Strebepilar er en type utvendig struktur som ble oppført vedgotiske kirkebygninger for å unngå de gjennomgående tunge murene veltet utover, således å forsterke muren utenfor for mottrykk innenfor.[1] Den er en del av en yttervegg og stikker synlig ut fra denne. En strebepilar kan også være frittstående ut fra bygningen, om den da står under enstrebebue som støtter opp mot en vegg.
På toppen kan det også sitte enfial, det vil si et lite, slankt tårn, brukt som dekorativt element i gotisk bygningsstil,[2] især som krone på strebepilar, og som fungerer som en vektkomponent hvor de vertikale kreftene fra fialen leder skråkreftene fra strebebuen på en måte hvor den stabiliserer konstruksjonen. Ved belastningen på murveggene ble avlastet med strebepilarer var det mulig å bryte gjennom de mellomliggende veggpartiene med høye og brede vinduer.
Betegnelsen «strebepilar»[3] er sammensatt av strebe (fratyskstreben, opprinnelig betydning «være stiv, rage opp; stritte imot»)[4] + pilar (norrøntpilárr, «stolpe, søyle», viamiddelalderlatinpilare).[5] Det tilsvarende engelske begrepet er buttress.[6]