Stue er etoppholdsrom i et størrebolighus.
Påherregårder og blant velståendeborgere ibyene ble det oppførtvåningshus som kunne være langt større enn vanlig på landsbygda, og som kunne avvike betydelig fra lokalbyggeskikk, ofte påvirket av forbilder i utlandet. I slike miljøer ble det etter hvert innført mer differensierte husplaner med separate rom for mange formål. Det ble tidlig utskilt egnekjøkken, og senere kom ogsåspisestuer ogsoverom. Mange rom fikk sammensatte betegnelser med -stue eller -kammer som siste ledd, for eksempelammestue ogfruerstue.
Hustypene i øvre samfunnsskikt påvirket også folkelige byggeskikker i by og bygd, og i løpet av 1800-årene ble det også på bygdene vanlig å bygge større hus med differensierte planer. Mange funksjoner ble da flyttet ut av stuerommet som tidligere hadde vært «allrom» for opphold, matlagning, måltider, hvile, sosialt samvær og søvn.
I borgerlige miljøer ble stuerommene ytterligere differensiert etter formål, og i fornemme hus eller leiligheter kunne det finnes mange stuer på rad, med navn somspisestue,dagligstue,hagestue ogherreværelse ellerrøkeværelse. Det viktigste oppholdsrommet kunne bli kaltsalong, et navn som fremdeles er mye brukt, ikke minst som betegnelse på det settet av møbler som er vanlig i stuer.
Stuen er i dag et rom i nesten alle hus, og den er blitt husets samlingsted hvor sosiale aktiviteter foregår. I økende grad blir funksjoner som i nær fortid hørte til i egne rom nå lagt til stuen, som av og til kalles «allrom» med et ord lånt frasvensk. Særlig i mindre leiligheter i byene blir kjøkken og spiseplass integrert i stuerommet.
I hus og leiligheter med god plass kan det fortsatt finnes mange typer stuer:
Navnene henger sammen med disse stuetypenes funksjon. For eksempel dominerer TV-apparatet i TV-stuen osv. Imidlertid har ikke alle bygninger areal nok til mange typer, og mange må greie seg med én stue.
