på leirtavler og arbeidet med matematiske problemer som geometri ogdeling. De tidligste sporene fradet babylonske tallsystemet dateres også til denne perioden.[30] Perioden 2700–2300 f.Kr. så den første framtoningen avregnebrett, og en tabell av suksessive kolonner som avgrenset den suksessive orden av størrelser av deresseksagesimalsystem. Sumererne var de første som benyttet et tallsystem med stedsverdi. Det er også anekdotisk bevis på at sumererne kan ha benyttet en form forregnestav forastronomiske kalkulasjoner. De var de første som fant området i en triangel og volumet av en kube.[31]
Eposet omGilgamesj viser til handel med fjerntliggende land for varer som tømmer som var sjelden i Mesopotamia. I særdeleshet, seder fraLibanon var høyt verdsatt. Funn av harpiks i graven til dronningPuabi iUr, ble handlet så langt borte fra somMosambik, skjønt det var ikke direktehandel, men gikk over flere handelsledd.
Sumererne hadde slaver, men de var ikke en vesentlig del av økonomien. Slavekvinner arbeidet som vevere, møllere, og bærere.
Tidlig stridsvogner avbildet på en fane i Ur, 2600 f.Kr.Slagformasjon vist på et fragment av «Gribbenes stele».
De bort imot konstante krigene mellom de sumeriske bystatene i 2000 år bidro til å utvikle militærteknologien og teknikkene i Sumer til et høyt nivå. De første kriger som er nedtegnet var mellom Lagasj ogUmma i ca. 2525 f.Kr. på en stele kalt «Gribbenes stele».[33] Den viser kongen av Lagasj som leder en sumerisk hær bestående hovedsakelig av infanteri. Soldatene bærer spyd, har hjelmer av kobber og bærer skjold flettet med lær. Spydmennene er vist i noe som minner om hva som erfalanksformasjon, noe som krever trening og disiplin. Det indikerer at sumerernes hær kan ha bestått av profesjonelle soldater.
Sumerisk militære benyttet vogner trukket avesler. Disse tidligestridsvognene fungerte mindre effektivt i slag enn senere formgivning, og det har blitt foreslått at disse vognene ble først og fremst benyttet for transport, skjønt mannskapet er vist med stridsøkser og lanser. Sumeriske stridsvogner besto av en vogn med to eller fire hjul bemannet av et mannskap på to og trukket av fire esler. Stridsvognen besto av en vevd kurv og hjulene hadde et solid formgivning med tre stykker.
Byene i Sumer var omgitt av forsvarsmurer. Sumererne var engasjert i beleiringskrig mellom byene, men murene av murstein var i stand til å motstå en del fiender.
Det er bevis på bruk av kjøretøyer medhjul fra midten av 3000-tallet f.Kr., noe som synes å ha skjedde på samme tid i Mesopotamia, nordligeKaukasus (Maykopkulturen) ogSentral-Europa. Hjulene hadde innledningsvis samme form som en keramikers dreiehjul. Det nye konseptet første raskt til vogner med hjul ogmøller ogkverner med hjul. Sumerernes kileskriftsystem er det eldste som har blitt kodet (statusen til eldre inskripsjoner somVinča-symbolene og det enda eldreJiahu-symbolene er omdiskutert). Sumererne var blant de første astronomer, og de lagde stjernekart hvor sammensetninger ble plassert istjernebilder, mange som har blitt bevart idyrekretsen og ble også anerkjent avoldtidens grekere.[34] De var også oppmerksomme på de femplanetene som er synlige for det nakne øyne.[35]
De oppfant og utvikletaritmetikk (regning) ved å benytte flere ulike tallsystemer, inkludert en blanding avradikssystem med vekslende basert på base 10 og base 6. Detteseksagesimalsystemet ble standard nummersystem i Sumer og Babylonia. De synes også å ha utviklet militære formasjoner og introdusert den grunnleggende fordelingen mellominfanteri,kavaleri og bueskyttere. De utviklet den første kjente lovbestemte juridiske og administrative systemer, komplett med rettssal,fengsel, og offisielle nedtegnelser som oppbevart hos myndighetene. De første virkelige bystatene oppsto i Sumer, dog omtrentlig samtidig med tilsvarende enheter i hva som i dag erSyria,Libanon, ogIsrael. Flere århundrer etter oppfinnelsen avkileskriften ble bruken av skrift utvidet hinsides kun sertifikater med gjeld og betaling, og inventarlister. For hva som synes å være for første gang en rundt 2600 f.Kr. ble skrift benyttet for beskjeder ogbrev, og til å skrive nedhistorie,legender,matematikk og astronomiske nedtegnelser, og andre beskjeftigelser. Sammen med spredning av bruken av skriftsystem, oppsto de første formelleskoler som ble etablert vanligvis under beskyttelse av bystatens tempel.
Til sist, sumererne var også foregangsmenn i bruken av omfattende jordbruk og irrigasjon, noe som skaffet et matoverskudd som tillot andre og mer spesialiserte sysler.Emmerhvete,hvete,bygg, sauer og kveg var blant de fremste artene som ble kultivert for første gang i stor skala.
^ki-en-ĝir15 betyr «innfødt, lokal», i en del sammenhenger også «edel», jf.ĝir (native). Bokstavelig «landet til de innfødte (lokale, edle) herrer». Stiebing (1994) har «Land of the Lords of Brightness», altså «Landet til skinnende herrene», se William Stiebing:Ancient Near Eastern History and Culture. Postgate (1994) taren og bytter medemn, «språk», og oversetter det til «Land of the Sumerian tongue», «Landet til sumersk språk», jf. John Nicholas Postgate (1994):Early Mesopotamia: Society and Economy at the Dawn of History. Routledge. Postgate mener det er sannsynlig ateme, «tunge», bleen, «herre», gjennom konsonanttilpasning.
^N. Al-Zahery et al (2003): «Y-chromosome and mtDNA polymorphisms in Iraq, a crossroad of the early human dispersal and of post-Neolithic migrations» i:Molecular Phylogenetics and Evolution
^Feldman, Marian H. (2006):Diplomacy by design: Luxury arts and an «international style» in the ancient Near East, 1400-1200 BCE, University of Chicago Press, ss. 120-121
^Fragmentene av «Gribbenes stele» ble funnet ved Tello (oldtidensGirsu i Lagasj) i hva som i dag er sørligeIrak på slutten av 1800-tallet og er i dag utstilt iLouvre.
Ascalone, Enrico (2007):Mesopotamia: Assyrians, Sumerians, Babylonians (Dictionaries of Civilizations; 1). Berkeley: University of California Press.ISBN 0-520-25266-7 (paperback).
Bottéro, Jean, André Finet, Bertrand Lafont, & George Roux (2001):Everyday Life in Ancient Mesopotamia. Edingurgh: Edinburgh University Press, Baltimore: Johns Hopkins University Press.
Crawford, Harriet E. W. (2004):Sumer and the Sumerians. Cambridge: Cambridge University Press.
Leick, Gwendolyn (2002):Mesopotamia: Invention of the City. London and New York: Penguin.
Lloyd, Seton (1978):The Archaeology of Mesopotamia: From the Old Stone Age to the Persian Conquest. London: Thames and Hudson.
Nemet-Nejat, Karen Rhea (1998):Daily Life in Ancient Mesopotamia. London and Westport, Conn.: Greenwood Press.
.svg)
