Stumpbiller (Histeridae) er en ganske artsrik gruppe avbiller. De varierer veldig i form, men de fleste kan kjennes på kølleformede antenner kombinert med dekkvinger som ikke når helt til bakkroppsspissen, og fremoverrettede kjever. Stumpbillene er rovdyr som særlig er knyttet til råtnende materiale av ulike slag, der de lever av andre insekter, særliglarver. Mange arter lever imaurtuer, såkaltemyrmekofiler.
Små til middelsstore (1–25 mm), som oftest blankebiller. Kroppsformen varierer fra bredt oval til langstrakt, og fra nesten kulerund til ganske flat.Hodet kan trekkes tilbake inn under brystskjoldet.Antennene er 11-leddete, det første leddet er ganske langt og antennene er knebøyde mellom det første leddet og resten. De tre ytterste leddene danner en kraftig kølle. Kjevene (mandiblene) er vanligvis fremoverrettede, og kan bli ganske lange.Brystskjoldet (pronotum) er vanligvis bredere enn langt, men det finnes også arter med et langsmalt pronotum. Det er gjerne tett punktert og blankt. Mange arter har en dyp fure på hver side av brystskjoldet.Dekkvingene er tvert avskåret bakerst, og vanligvis er de to bakerste bakkroppsleddene udekket. Det bakerste av bakkroppsleddene,pygidiet, er stort og oftest tett punktert. Hos mange arter er dekkvingenes punktstriper avbrutt i midten nær midtlinjen, slik at det dannes et speilblankt parti midt på oversiden.Beina er korte og kraftige, leggene (tibiae) er vanligvis mer eller mindre avflatet, med pigger eller tenner på utsiden. Beina kan foldes tett inntil kroppen slik at billens overflate blir helt slett. Da billene også er svært harde, gjør dette dem temmelig uangripelige, noe som særlig er nyttig for de artene som lever omgitt av aggressivemaur i maurtuer.
Larvene er langstrakte med et firkantet hode og korte bein.
Stumpbillene kan finnes i mange ulikehabitater, men de fleste er på en eller annen måte knyttet til råtnende dyre- eller plantemateriale. De errovdyr som lever av andreinsekter, for eksempel fluelarver eller billelarver. Mange arter finnes påmøkk elleråtsel. Den lille artenCarcinops pumilio er meget vanlig i hønsehus, der den er å regne som et nyttedyr fordi den spiser fluelarver og bidrar til å holde fluebestandene nede. Andre arter, som gjerne er flate på form, lever under barken på døde trær. En del arter har spesialisert seg påbarkbiller. Disse er tynne og sylindriske slik at de kan komme til i barkbillenes ganger. Noen arter er knyttet til reir avgnagere ellerfugler. Ganske mange arter lever i kolonier avsosiale insekter, særligmaurtuer. Insekter som er knyttet til maur kallesmyrmekofiler.
UnderfamilienNiponiinae – 22 arter, i Øst-Asia ogAustralia. Lange og slanke, lever ibarkbilleganger. Blir av og til regnet som en egen familie,Niponiidae.
.jpg)
.jpg)
_(3232044984).jpg)
_(3231198339).jpg)
.jpg)
