Kildeløs: Denne artikkelen manglerkildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige åverifisere. Kildeløst materiale kan blifjernet.
Sultan (arabisk: سلطان) er enmuslimsk tittel, med mange historiske betydninger. Opprinnelig var det et arabisk ord med betydning: styrke, autoritet eller lederskap. Som tittel ble det senere brukt av visse islamske ledere som krevde fullsuverenitet uten å kreve tittelenkalif. Deretter utviklet det andre betydninger i visse sammenhenger. Den faktiske bruken av tittelen var mye mer utbredt før, og det finnes kun et fåtall sultanater igjen.
Tittelen bærer med seg stor religiøs autoritet og moralsk styrke, da regentens rolle var definert iQur'an. Sultanen var dog ingen religiøs lærer eller lærd. IDet bysantinske riket og de tradisjonelle kretser rundt denøst ortodoks kristendom, var det en lignende sammenslåing av stat og kirke som ble kaltCæsaropapisme. Den siste ikke-muslimske leder med sammenlignbar autoritet varNikolaj II av Russland, den sisteTsar av Russland.
Den første som tok tittelen «sultan» var Mahmud av Ghazni (regjerte fra998 –1030 over tyrkerne). Senere ble tittelen brukt av regentene avSeljuk,Det osmanske imperiet,Ayyubid ogMamluk som regjerte iEgypt. Den spirituelle faktoren av tittelen kan bekreftes med det faktum at det var skyggekalifatet iEgypt som tilkjenteMurad I (den tredje hersker av Det osmanske imperiet) tittelen sultan i1383. Herskerne før ham i Det osmanske imperiet bar tittelenbey.
I senere tider ble tittelen brukt av mindre herskere kun som «stilistisk», som for eksempel de tidlig lederne av nåværende kongelige ledere avMarokko. I dag er det bare sultanen avOman, sultanen avBrunei, og noen titulære ledere i det sørligeFilippinene ogMalaysia som bruker tittelen. Hans herredømme kallessultanat. En vestlig feminin form, sultana eller sultanah blir brukt til å beskrive konene til sultanene.
Dette var tittelen som ble brukt av islamske monarker av Oman-huset. Det er allment omtalt som ett sultanat. Dette gjaldt begge deres områder:
Oman på den sørlige kysten av Den arabiske halvøy, ett uavhengig sultanat siden1784 før de mistet makten midlertidig i1786. Formelt var sultanen leder igjen i1861.
Sultan avZanzibar todelt (fra Omani-dynastiet) sidende facto-separasjonen fra Oman i1806. Den siste tok sultanstyre i1861 under den formelle separasjonen etter britiske varsler. Siden1964 har de vært i union med den tanganyikanske delen avTanzania.
Dette var en alternativ innfødt stil (tilsynelatende kommer ordet framalik som betyr konge på arabisk) av sultanene av Kilwa Kisiwani i Tanganyika som i dag er del avTanzania.
I Det osmanske dynasti systemet hadde de mannlige etterkommerne avPadishah en lignende tilværelse som sultan, så denne normalt monarkiske tittelen ble brukt som en vestlig prinselignende tittel:Daulatlu NajabatluShahzada Sultan (gitt navn) Hazretleri Effendi. For den direkte arvtager var tittelen:Daulatlu NajabatluVali Ahad-i-Sultanat' (gitt navn)Effendi Hazlatlari. Direkte oversatt: Kronprinsen av sultanatet.
Sønnene av keiserlige prinsesser, var ekskludert som etterfølgere i Det osmanske imperiet og fikk tittelenSultanzada (gitt navn)Bey-Effendi.
I enkelte muslimske stater, Sultan tittelen var også en aristokratisk tittel.
